Sikkerhetstiltak og hendelser

Våre tiltak
StatoilHydros mål er null skade på mennesker. StatoilHydro skal være et internasjonalt olje- og gasselskap i verdensklasse. Dette krever at vi er blant de fremste innen sikkerhet, både med tanke på tekniske forhold og sikker drift.
Vi gjør hele tiden vårt ytterste for å skape en sikker arbeidsplass for våre ansatte og de vi jobber sammen med, slik at vi unngår ulykker og yrkessykdommer.
I tillegg til å fokusere kontinuerlig på sikkerhetsforståelse, legger vi vekt på en høy teknisk standard og nødvendig sikkerhet i utformingen og driften av alle våre anlegg og installasjoner.
Risikostyring er en kontinuerlig prosess, og grunnsteinen innen HMS-styring i StatoilHydro. HMS-risiko innebærer en fare for skadelige følger av både uønskede hendelser og planlagte operasjoner. Som en del av beslutningsprosessen blir relevante HMS-relaterte risikofaktorer identifisert og vurdert og nødvendige risikoreduserende tiltak blir iverksatt.
Systematiske undersøkelser av de tekniske sikkerhetssystemene gjør at vi kan kontrollere tilstanden på anlegg i forhold til definerte ytelsesstandarder.
Risikostyring
Risikostyring brukes både i prosjektutvikling og under operasjoner for å tilfredsstille fastsatte krav og nå et så lavt risikonivå som er praktisk mulig.
Risikostyring brukes både i prosjektutvikling og under operasjoner for å tilfredsstille fastsatte krav og nå et så lavt risikonivå som er praktisk mulig.
Risikostyring er basert på samhandling mellom personell, organisasjon og teknologi. Det er en prosess for å kartlegge farlige forhold, vurdere risiko og finne risikoreduserende tiltak i forhold til funksjonskrav. Derfor skal alle landanlegg og installasjoner til havs utformes i henhold til prinsippene for risikostyring slik at de forhindrer ulykker og farlige hendelser. Dette gjelder også den tekniske standarden og måten anleggene og installasjonene drives på.
Risikoen for ulykker er alltid til stede og er basert på erfaringer som viser at en uønsket hendelse kan skje i dag eller en gang i fremtiden.
Konsekvensene kan variere fra ødeleggelse av en plattform (slik som Piper Alpha-ulykken i Storbritannia) til en liten gasslekkasje som ikke blir antent.
For å hindre slike hendelser etableres det barrierer som blir vedlikeholdt på våre anlegg, både på land og til havs.
Dette kan være tiltak for å:

• Forhindre lekkasje
• Forhindre antennelse av brannfarlige lekkasjer
• Forhindre utvikling av branner/eksplosjoner
• Begrense konsekvensene av antente lekkasjer
• Sikre personell

• Å forstå og følge relevante krav
• Kompetanseheving både for driftspersonell og teknisk stab
• Tekniske forbedringer
• Styringssystem

ring; et tidlig tidspunkt mulig å identifisere uhensiktsmessig samtidighet av aktiviteter og behov for risikoreduserende tiltak.
HENDELSER i 2008
I november opplyste StatoilHydro at oljeutslippet på Statfjord-feltet i desember i fjor ikke hadde ført til påvisbare skader på miljøet ifølge miljørapporten etter utslippet.
Etter oljeutslippet satt StatoilHydro i gang flere miljøundersøkelser for å identifisere og eventuelt redusere miljøkonsekvensene. SINTEF, Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har også vært engasjert i dette arbeidet.
Nå er miljørapporten klar, og fagfolkene kan konkludere med at oljeutslippet på ca. 4.400 kubikkmeter, som er det nest største på norsk sokkel, ikke har ført til påvisbare miljøskader.
Tre dager etter hendelsen var det ikke lenger synlige spor av oljen på overflaten. Analyser fra Sintef viser at etter et par dager var 25 prosent av oljen fordampet og 15 prosent var brutt ned. Resten av oljen ble blandet inn i vannmassen som små dråper, hvor de etter hvert ble brutt ned og spist av havets egne bakterier.
– På grunn av mye bølger og vind ble oljen pisket fort ned i havet. Værforholdene var på vår side, og naturen ordnet opp selv, sier Hanne Jorun Storhaug Ervik, prosjektleder for undersøkelsen i StatoilHydro.
– Miljøet nær Statfjord har ikke fått påviste skader, selv om oljeutslippet var en svært alvorlig hendelse, sier Eva Øglænd Bjørnestad, miljøkoordinator i Statfjord. Målinger av oljekomponenter i fiskefilet fra fisk fanget i Nordsjøen i desember og januar viser at alle komponentene var under deteksjonsgrensen.
– Mer enn 170 prøver fra fisk er blitt analysert uten at det er funnet spor av olje i fiskefiletene. Det er derfor ikke grunnlag for å si at utslippet har ført til forringet kvalitet på filet i fisk fra Nordsjøen, sier Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet.
Andre analyser av oljerester i lever viser at hyse har hatt noe høyere verdier av olje de første dagene etter utslippet enn det som har vært rapportert tidligere i hyse fra Nordsjøen, mens dette ikke var tilfelle for torsk og sei. Det ble heller ikke funnet død fugl etter oljeutslippet.
Målet med undersøkelsen var å identifisere og redusere miljøkonsekvensene etter oljeutslippet ved Statfjord. – Vårt mål er null skade på miljøet vi opererer i, og vi satte umiddelbart i gang omfattende undersøkelser og analyser, forteller Eva Øglænd Bjørnestad, miljøkoordinator for Statfjord.
Arbeidet er utført gjennom et godt samarbeid og i full åpenhet med ekspertise utenfra – SINTEF, Havforskningsinstituttet og NINA – i tillegg til fagekspertisen internt i selskapet. – Vi har fått økt kunnskap om miljøkonsekvenser etter oljeutslipp og erfaring som er til nytte både internt i StatoilHydro og for eksterne fagmiljøer, sier Bjørnestad.
Granskingsrapport Stafjord-A plattformen
StatoilHydro avsluttet selskapets gransking av hendelsen på Statfjord A-plattformen 24. mai 2008, da en intern lekkasje i understellet på plattformen førte til gassoppbygging inne i skaftet og utslipp av oljeholdig vann. Granskingsrapporten ble i august overlevert til Petroleumstilsynet.
– Hendelsen på Statfjord A i slutten av mai hadde potensial til å forårsake alvorlig skade på personell og plattformen. Granskingen viser nødvendigheten av å fortsette arbeidet med å styrke kvalitet og presisjon i planlegging og utførelse samt etterlevelse av regelverk og styringssystem. Arbeidet med å forenkle vår styrende dokumentasjon og omorganiseringen av vår offshorevirksomhet er viktige virkemidler i dette arbeidet, sa konserndirektør Tore Torvund.
Det var under modifikasjonsarbeid med bruk av et verktøy for å arbeide på et oljeførende rør (hot tapping) inne i et av plattformskaftene på Statfjord A-plattformen, at det oppstod en oljelekkasje fra verktøyet. Røret stod i forbindelse med flere lagerceller. I arbeidet med å stanse lekkasjen ble det pumpet ut 50-70 kubikkmeter olje til sjø. Av dette ble 20 kubikkmeter samlet opp av oljevernfartøyer som ble mobilisert.
Ingen personer kom til skade under hendelsen, men to personer ble lettere eksponert for hydrokarbongass i skaftet. Det er slått fast at hendelsen hadde potensial til å forårsake eksplosjon og skade på skaftet. Det er ikke trolig at skaftet ville mistet sin bæreevne.
StatoilHydros gransking har avdekket følgende hovedårsaker til hendelsen: Mangelfull vurdering av risiko for lekkasje og tiltak for å begrense lekkasjemengde. Utviklingen av verktøyet for ”hot tapping” som ble brukt da hendelsen inntraff, har skjedd over en periode på tre år. Det har ikke vært god nok forståelse av risiko og konsekvenser hos involvert personell fra StatoilHydro og selskapets leverandør og underleverandør.
Uklare roller mellom de ulike aktørene har bidratt til at utviklingen av verktøyet ikke har hatt tilstrekkelig kvalitet og oppfølging. Det er også påvist brudd på StatoilHydros prosedyrer for inngrep i prosessanlegg, som sikker jobb analyse og arbeidstillatelser.
Det var besluttet å gjennomføre modifikasjonsarbeidet med bruk av nattarbeid ut fra ønsket om å sikre en kontinuerlig operasjon for å redusere risikoen. Hendelsen oppstod ca. klokken 06.00. Granskingsgruppen har ikke påvist noen årsakssammenhenger mellom hendelsen og nattarbeid.
Omfattende tiltak
StatoilHydro har allerede igangsatt en rekke tekniske og administrative tiltak som en følge av denne hendelsen. Erfaringer fra hendelsen er overført til andre hot tap-operasjoner og arbeid på hydrokarbonførende systemer i plattformskaft.
StatoilHydro har allerede startet en prosess for å etablere felles arbeidsprosedyrer på alle selskapets offshoreanlegg og startet intensivert trening for den enkelte leder i operativ virksomhet i relevante arbeidsprosesser.
Dette er viktige virkemiddel for å styrke den enkeltes rolleforståelse, og sikre at prosedyrer og regelverk etterleves og øke kvaliteten i planlegging og utførelse av operative funksjoner.
Modellen for integrasjon av StatoilHydros offshore-, basevirksomhet og landanlegg som ble vedtatt i juni, vil styrke arbeidet med helse, miljø og sikkerhet og ansvarsforhold i selskapets operative virksomhet.
Det vil bli gjennomført en særskilt trening i etterlevelse av StatoilHydros prosedyrer for inngrep i prosessanlegg, trening i sikker jobb analyse og trening i bruk av systemet for arbeidstillatelser for personell på Statfjord A og enkelte utvalgte installasjoner.
– Vi vil også gjennomføre en verifikasjon av utvalgte modifikasjonsprosjekter på våre anlegg med henblikk på risikovurdering med særlig fokus på potensialet for storulykker, sa Torvund.
Statfjord A-plattformen startet opp igjen produksjonen 28. mai etter fire dagers driftsstans. Produksjonen på Snorre A-plattformen og Vigdis-feltet ble også midlertidig stoppet på grunn av hendelsen på Statfjord A.
Brage og Veslefrikk
15. juni ble det varslet brann i et tavlerom på Oseberg A-plattformen i No

rdsjøen. Brannen ble raskt slukket. Tavlerommet forsyner hjelpesystemer på feltsenteret med elektrisk kraft.
Det var 311 personer ombord, og ingen ble skadet under hendelsen. Alle sikkerhets- og beredskapstiltak fungerte som de skulle under hendelsen, og alt personell ombord ble tatt godt vare på.
Produksjonen på Oseberg feltsenter ble nedstengt og myndighetene varslet. Brage og Veslefrikk transporterer olje via Oseberg feltsenter, og begge plattformene kunne gjenoppta oljeproduksjonen etter kort tid.
Oseberg feltsenter omfatter de tre plattformene Oseberg A, B og D, som er bundet sammen med broer i den sørlige delen av feltet, og Oseberg C som ligger 14 kilometer nord for feltsenteret.
Oseberg A er en betongplattform med prosessutstyr og boligkvarter, mens Oseberg B har stålunderstell med bore-, produksjons- og injeksjonsutstyr.
Samlet produksjon på Oseberg A og de tilknyttede feltene Tune, Oseberg Sør og Oseberg Øst som benytter Oseberg feltsenter for både prosessering og transport, utgjorde ca. 150.000 fat per døgn.
Oseberg feltsenter og de tre øvrige feltene som er knyttet til feltsenterets prosesseringsanlegg kunne starte opp igjen produksjonen av av olje- og gass 24. juni.
Potensial for storulykke ved tidligere hendelse på Mongstad
I november fikk man vite at en hendelse på Mongstad-raffineriet i august i år hadde et betydelig større ulykkespotensial enn opprinnelig antatt. Hendelsen er under gransking i StatoilHydro.
Lørdag 23. august sviktet strømforsyningen til viktige kontrollenheter for glideventilene i krakkeranlegget på Mongstad. Dette medførte omfattende røykutvikling fra nødskorsteinen i krakkeranlegget, og noe senere en brann i toppen av skorsteinen.
Funnene fra den pågående granskingen viser at hendelsen raskt kunne ha eskalert videre ved at luft kunne ha trengt inn i reaktoren og ledet til en eksplosiv utvikling. Dette ble avverget ved en nødstopp.
En eksplosjon i reaktoren i krakkeranlegget kunne fått store og meget alvorlige konsekvenser for mennesker, miljø og anlegg. Under hendelsen befant 17 personer seg i krakkerkomplekset for å forberede en kommende vedlikeholdsstans på anlegget.
– Dette er en alvorlig hendelse som både enheten på Mongstad og StatoilHydro må lære av. I det pågående granskingsarbeidet skal alle steiner snus for å sikre at vi forstår hva som skjedde og hvorfor. Dette gjelder ikke bare de tekniske, men også de organisatoriske og menneskelige aspekter. Det er viktig at vi får en helhetlig forståelse av hendelsen, og utvikler konkrete tiltak for å unngå denne type hendelser i fremtiden, sier direktør for Foredling, Einar Strømsvåg.
Det er også satt i gang en studie for å kartlegge omfanget av utslippet ved hendelsen, og eventuelle helse- og miljømessige konsekvenser. Krakkeren har vært nede for omfattende vedlikeholds- og modifikasjonsarbeid under en pågående revisjonsstans. I tillegg er det igangsatt ytterligere forbedringstiltak som en konsekvens av hendelsen.
– Det er innbygget betydelig større robusthet og uavhengighet i de viktige styresystemene som sviktet under hendelsen. Den tekniske integriteten i anlegget er dermed styrket, sier Strømsvåg.
Basert på erfaringene fra hendelsen er det også satt i gang organisatoriske og kompetansehevende tiltak for å styrke menneskelige barrierer.
Det pågår en gransking av hendelsen, og den endelige oversikten over langsiktige tiltak vil bli sluttført på basis av granskingsrapporten. De endelige konklusjoner fra granskingsarbeidet forventes ved årsskiftet og vil da bli oversendt til Petroleumstilsynet.
.. og brann
Mongstad-raffineriet ble evakuert etter at det oppsto brann i en koblingsflens i et bensinanlegg den 23. januar. Brannen kom raskt under kontroll, og flammene ble redusert til en kontrollert stikkflamme mens det aktuelle anlegget ble kjørt ned. Brannen ble etter kort tid slukket.
Det oppstod kun begrensede skader, og brannen fikk liten innvirkning for produksjonen ved anlegget. Ingen personer kom til skade under brannen. Petroleumstilsynet ble varslet om hendelsen, og det ble foretatt en intern granskning.