Sjømaktseminar 2010:

Nordområdene i et Sjømaktsperspektiv
Årets Sjømaktseminar hadde fokus på muligheter og problemer knyttet til ”Nordområdene i et Sjømaktsperspektiv”, og behandlet temaet i en større sammenheng. I dagens kompliserte situasjon med trusler sammensatt av kriminalitet, ressurskamp, klimaendringer, i tillegg til rene militære konflikter, vil for eksempel hendelser i Afghanistan kunne påvirke den sjømilitære situasjonen i Nordområdene.
Druer eller rosiner?
En nyttig påminnelse om Norges plass i den store verden kom fra seminarets hedersgjest, stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen Søreide, som påpekte at fra et europeisk ståsted omfattet ikke begrepet ”Nordområdene” bare Finnmark, Troms og Nordland, men hele Norge.
Som leder for Utenriks- og forsvarskomiteen var hun en viktig balansestang til den ellers så forsvarsorienterte forsamlingen, og ga en bred beskrivelse av de mange forhold som i dag påvirker norsk utenrikspolitikk.
Som hedersgjest måtte hun, i tillegg til å holde foredrag om utfordringer for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, også holde ”takk for maten”-talen. Der ga hun en interessant innføring i menns forhold til eldre kvinner. ”Har man først fått smaken på rosiner, vil man ikke ha druer lenger.”
Russland i endring
Forskningssjef ved avdeling for internasjonal politikk ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Iver B Neumann, hadde æren av å åpne foredragsserien på seminaret. Denne presentasjonen av Russlands bruk av sine maritime kapasiteter for å sikre sine interesser i Nordområdene, var et meget relevant utgangspunkt både for foredragene og debattene som fulgte.
Temaet ble godt fulgt opp av forsker Kristian Åtland fra Forsvarets forskningsinstitutt i hans foredrag om status og fremtidsutsikter for den russiske sjømakten. Fra å ha vært en formidabel marineflåte i 1980-årene, ble den russiske marinen redusert til en liten kystforsvarsmarine utover i 1990-årene. Etter tusenårsskiftet har det gått oppover igjen, og det nye våpenprogrammet innebærer en kostnadsramme på rundt 4.000 milliarder norske kroner i perioden 2011-2020. Noe som er mer enn en tredobling fra slutten av 1990-årene.
Et annet viktig moment er at Russland har utvidet sikkerhetsbegrepet til ikke bare å gjelde territoriet, men også trusler mot russiske borgere og russiske økonomiske interesser.
Flere offiserer til Bodø!
I sitt innlegg om Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) startet kommandør Lars Saunes med en rekrutteringsoffensiv for å skaffe offiserer til det nye FOH i Bodø. Til tross for at hovedkvarteret først vil være fullt operativt 1. januar 2012, er der full aktivitet med å koordinere Forsvarets kapasiteter, spesielt med fokus på Afghanistan og Nordområdene.
Som Regjeringen har hevdet ved mange anledninger, er Nordområdene dens viktigste satsningsområde i utenrikspolitikken. For å bidra til å skape bærekraftig vekst og utvikling i Nordområdene, legger derfor FOH spesiell vekt på KUNNSKAP om Nordområdene, KONTAKT med aktørene, og FASTHET i handlinger.
Oppgavene og utfordringene i Nordområdene er allerede store, og de vil øke i årene som kommer, blant annet som følge av økt transport og turisme. Allerede nå befinner det seg rundt 12.000 personer i Svalbard-området til enhver tid. Den begrensede redningskapasiteten i området er derfor bekymringsfull, og bedre blir det ikke når polarruten mellom Europa og Asia kommer i full gang. Det er derfor ønskelig med et felles maritimt sikkerhetsopplegg.
Saunes minnet også tilhørerne om at det fremdeles henger med gammel skepsis mellom de militære aktørene, og en rusisk ubåtsjef er like skeptisk til et uforbeholdent samarbeid som en norsk ubåtsjef.
NATO mot et maritimt fokus?
I sin gjennomgang av endringer i NATOs organisasjon og organisasjonens nye strategiske konsept, kunne kontreadmiral Jo Gade fra NATOs hovedkvarter berolige skeptikerne med at det ikke blir noen forandring i prinsippet om ”en for alle, alle for en” (Artikkel 5). Det vil også være en betydelig forskjell på konsultasjoner med medlemslandene i Partnerskap for Fred, og konsultasjoner mellom NATO-landene i henhold til Artikkel 4 (territorial ukrenkelighet, politisk uavhengighet, sikkerhet).
Gjennom de senere tiår har NATO hatt hovedfokus på landoperasjoner på Balkan og i Afghanistan. Men piratvirksomheten utenfor Somalia har vist at alliansen må forberede seg på å kunne møte både tradisjonelle og uventede asymmetriske trusler i større grad enn tidligere, og spesielt operasjonene i Adenbukten har bidratt til at NATOs fokus nå dreier mer mot maritime forhold.
Det pågår nå organisasjonsreformer i hele NATO-organisasjonen, hvor det legges stor vekt på å slanke de administrative delene. Fellesbudsjettene har gjennom flere år kun vært justert for inflasjon, til tross for de store kostnadene som er knyttet til pågående operasjoner. Resultatet er mindre midler til infrastruktur, noe de nye landene føler er urettferdig, tatt i betraktning hva NATO tidligere har bidratt med av infrastruktur til de ”gamle” nasjonene.
Debatt om Nordområdepolitikken
De tre engasjerende foredragene ble fulgt av en minst like engasjerende paneldebatt om Nordområdepolitikk og da spesielt forholdet til Russland og NATO, hvor både Iver Neumann, Lars Saunes og Jo Gade bidro til at seminaret fikk en ”flying start”.
Norges forhold til Russland er nok spesielt på grunn av den geografiske nærheten og felles interesser i de arktiske områdene. Mens Saunes fra FOH i Bodø fremhevet det gode forholdet mellom Norge og Russland, presenterte Gade en mer reservert holdning fra NATOs side. Men selv om samarbeidet mellom NATO og Russland har vært på et lavmål siden konflikten med Georgia, er det nå sakte på vei til å bedres.
Jo,takk, bare bra……………
Også på dette seminaret fikk representanter for de store forsvarsavdelingene anledning til å presentere status, planer og visjoner. Selv om det hos enkelte ble lagt vel mye vekt på status, var det nyttig at personer i toppstillinger fikk presentere sine syn på tilstanden både i Sjøforsvaret, Forsvaret, NATO og utenrikspolitikken. Og stort sett mente de fleste at deres organisasjon hadde bra utvikling og godt samsvar mellom ressurser og oppgaver.
Sjef Forsvarsstaben, viseadmiral Jan Eirik Finseth, innledet sitt foredrag om Forsvarets utfordringer med å vise til at Norge har et relativt høyt forsvarsbudsjett i europeisk sammenheng, dvs forsvarsutgifter pr innbygger.
Jeg vil tro at en mer relevant sammenligning ville være forsvarsutgifter pr grensekilometer eller pr kvadratkilometer areal med naturressurser som landene har disposisjonsrett og ansvar for, både på land og til havs. Det langstrakte Norge med sin lange kyst og store havområder, ville nok ikke kommet så bra ut av en slik sammenligning.
For øvrig påpekte Finseth at Forsvaret nå er nesten i havn med omstillingen fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar, og at Sjøforsvaret er i ferd med å få Eu

ropas mest moderne marine.
Alliansetilpasset nisjeforsvar eller hva?
Flere foredragsholdere, og ikke minst mange av seminardeltakerne, mente nok at verden og Forsvaret ikke var fullt så rosenrødt som Finseth presenterte det, og adm.dir. for Forsvarets forskningsinstitutt, Paul Narum, mente at Forsvarets oppgaver og struktur er i balanse, dog i en skjør balanse.
Forsvarsbudsjettet er blitt redusert fra rundt 60 milliarder kroner (2010-kroner) årlig frem mot 1990, til rundt 35 milliarder i 2010. Hvis ikke denne trenden snus, vil de harde realiteter om få år kreve et strategisk valg om hvilket forsvar vi skal ha. De mest sannsynlige alternativene er alliansetilpasset nisjeforsvar, hvor vi vil være helt avhengige av alliansepartnernes kapasiteter, eller et regenererende forsvar.
Hvis det ikke bevilges nok midler til disse to alternativene, er et tredje alternativ at det militære forsvaret nedlegges, og at Norges territorielle og politiske mål ivaretas av en sterk kystvakt, redningshelikoptre, og noen enkle jagerfly til ”air policing”, samt et sivilforsvar for krise- og katastrofehåndtering.
Paneldebatten etter disse innleggene ble naturlig nok ganske så opphetet. Tidligere forsvarssjef, general Sverre Diesen, dempet også forventningene hos de som krevde at Olavsvern skulle opprettholdes som base, spesielt for ubåtene, i Nord-Norge, da han påpekte at det er uinteressant hvor viktig et strukturelement er, det interessante er hva man ellers kan få for samme pris.
Forsvarsindustriens fremtidige rolle
Med forsvarsindustrien tenker nok mange på de store konsernene som Kongsberg Gruppen og Nammo, men 85 % av forsvarsindustrien tilhører kategorien Små og middelsstore bedrifter (SMB).
Adm.dir. Torbjørn Svensgård fra NHO/Forsvars- og industrisikkerhet (FSi) påpekte at selv om de norske forsvarsbedriftene er små, gir det i seg selv dem god fleksibilitet i forhold til tilpasninger og endringer av produktene. Noe som er mye vanskeligere i store bedrifter med tyngre beslutningsprosesser.
Han påpekte videre at nøkkelen til suksessen for disse bedriftene, er det gode samarbeidet det har vært mellom industrien, Forsvarets forskningsinstitutt og Forsvaret med å omsette operative krav til riktig materiell. Etter hvert som Forsvaret reduserer sine støttefunksjoner, åpner dette også muligheten for at norsk forsvarsindustri kan ta over oppgaven som systemintegrator og partner med systemansvar. Det er verd å merke seg at nasjonale leveranser og godt samarbeid med Forsvaret, også gjør forsvarsindustrien konkurransedyktig internasjonalt.
Norsk teknologisk spisskompetanse
Gjennom et par tiår har Forsvaret støttet utviklingen av Minesniper ved Kongsberg Defence & Aerospace AS. Minesniper er en avansert fjernstyrt undervannsfarkost som automatisk eller manuelt kan finne, identifisere og uskadeliggjøre miner. Denne undervannsfarkosten er videreutviklet til C’Inspector, en fleksibel, effektiv og rimelig ROV med mange bruksområder. C’Inspector kan utrustes med et bredt utvalg av undervannssensorer, og kan brukes både til kartlegging av havbunnen, inspeksjon av rørledninger, skipsskrog og havneområder.
I tillegg viste KDA frem det nå så velkjente NSM-missilet (Naval Strike Missile), også et felles utviklingsprosjekt med Forsvaret. NSM og Minesniper/C’Inspector er gode eksempler på vellykkede norsk industriprosjekter for å dekke det norske forsvarets behov.
Men dette samarbeidet krever også at Forsvaret anskaffer tilstrekkelig mange enheter til at utviklings- og produksjonskostnadene kan gjøre prosjektet lønnsomt for industrien, og slik at også potensielle utenlandske kunder får tiltro til systemene.
Bedre havovervåkning i nord
Ved inngangsdøren, noe beskjedent i en krok, viste Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) frem årets stolthet – AIS-satellitten AISSat 1. Denne lille boksen med sin lille piskantenne, måler beskjedne 20 cm i firkant, veier 6 kg, og ble skutt opp i verdensrommet 12. juli 2010. Hensikten er å demonstrere nytteverdien av satellittbasert AIS-overvåkning av skip.
Hvert 90. minutt vil satellitten passere over havområdene utenfor Norge, hvor den vil motta AIS-informasjon fra skipstrafikken. Selv om AIS bare er påbudt for fartøyer på minst 300 tonn, og man er avhengig av at fartøyene har AIS påslått, vil satellitten utvilsomt bli meget nyttig for generell trafikkovervåkning og ved søke- og redningsoperasjoner.
Dette fremgår tydelig av bildet som viser de tidlige resultatene fra AISSat-1. Mens de grønne punktene viser hvilken informasjon Kystverket hadde tilgjengelig fra systemene før 12. juli, viser de oransje og rosa punktene nye data fra AISSat-1.
”Hemmelig gjest 2010”
Tradisjonen tro hadde også dette seminaret en ”hemmelig gjest”. Den hemmelige gjesten er en person som Sjømilitære Samfunds styre mener fortjener en oppmerksomhet for sitt bidrag til ”Sjøforsvarets tarv og utvikling”. Og tradisjonen tro var generalsekretær Bjørn Krohn sin presentasjon tilstrekkelig springende til at gjesten forble hemmelig til selve avsløringen av viseadmiral Jan Reksten som hemmelig gjest resulterte i en overdøvende applaus fra salen.
Det sto respekt av Jan Reksten da han i 2007 som sjef Fellesoperativt hovedkvarter på Jåttå nektet å gi etter for departementets press om søke avskjed for å unngå beskyldninger om korrupsjon i forbindelse med en golftur til Spania. Han mente at det ikke var grunnlag for noen slik beskyldning, noe som for øvrig Økokrim sa seg enig i etter å ha gjennomgått sakens realiteter.
For de mange som gjennom årene har tjenestegjort sammen med Reksten, og som kjente hans etiske og sosiale normer, var en slik beskyldning totalbom. Likevel, stilt overfor forsvarsministerens trussel om å bli frabeordret stillingen sin i Statsråd, valgte Reksten å gå ut i permisjon.
Men forsvarsministerens og departementets korrupsjonsmaksimering medførte at Reksten mistet mulighetene til videre militær karriere, både i Norge og i NATO. Men det var altså bare forsvarsministeren og hennes departement som skjøt mygg med grovkalibrede kanoner.
At Jan Reksten nektet å la seg kue, men tok opp kampen og gikk ut i permisjon med mistanken hengende over seg, og åpen for medias spekulasjoner, vakte beundring hos de aller fleste. Så, etter at han gikk av med pensjon i 2009, var det nå på tide å gjøre ære på en rakrygget marineoffiser.
Storstilt feiring i Ulvik
Foruten selve seminaret, omfattet årets Sjømaktseminar både feiringen av Sjømilitære Samfund sitt 175 års jubileum og Brakanes Hotel sitt 150 års jubileum. Dette ble blant annet markert med sang og musikk av stort format.
I et nydelig septembervær med blå himmel og en blikkstille fjord fremførte Forsvarets Musikkorps Vestlandet nydelig musikk i naturens egen perfekte konserthall. Også sangene til koret Navy Vocalis gjorde seg godt i dette miljøet, og det hele ble avsluttet med fellesnummer av musikkorpset og sangkoret. Totalt sett, en dobbeltfeiring det sto respekt av.
Utstillere
Som på tidligere sjømaktseminarer, deltok også norsk og internasjonal forsvarsindustri med presentasjon av interessante produkter og t

jenester. Denne muligheten til nær kontakt mellom Forsvaret og forsvarsindustrien under gode sosiale forutsetninger, har hver gang vist seg å være nyttig for alle parter. På årets seminar deltok:
Electronicon AS - Maritim elektronikk.
Equipnor AS - Arbeids- og treningsklær, utstyr.
FirstVentura - Konsulenttjenester innen merkantil støtte.
Forsvarets forskningsinstitutt - Forskning, utvikling og rådgivning for Forsvarets behov.
Forsvarets logistikkorganisasjon/V-Maritim - Verkstedsdrift.
Forsvarets logistikkorganisasjon/Uniform - Uniformer og uniformstilbehør for Forsvaret.
Germanischer Lloyd - Klasseselskap.
Kongsberg Gruppen ASA - Leverandør av høyteknologiske systemer innen forsvar, romfart, olje- og gassproduksjon offshore, og handelsflåten.
Nammo - Utvikling og produskjon av avanserte ammunisjonssystemer og rakettmotorer for missiler og romfartsformål.
Navantia - Konstruksjon og bygging av marinefartøyer.
NaCom Energy - Prosesserings- og konstruksjonsteknikk.
Rolls-Royce Naval - Maritime diesel og gass fremdriftssystemer, generatorer og dekksmaskineri.
Scandinavian Bunkering - Levering av drivstoff, smøreoljer og additiver til skip over hele verden.
Sea-Hawk Navigation - Avansert navigasjonsradar
AS Sporrong - Uniformstilbehør, profilerings-, reklame- og premieringsprodukter.
Thales Norway - Kommunikasjons og elektrooptikk.
Umoe Mandal - Rederivirksomhet og skipsindustri.
Vinghøg AS - Elektrooptisk utstyr, siktesystemer og våpenmontasjer.
Sjømilitære Samfunds Forlag hadde også sin egen stand hvor forlagets og andre aktuelle bøker ble presentert. Til glede for de fleste seminardeltakerne ble der også delt ut et gratis eksemplar av boken ”Hardt styrbord” til hver.