Olje og gass i fjerne områder – Sakhalin
Kortversjonen er som følger: I 1975 undertegnet Sovjetunionen og Japan en offshore exploration avtale. Så skjedde det lite på 19 år, men i 1994 ble Russlands første production-sharing avtale inngått med et utenlandsk konsortium.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I 1999 ble det første kvantum med offshore olje skipet ut, og i 2003 godkjente Sakhalin Energy et enormt "Fase-2" prosjekt. I fjor måtte Royal Dutch Shell annonsere at prosjektets utgifter var doblet til $20 milliarder. I 2008 ventes første skipning av russisk flytende naturgass.
Utbyggingen av Sakhalin-feltene er et godt eksempel på hva verdens store oljeselskaper må kjempe med for å opprettholde reservene på et "status quo" nivå. Shell som er verdens tredje største energiselskap, havnet i en dyp krise i 2004 da selskapet ble presset til å innrømme at påviste reserver var oppblåst med cirka 40%. Det førte til bøter på mer enn $150 millioner og avgangen til topplederen Sir Philip Watts med flere.
Sakhalin prosjektet fremstår derfor som svært avgjørende for Shells fremtidige posisjon som energiselskap.
"The Mother of all Projects"
Prosjektet som koster $100 hvert sekund, og som opptar 60 millioner arbeidstimer per år, vil kunne levere 150.000 fat olje per dag og 9,6 millioner tonn med LNG per år når det er fullført. Og fremtidig ekspansjon kan føre til dobling av disse tallene.
Shell sitter med 55% i Sakhalin-2 prosjektet, eller i Sakhalin Energy som opererer prosjektet, med resten fordelt mellom japanske Mitsui & Co. og Mitsubishi Corporation.
Da Shell gikk inn for utvinningen, var budsjettet frem til 2014 på$10 milliarder, et tall som altså ble doblet i juli i fjor. Dette førte også til komplikasjoner med forholdet til den russiske regjeringen ettersom økte kostnader forlenger ventetiden før prosjektet bringer Russland inntekter.
Et tegn på regjeringens misnøye kan kanskje være det at Gazprom ikke tok Shell inn i varmen for Shtokman gassfeltet i Barentshavet, og Gazprom har utsatt den ventede avgjørelsen om å ta 25% i Sakhalin-2 i forbindelse med en byttehandel med Shell.
Is og vind
Men Sakhalin-2 utbyggingen kan være et godt eksempel på hva som må til for å utvinne olje og gass i store mengder i fremtiden – hvis man ser bort fra Midt-Østen. Analytikerfirmaet Wood Mackenzie refererer da også til Statoils Snøhvit prosjekt som sies å være kommet 50% over budsjettet og med forsinkelse på ett år.
I både Barentshavet og ved Sakhalin øyen er man opp imot problemer med det kalde klimaet. Gjennomsnittstemperaturen i vinterhalvåret er minus 24¡ C på Sakhalin, og øyen befinner seg dessuten i et tyfonområde.
Plattformene må ha styrke til å tåle disse elementene med tykk is og vind i tillegg til jordskjelv som rammer øyen med jevne mellomrom. For ti år siden drepte et skjelv som målte 7,5 på Richters skala, 2.000 mennesker i byen Neftegorsk.
Miljøet – hval og laks
Som om ikke dette var nok, har Shell hele tiden vært nødt til å ta hensyn til miljøet. En bestand på rundt 100 gråhval kommer til nord-øst delen av øyen om sommeren for å finne føde, og ifølge miljøvernorganisasjoner ødelegger Shell deres livsgrunnlag. Shell gikk med på å bygge en undersjøisk rørledning for å omgå hvalens fødevaner, noe som kostet selskapet mer enn $300 millioner. Plattformene er også ombygget med redusert støy for ikke å skremme bort hvalen.
Miljøverngrupper mente også at rørledningene som krysser elver og strømninger, ville forstyrre laksens gytemønster. Det ble hevdet at laksen ikke kunne gyte i en skitten elv. Der laksen er spesielt utsatt, har boring funnet sted under elvebunnen.
Det ble også påstått at byggingen av en ny kai ved Aniva Bay ville blokkere adkomsten for laksen. Dermed installerte Shell tre tunneller til kostnad $2 millioner. Overvåkning av laksens bevegelser siden har vist at laksen enkelt og greit har svømt rundt kaianlegget.
Hittil har det ikke kunne påvises negative følger av utbyggingen, og 2005 var faktisk et rekordår for laks på øyen.
Under isen – byråkrati
Den neste bekymringen er hva som kan gjøres dersom det skjer et oljeutslipp under isen. Hittil foreligger ikke en løsning, men dette er noe som Shell sies å arbeide grundig med nå.
Sakhalin har opprettholdt mye av det gamle Sovjetbyråkratiet. Shell har 45 personer som ene og alene håndterer papirarbeid, inkludert arbeidstillatelser som innebærer kontakt med ikke mindre enn 15 forskjellige regjeringskontorer. "We have got permits coming out of our ears", sier Shells prosjektsjef.
LNG
Russlands første LNG fasilitet blir bygget i Aniva Bay på øyens sørside. Herfra skal gassen finne sine markeder i nærliggende Japan og Sør-Korea, men også i USA. Med andre ord markeder som Russland tidligere ikke har hatt tilgang til for landets enorme gassreserver.
Sakhalin-1
Dette prosjektet startet sin oljeproduksjon i oktober og blir ledet av ExxonMobil. Sakhalin-2 har pumpet olje siden 1999, men det er altså andre fase i prosjektet som nå pågår, og som vil føre til de største utenlandsinvesteringene i Russland noen gang og dermed bygging av et av verdens største integrerte olje- og gassprosjekter.
