Sølvtrans AS i Ålesund med ambisiøst kontraheringsprogram:
– Vi er verdens største på transport av levende laks, og den beste på kvalitet, sier administrerende direktør Ole-Peter Brandal i Sølvtrans AS i Ålesund til SKIPSREVYEN. Det fosser formelig rundt baugen på rederiet, som seilte inn fra det store ukjente i 1991, og temmelig raskt etablerte seg som en sentral aktør i sitt segment, med brønnbåter i Norge, Chile og Skottland.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Tekst og foto: Nils Erik Langva
Gründeren Roger Halsebakk er fremdeles største aksjonær, men etter hvert har andre investorer kommet inn og i dag inneholder aksjonærlisten kjente bransjenavn og -selskaper, men også andre som kan tilføre så vel kapital som kompetanse på ulike områder.
– Til høsten får vi vår 14. og 15. brønnbåt, og disse fører rederiet et langt stykke fremover på flere områder, forsikrer Ole-Peter Brandal.
ISO godkjenning
Sølvtrans har allerede lagt ned store ressurser i å bli godkjent etter ISO 9001- og 14001-standarden, påpeker han:
– Vi mener dermed at organisasjonen allerede er siktet inn mot høyest mulig kvalitet på tjenesten vi leverer, og på fisken vi frakter. Vi fikk levert to nybygg sist høst. Begge disse går på lange kontrakter i Norge. I tillegg kjøpte vi Frøyfisk AS med fire fartøyer, hvorav ett er i Chile og tre i Norge.
Inneværende investeringsprogram startet i 2006. Det er på ca. 900 millioner kroner og inkluderer to nybygg i år og ett i 2009, og har gjort oss til det største brønnbåtrederiet i verden.
De første brønnbåtene kan ikke sammenliknes med den typen som seiler nå, eller de som planlegges. – Vi ser klart at både lakseprodusentene, opinion og politikere kommer til å stille helt andre krav til rederienes evne til å møte nye miljøkrav, sier Brandal.
I forkant
– Vårt byggeprogram tar ikke bare sikte på å møte disse kravene, men å ligge i forkant og på den måten nærmest være en premissleverandør for den fremtidige utviklingen i bransjen. Vi er nemlig helt enige i at kravene skjerpes, i betydelig grad. Vi kan for eksempel ikke leve med at urenset slaktevann, eller det som blir brukt under transport, spyles ubehandlet eller urenset på sjøen. Miljøet tåler ikke belastningen, og vi lager ris til egen bak på både lang og faktisk også kort sikt med ubevisste holdninger på dette området.
– Storartede viljeerklæringer om miljø blekner noen ganger når investeringsbudsjettet skal settes opp?
– Kostnadene kan fortone seg store. Men kravene kommer, og den som er seriøs og tidlig ute vil nok etter hvert ha muligheter til å hente økonomisk gevinst, og samtidig kanskje legge seg en hestelengde foran konkurrentene.
La meg ta Skottland som eksempel, der vi allerede er tung inne. Myndighetene setter strenge krav til miljø og dyrevelferd. Dette er drevet av en aktiv miljølobby, med opinionen i ryggen, og avvik fra standarden blir slått ned på. Jeg tror utviklingen går i samme retning i Norge også.
Nybyggene illustrerer på ren størrelse utviklingen for rederiet og bransjen. Mens den første båten som ble satt i trafikk hadde en tankkapasitet på 337 kubikk, har den nye ”Ronja Harvester” en kapasitet på vel 1900 kubikk. Veksten i selskapet ble initiert av sykdomsutbrudd i Skottland i 1998, da Ila viruset, som forårsaker infeksiøs lakseanemi, slo til. Myndighetene var umiddelbart ute med skjerpede krav i hele verdikjeden og gründeren, Roger Halsebakk, så da mulighetene som åpnet seg for transport med brønnbåter, – og satset!
