Oppskrift til kaos

Det høres utrolig ambisiøst ut, i hvert fall hvis man tror at dette ikke skal berøre effektiviteten i transportkjeden som er så viktig for hele den globale økonomiske utviklingen.
Erfaringen viser at amerikanske politikere har skylapper når det gjelder å gjennomføre lovgivning. Var det noen som for alvor trodde at Oil Pollution Act of 1990 skulle bli gjennomført. Men til tross for alle advarsler og innvendinger, kom lovgivningen som påførte transportindustrien enorme summer, der shipping advokater og forsikringsbransjen ble vinnere.

Dette betyr at hver eneste container som skal til USA, skal scannes før lasting, i motsetning til det som har vært tilfelle etter 9/11 at containers som virker mistenkelig skal undersøkes.
En sikkerhetsekspert ved The Heritage Foundation i Washington uttalte at dette er politisk teater fordi det ikke eksisterer trusler som kan berettige en slik ny lov. Og motsetningene mellom USA og dets allierte vil ikke akkurat minske med dette utspillet. Men demokratene utbasunerer utviklingen som en seier etter at de fikk flertall i Kongressen. Det hevdes at fjorårets Safe Ports Act har vært for forsiktig når det gjelder container-risikoen for terroristangrep.
Det skal ikke mye tankevirksomhet til for å utpeke tekniske utfordringer med gjennomføringen av en slik ny lov. Et ganske enkelt spørsmål dukker øyeblikkelig opp: Har Department of Homeland Security kapasitet til raskt å eksaminere millioner av bilder som oversendes fra de forskjellige lastehavnene i verden?
Kaos
Og derav følger konsekvenser som ytterligere forverring av havneforsinkelser – congestion på fagspråket – som om man ikke er blitt berørt nok av dette allerede. Dette fører til dyrere frakter og til syvende og sist høyere priser for forbrukerne.
Selvsagt er det teoretiske muligheter for container-terror, men det er intet som tyder på at ikke det nåværende systemet er tilstrekkelig, og den store eksportøren Kina er ikke akkurat kjent for å være et senter for islamsk ekstremisme.
Det må da være bedre å arbeide intelligent og med fokus på potensielle steder/havner i stedet for å sette hele verden i arbeid på vegne av ett land alene.
Hvis det er noen gode nyheter for shippingbransjen i dette, må det være at oppstart er først innen fem år, og denne tidsfristen kan forlenges. Så kan man håpe på at innen den tid er noen kommet til fornuft. Men først skal det være valg i USA, og før det kan alt skje fra den politiske scenen.
En verden full av containers
USA var pionér til å ta i bruk containers, blant annet med forsyninger til troppene i Vietnam. Containerens far var amerikaneren Malcolm McLean som startet med containers i 1956 og grunnla Sealand. For å komme i gang solgte han et trucking firma som han hadde brukt 20 år på å bygge opp. Det første containerskipet var en ombygget tanker, men det er en annen historie.
Nå vil man verne seg mot denne flotte og viktige formen for transport – (som “en passant” norske rederier aldri fikk øynene opp for (“look to Denmark”) – og det er rimelig å anta at lovforslaget er like mye inspirert av proteksjonisme og mistanke mot omverdenen som bekymringer over den nasjonale sikkerheten .. det er f. eks. ikke lenge siden Dubai Ports World ble stoppet fra å kjøpe P&Os amerikanske terminaler.
Noen hevder at dette er demokratenes måte å vise Kina at de mener alvor, og med dette kan Kina-importen holdes i sjakk. Denne traden kommer virkelig til å få merke “100 per cent container screening” opplegget.

Men nå skal altså politikerne forhindre enhver risiko for terror ved containerimport ..