SIKKERHETSopplæring i 45 år, har det gitt resultater?
Når vi leser og hører om ulykker til sjøs kan vi stille spørsmålet; har den spesielle sikkerhetsopplæringen – Sikkerhetskursene vi har drevet i 45 år – som en del av maritim opplæring, virket slik at forholdene er blitt bedre for sjømannen? Har den maritime utdanningen en god sikkerhetsprofil?
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Vi kan spore en spesiell sikkerhetsopplæring tilbake til 1962. Opplæringen utviklet seg til 2 ukers kurs med IMO standard i 1978 og videre til IMO 60 og 80 som er dagens sikkerhetskurs. Men har forholdene bedret seg etter flere skolereformer og en spesialisert sikkerhetsopplæring fra 1962?
Har vi færre ulykker, har dødstallene gått ned og har ulykker knyttet til personer og skip avtatt? Vi vet at antall forliste skip, dødsfall og rapporterte ulykker (claims) viser lavere tall i dag enn tidligere, men antall sjøfolk ombord er også redusert. Makter vi å sette antall og fordeling av ulykker i forhold til årsverk? Er sikkerheten blitt bedre må ulykkestallene være redusert relativt i forhold til antall sjøfolk og skip! Har vi relativt færre ulykker i dag?
Til vurderingen er det søkt i mange kilder og databaser, og det bildet som danner seg er som å «se land i tåke». Jeg skimter noen uklare konturer og topper som stikker frem litt her og der og jeg skimter ett landskap, men det er utydelig. Det har vært en delvis febrilsk leting etter sikre posisjoner, men her mangler både GPS og radar.
Med en flåte med hele verden som arbeidssted og nordmenn under alle flagg, må det gjøres avgrensninger og jeg har fokusert på norske skip, det vil si skip i NOR og NIS. Det er disse som rapporterer til Norge og teller rundt 25.000 arbeidsplasser. Med tall fra disse skipene må det være mulig å si noe om forholdene til den norske sjømann...
Nedenfor har jeg plukket ut de mest sikre kildene og mener å kunne vise et relativt brukbart ståsted, eller posisjon, for «sikkerhet» i 2006. Først et utdrag av personskadene på norske (NOR og NIS) skip fra sikkerhetsopplæringen begynte og frem til ISM koden trådte i kraft. Etter 95 blir rederiansvaret mer tydelig og det ble en annen form for synliggjøring. Deretter følger skadefordeling på skipene og noe annen informasjon. Med utgangspunkt i «norske skip» dykker vi ned i dypet!
| Personulykker på norske skip 1962–2005: (NOR-NIS) | ||||||||
| 1962 | 1965 | 1969 | 1973 | 1976 | 1997 | 91/01* | 2005 | |
| Brann | 0,7 % | 1,0 % | 1,3 % | 2,9 % | 2,5 % | 0,3 % – | ||
| Fall | 17 % | 19 % | 18 % | 16 % | 18 % | 24 % | – | |
| Forgiftning | 0,4 % | 0,6 % | 1,2 % | 0,2 % | 0,2 % | 0,6 % – | ||
| Arb. maskin | 16,1 % | 19,1 % | 17,7 % | 13,3 % | 14,0 % | 18,2 % | – | |
| Uvær – slingring | 2,4 % | 2,5 % | 1,6 % | 2,6 % | 1,7 % | – | – | |
| Løfting – bæring | 7,3 % | 7,6 % | 8,5 % | 6,3 % | 10,0 % | ize="2">7,4 % | – | |
| Støt – klem | 10 % | 9 % | 9 % | 11 % | 9 % | 31,7 % | – | |
| Forlis | 0,0 % | 0,0 % | 0,2 % | 1,1 % | 0,0 % | – | – | |
| Antall skader | 5051 | 6418 | 6483 | 5957 | 4585 | 1066 | 1250 | 821 |
| Antall døde | 79 | 98 | 104 | 123 | 50 | 14 | 27 | |
| Årsverk utenriks | 56381 | 56028 | 42729 | 34563 | 27601 | – | – | |
| * Et gjennomsnitt over 11 år | ||||||||
| SJØULYKKER – Skader på skipet | |
| Tall fra perioden 1991–1998 | |
| Brann–ekspl. | 9,5 |
| Kollisjon | 16,8 |
| Berøring – kai | 5,6 |
| Grunnstøtning | 41,7 |
| Kantring – stab | 2,5 |
| Lekkasjer | 2,4 |
| Forurensning | 3,7 |
| Hardt vær | 1,3 |
| Maskinhavari | 2,0 |
| Dødsfall | 10,1 |
| Andre | 4,4 |
Ca. 75 % av grunnstøtningene inntreffer langs Norskekysten. En engelsk studie av grunnstøtninger viser at i 1/3 av tilfellene er offiserer alene på bro.
| Dødsfall i handelsflåten analysert ved «Norwegian Centre for Maritime Medicin» viser. Perioden 92–02 = 11 år | |
| Antall | |
| Varme – Kulde | 1 |
| Ekspl. – brann | 7 |
| Elektrisk | 2 |
| Gass – forgiftning | 5 |
| Fall | 38 |
| 11 | |
| Annen mekanisk påvirkning | 19 |
| Løfting – bæring | 1 |
| Verktøy | 1 |
| Kamp – slossing | 1 |
| Overfall | 1 |
| Savnet | 29 |
| Krig – pirater | 1 |
| Diverse | 18 |
| Sum | 176 |
| Gjennomsitt – 11 år | 16 |
| Rederiforbundet registrerer personer ansatt pr. 1.06.2006: Den viser at 1/2-parten seiler under utenlandsk flagg. | |||
| Nordmenn | Utenlandsk | Total | |
| Nor | 7080 | 245 | 7325 |
| NIS | 3095 | 15115 | 18210 Sum 25535 |
| Utenlandsk flagg | 2090 | 22100 | 24190 |
| Sum | 12265 | 37460 | 49725 |
| Antall sjøfolk har gått noe ned og 1/2-parten norske sjøfolk er hjemme til enhver tid. | |||
Tall fra Intertanko viser en klar nedgang i antall tonn olje som slippes ut. UK P&I Club viser en svak nedgang i antall claims siden år 2000. Antall totalforlis har også vist en svak nedgang.
Når tall er innhentet og vurderingene skal gjøres, møter vi problemstillinger som:
• Hvor mange årsverk er det i flåten, Nor–Nis. Jeg finner ingen korrekt registrering.
• Registreringen i grupper av skader har endret seg underveis.
• Forskjellige baser benytter forskjellig grunnlag for registrering.
• IMO fører ikke statistikk, men benytter Lloyds sine tall.
• I dag seiler 1/2-parten av norske sjøfolk under utenlandsk flagg og teller ikke med i den «norske» statistikken.
• For denne vurderingen er det benyttet tall og data fra kildene:
Sjøfartsdirektoratet, Rederiforbundet, Statistisk Sentralbyrå, Rikstrygdeverket, Boken «Maritime Transportation» av K. Kristiansen, Dr. grad studie v/T. Soma, MAIB-Southampton, UK P&I Club, Intertanko.
Men nå til saken, har Sikkerhetsopplæringen og maritime skolereformer virket til en positiv utvikling de siste 45 år?
Vurdering:
Antall årsverk norske skip – Nor/Nis er i dag ca. 26.000. Sett i forhold til norsk og utenlandsk personell med seilingsperiode, anslås i snitt 1/3 av disse å være hjemme. (Nordmenn seiler i stor grad 1-1 og «andre gjerne i 10 måneder».) Dette medfører at ca. 17.000 sjøfolk er ombord på disse båtene til enhver tid.
17.000 nå/60.000 da sikkerhetsopplæringen startet tidlig på 1960-tallet = 0,28 eller 1/4.
| Død | Antall p. skader | Ulykkesfordeling | |
| 1962 | Ca. 100 | 5000-6000 | |
| I dag | Ca. 15 | 1000 | |
| 1/4 av antall i 1962 | 25 | 1250-1500 | |
| Sammendrag | Nesten halvert | Svak | Tilnærmet samme frekvens ubetydelig nedgang |
Antall dødsulykker er redusert – halvert.
Beregner vi årsverkene ombord til 1/3 av hva det var i 1962 blir forholdet noe bedre. Personulykker viser en svak – usikker fallende tendens. Men det er så stor usikkerhet knyttet til årsverk at vi ikke kan trekke bastante slutninger. Vi ser ingen klar forbedring. Fordeling av personulykker og ulykker registrert på skipet er mye den samme i hele perioden, svak tendens til økning i fall og klemskader.
Når opplæring, fag, pensum, utdanning, eksamen diskuteres tas det ikke hensyn til skadestatistikk. Utdanningen er i liten grad knyttet til dagens situasjon og følger mer gamle tradisjoner.
Det blir mange tilnærminger uten den helt krystallklare posisjon, så jeg utfordrer den som har interesse til å komme med noe bedre. Størst usikkerhet knytter seg til hvor mange årsverk som brukes i analysen. Dernest at nordmenn i stor grad har høyere stillinger ombord og slik sett kommer bedre ut i mange forhold.
Konklusjon:
• Vi får ta til oss at dødulykkene er sterkt redusert eller halvert og forvente at det i noen grad kan godskrives opplæringen.
• Antall registrerte personulykker har ingen tydelig reduksjon når vi sammenligner med antall mennesker ombord. Dette er nedslående og her er mye å hente.
• Fordelingen av ulykkene har vært tilnærmet lik i hele perioden fra 62 til 06 som er 45 år og «Den norske skuta holder fortsatt samme kurs».
• Utgangspunktet for artikkelen var utdanning, og utfordringen blir opplæring med fokus på reduserte ulykker.
