Veteranbåtmiljø i Kvinnherad
I augustutgaven av Skipsrevyen var der en artikkel fra Herøy Kommune på Sunnmøre, der de kan skryte av å ha 1300 års sammenhengende skipshistorie, noe som de mener er unikt i norsk sammenheng. I Høylandsbygd i Kvinnherad tar de utfordringen på ”strak arm”, og er ikke det minste imponert, selv om de synes det er hyggelig og positivt at folk er opptatt av å ta vare på kyst og båtbyggerkulturen. Men som en av de aktive i veteranbåtmiljøet i Høylandsbygd sier: ”Mange mener at en båt på 1300 år er ganske gammel, men her hos oss regnes ikke en slik båt for å være stort mer enn i konfirmasjonsalderen. Vi må nok plusse på 500 år om den skal være skikkelig gammel”.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Halsnøybåten
Under grøfting av en myr i Toftevåg på Halsnøy i 1896, ble der funnet rester av en båt nede i gjørmen. Det ble funnet spant, båtbord, keiper etc, til en båt av størrelse som en færing. Funnet ble brakt til Bergen Museum, og ved hjelp av radiologisk datering er funnet senere aldersbestemt til perioden 100-300 e.kr
Egentlig er dette båtfunnet enestående. Det er den eldste robåten som er funnet i Europa, men det som gjør den så spesiell er byggeteknikken. Båten er ikke klinket eller naglet sammen, men de tynne og fint tiløksede båtbordene er sydd sammen, og også festet til spantene med snorer av lindebast. Mellom bordgangene er det benyttet strimler av ulltøy innsatt med tjære som tetningsmateriale. I hullene som er borret gjennom bordgangene i forbindelse med ”syingen” er det benyttet en blanding av tjære og talg som tetning. Når vi ser denne byggeteknikken, får plutselig begrepet ”båtsøm” en ny dimensjon. Primus motor i veteranmiljøet, Johannes Eide, har i samarbeid med båtbygger Knut Sørnes og flere andre gode hjelpere bygget en kopi av Halsnøybåten, og det har blitt et flott byggverk. Og, ikke minst, den er tett, utrolig lettrodd og en god sjøbåt. De kunne bygge båter i Kvinnherad for 1800 år siden også.
Byggemåte er klink under vannlinjen og kravell over. Båten hadde i mange år en omflakkende tilværelse og har også tilbrakt en tid på ”havets bunn”, men ble hevet og reparert. Båten er nå eid av interesseforeningen ”Oline”.
For sitt store samfunnsengasjement er Johannes Eide slått til Ridder av 1. Klasse av St. Olavs Orden.
