Ingen satset på containers
Mens det er mye man kan berømme bergensk skipsfart for, er det ett område som peker seg ut fordi ingen satset på det, – og for den sakens skyld, heller ingen andre norske rederier. Det som gjør dette enda mer forbausende, er at container sektoren er den som har utviklet seg raskest de siste 25 årene. Og følgelig har veksten i handelen og flåten av containerskip vært intet mindre enn formidabel.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Og her er altså norske rederier fraværende. Det er kun i beskjeden målestokk at bergenske rederier satset på linje- og reefertradens nye hersker: en boks som er tyve fot eller 40 fot pluss noen varianter. Et skips kapasitet uttrykkes da i teu (twenty foot equivalent units) og feu.
Unntakene kan sies å være open-hatch rederiene Star og Gearbulk, samt skip ned mot coaster størrelsen ettersom behovene har presset seg frem. De første to rederiene var imidlertid tidlig ute for visse geografiske områder der det var smart å gjøre noen av rommene “container suitable” (i tillegg til lasting på lukene), for dermed å kunne sikre seg last for typiske ballast legs. Men med containerskip i dag menes cellular skip som kun frakter containers.
Mens omverdenen eksemplifisert med A.P. Møller - Mærsk A/S og tyske KG selskaper, ekspanderte i stor stil, syntes altså ikke containertraden interessant for norske rederier. Hadde de ikke tro på denne form for transport, eller var den kanskje for komplisert med door-to-door prinsippet? Det er uansett interessant å se litt på utviklingen.
For noen år siden verserte det i Norge luftige prosjekter om nye intermodale transportmetoder (ikke containers) der teoretikere med høy utdannelse skulle oppfinne hjulet på nytt. Det kan synes som om det var om å gjøre &
aring; bruke opp statlige midler som var gjort tilgjengelig av en eller annen minister som skulle vise hvor mye man satset på skipsfart, og slike midler må jo benyttes til tross for at det lyste rødt lange veier for den praktiske gjennomførbarheten av prosjektet.
Trøsten for skipsfartsnasjonen Norge er muligens at det er bedre å fokusere på noe man kan, men innvendingen er at det ikke er noe som tilsier at ikke norske rederier kunne ha tilegnet seg kompetanse innen containertraden også, selv om konseptet også inkluderer landtransport. Så i dette tilfellet kommer det alltid til å være et stort hull i historien om norsk skipsfart.
