Slipper verden opp for olje?
En artikkel i The Economist setter søkelyset på om det vil være nok olje tilgjengelig fremover og siterer blant annet sjef for Royal Dutch Shell som mener at debatten har skiftet i løpet av de to siste årene fra “har vi råd til olje” til “er det olje der?”.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
For over hundre år siden, i 1894, ble det første kappløpet for kjøretøyer uten hester arrangert, og det dekket en distanse på 125 km fra Paris til Rouen. Forskjellige typer brennstoff ble anvendt, fra damp til elektrisitet til komprimert luft. Vinneren ble, overraskende på den tiden, en bil som ble drevet et en merkelig ny form for drivstoff, som tidligere var blitt anvendt til belysning som substitutt for hvalolje, nemlig bensin utvunnet av olje. Til tross for seieren, så ikke fremtiden umiddelbart lys ut på den tiden for bensin. Men det skulle som kjent forandre seg.
The Empty Tank
Nye bøker finner veien til markedet som “Out of Gas”, “The Coming Economic Collapse”, “How You Can Thrive When Oil Costs $200 per barrel” og “The Empty Tank”. Oljeselskapene som alltid har avvist argumentet om at det ikke er nok olje, er i ferd med å snu, og det vises til Chevrons reklamekampanje: “It took us 125 years to use the first trillion barrels of oil. We’ll use the next trillion in 30”.
Det som imidlertid er saken, ifølge The Economist, er ikke spørsmålet om når konvensjonell oljeproduksjon er på toppen, men heller om der er nok brennstoff tilgjengelig til overkommelig pris av hvilken som helst type energi som vil sørge for at samfunnet holder seg i drift med de biler, busser og fly som moderne samfunn krever. Og her kommer så det som kalles grønnere fossile energiprodukter inn i bildet.
Det betyr utvikling og fremstilling av nye produkter som blandes inn i bensin eller diesel, og dermed forlenges oljens levetid.
Dette betyr et skifte fra det å finne nye oljekilder til en produksjonsprosess som bringer inn andre selskaper enn de typiske oljefirmaene. Her kan det til og med komme gjennombrudd som gjør at olje helt kan erstattes, hevdes det av noen.
The end is nigh
Avisen navngir en geolog, irske Colin Campbell, som siden 1990 har hevdet at toppen på oljeproduksjonen var nær. En annen geolog, en amerikaner, har ment at toppen ble nådd i fjor. I dag vet man at ingen av dem hadde rett.
Cambridge Energy Research Associates (CERA) har studert i detalj alle oljeprosjektene som det nå arbeides med verden over. Konklusjonen er at verdens produksjonskapasitet kan komme til å øke med så mye som 15 mbd frem til 2010, og det til tross for høyere utvinningsutgifter. Økningen tilsvarer 18% av dagens produksjon. Og siden alle disse prosjektene er budsjettert og under utvikling, er det bare politikk og kriger som kan stoppe dem.
Men CERA klarer ikke overbevise alle, og det blir henvist til problematikken med opprettholdelse av reservene som det har vært mye debatt om de siste årene. En ekspert hevder at verden nå lever av gevinsten fra et lotteri som ble vunnet for 30 år siden.
De som mener at det er nok olje, har motargumentet klart: selv om oljeselskapene ikke slipper til i steder som Russland og forskjellig Opec land, og selv om Alaska og Nordsjøen har nådd toppen, er det det globale bildet som teller, og ikke hvilket oljeselskap som står for fremdriften.
De får støtte fra U.S. Geological Survey som i en studie har konkludert at verden har rundt 3 billioner fat med utvinnbar konvensjonell olje, og av det er det bare en tredjedel som har vært produsert. Dermed flyttes den globale “peak” frem til 2025 etter deres mening.
Og hvis man tar med ukonvensjonelle hydrokarboner som tjæresand og shale oil (skiferolje), vil ressursene øke dramatisk.
Ikke flere Ghawars
Det er imidlertid lite sannsynlig at det vil bli oppdaget super-gigantfelt som Ghawar i Saudi-Arabia som alene produserer 5 mbd. Men mange trøster seg med teknologiens mange fremskritt som gjør det mulig å øke utnyttelsesgraden av reservoirene. Og oljeutvinning vil fremover skje i nye områder, som arktiske strøk, samtidig som man kan bore stadig dypere.
Tvilernes viktigste argument er at områdene i Midt-Østen er overvurdert. Det gjelder både Saudi Arabia og Kuwait. Petroleum Intelligence Weekly skrev nylig at ifølge regjeringsdokumenter har egentlig Kuwait bare halvparten av de reservene som lander offisielt hevder at det har (offiselt 100 milliarder fat i reserver mot Saudi Arabias 260 milliarder fat). Men selv om dette skulle være riktig, har Kuwait likevel 50 år igjen med dagens produksjon. I Saudi Arabias tilfelle tror imidlertid ekspertene at landets tall er riktige, og kanskje til og med beskjedne.
Saudis oljeminister poengterer at det er et uutforsket område på størrelse med California som ligger på grensen til Irak, og som kan tilføre nye 200 milliarder fat. Dette
Vi har i tidligere artikler nevnt de store Gas-to-liquids prosjektene i Qatar som er underveis der ett felt faktisk kanskje kan måle seg med Ghawar målt i energi-innholdet. Flere andre land, deriblant Nigeria, forfølger også GTL-linjen. Og siden reservene av gass er større enn olje, er dette en fornuftig utvikling.
Den høye oljeprisen har utvilsomt ført utviklingen av alternative energikilder et langt sprang frem i tid. Mange tror at flere av alternativene vil bli stadig mer økonomiske, og det eneste som kan stoppe denne utviklingen, er hvis prisen skulle kollapse slik den gjorde i 1998 og før det igjen midt på 1980-tallet.
Og hvis ExxonMobil vet hva de snakker om, er altså oljeproduksjons peak’en fortsatt flere tiår frem i tid.
