Skattekåthetens prinsesse

Med sin beslutning om å innkreve utsatt skatt fra rederibedriftene, straffer regjeringen de selskapene som valgte å være lojale til rederiskattesystemet av ’96 – og bli værende i Norge. Rederiene så sin inntreden i ordningen som en ”samfunnskontrakt”. Fra næringens side påpekes det at det ikke lå i kortene at det senere skulle utlignes skatt av disse pengene. Resonnementet er gjennomført også i selskapenes regnskaper ved at dette er tatt for å være ubeskattet egenkapital og ikke skattegjeld, disposisjoner som er godkjent av Kredittilsynet siden 1996.
Vi tror at Kristin Halvorsen hadde et markeringsbehov i innspurten av kommunevalgkampen. Hun visste at valget ville bli en gedigen nedtur. – Vi setter de rike rederne i en skatteskvis. Det vil være symbolsaken vi kan høste noen ekstra stemmer på. Så banal frykter vi at hennes strategi var.
Rederiene gikk til motangrep. De gikk høyt på banen, truet med utflagging (hva som enn måtte menes med det?), reduserte investeringsprogram og forvitring av hele det maritime kluster. På den annen side av bordet (virkeligheten) satt de som hevdet at ”klyngeeffekten” er oppskrytt og overdreven. Seil ut, seil ut! Steile fronter, med andre ord.
At SV-damen her fant seg en fanesak i tråd med partiets program, er utvilsomt. Men noen uttelling i stemmeurnene ved kommunevalget gav det jo ikke. Men det politiske spillet var lagt, sufflert av Hekki Holmås som målbar SVs infame argumentasjon. Tilsvarende lavmål presterer Aps medlem i Finanskomitée, Marianne Agdestein; – flytt da vel, Wilhelmsen! når han lufter sin frustrasjon. Uavhengig av rett eller galt, en slik debattform er historieløs, forenklet og plump.
For vår del er vi betenkt over regjeringskollegiets vilje til å ”svelge kameler” for å bli sittende på sine taburetter. Vi hadde nemlig forventet at både AP og SV ville spilt på lag med den samlede maritime næring, distriktsvennlige som de skal være, og sett betydningen rederiene har som motor i det maritime kluster. Men den gang ei.
Vi er imidlertid ikke imponert over redernes valg av strategi heller: Å true med jussen, tror vi ikke er en farbar vei. Det vil bare skape større avstand mellom partene – og deler av næringen lever tross alt godt av politikernes gunst. Nok et moment som taler mot rettslig å prøve lovligheten av skatteforslaget, er det tidsforløp man i så fall legger opp til. Næringen vil da over år måtte leve med en betydelig usikkerhet også mht. overgangsordninger inntil tvisten er endelig avgjort. Dét kan regjeringen leve med, ikke rederiene.
En smule naivt er det imidlertid å forholde seg til en ”samfunnskontrakt” som en evigvarende sannhet. At et politisk vedtak kun har gyldighet til nytt vedtak fattes, er ingen sannhet med modifikasjoner. Det denne tankerekken avføder, er dessverre uforutsigbarhet. Men slik er virkelighetens verden....
Det som rederne bør utfordre, er ”rimeligheten” i regjeringens forslag: Kanskje rederiene rett og slett bør ta tyrene ved hornene: Snu om på kortene i spillet og arbeide for at to tredjedeler avsettes til miljøtiltak, én tredjedel innbetales over ti år.
Rederiene vinner kontrakter på sin miljøsatsing. Dét illustreres f.eks. av offshore operatørselskapenes iver etter å slutte ”grønne” skip. Et faktum som igjen gir grobunn for teknologiutvikling i samspillet mellom operatør, rederi, designer og leverandør – altså nok et eksempel på at klyngeeffekten fungerer.
Et nytt skatteregime er bebudet, i tråd med næringens ønsker. Men etter bl.a. Hydro-håndteringen, og nå ”skattesaken”, – kan vi stole på at det er varighet over det nye regimet? Vi tror ikke det. Til det er norsk skipsfarts- og industripolitikk altfor lemfeldig behandlet over tiår. I politikernes behandling av norsk maritim virksomhet, er det en reell fare for at ”barnet blir skyllet ut med bade vannet”. Det er ikke politisk grobunn for forutsigbarhet. Vi tror at den generelle velstandsutvikling, og overgangen fra et industrisamfunn til et kaffelatte-liv, har gitt politikerne mindre fokus på teknologiutvikling og bygging av arbeidsplasser innen internasjonalt konkurranseutsatte næringer.