Brenning/fakling av gass. (Foto: phudpucker.com)

Afrika er løsningen

Afrika besitter gjerne ikke den samme mengden hydrokarboner som Saudi Arabia, Russland eller Det kaspiske hav, men har så definitivt store reserver og, minst like viktig, er villig til å slippe utenlandske aktører inn i varmen. Dermed oppstår det skarp konkurranse oljeselskapene mellom for å vinne posisjoner i flere afrikanske land.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

For U.S.A. er afrikanske land spesielt viktige for tilførsel av energi. Det kan gjøre avhengigheten til Midt-Østen mindre og avhjelpe “Venezuela”-problemet, som består i at Chavez for tiden gjør alt som er mulig for å begrense salget av olje til Statene. Geografisk ligger også Vest-Afrika svært gunstig til for både U.S.A. og Europa.

Mens det på høyeste politiske hold advokeres biofuel og ethanol som løsningen på energitilførselen fremover, er praktikerne smertelig klar over at når det gjelder de nærmeste årene, er man helt avhengig av olje og gass, i tillegg til gode, gamle Kong Kull.

Vest-Afrika har dessten “sweet light crude” kvaliteten som er svært etterspurt og har i tillegg store gassrever som skal utnyttes så raskt som mulig. Nigeria-uroligheter trekker ned naturligvis, men oljeselskapene har lært seg å leve med litt av hvert av problemer opp gjennom årene for å finne “det svarte gullet”, og dette er blitt en del av hverdagen dersom man skal være med på “gamet”.

Konkurranse fra Asia
Men vestlige oljeselskaper får slett ikke ha Vest-Afrika for seg selv, for Kina har allerede inngått avtale om fremtidige investeringer, og India viser også stor interesse for å sikre sin energitilførsel for fremtiden og ser viktigheten av å ha et godt forhold til afrikanske land.

Konsulentfirmaet IHS Energy tror at Afrika som i dag står for 12% av verdens flytende hydrokarbon produksjon, vil stå for 30% av tilveksten innen 2010. I perioden mellom 2000 og 2004, som var en mager periode for nye oppdagelser, kontribuerte Afrika med en fjerdedel av nye oljefelt utenfor U.S.A. og Canada og med 12% av nye naturgassfunn.

Det er nok ikke så merkelig at Vesten er blitt venner med Libya igjen, for det sies at Sirte Basin feltet inneholder de største reservene i Afrika med 22% av kontinentets reserver. Resten er fordelt på Nigeria, Angola, Algerie og Egypt. Nigeria og Angola ventes å bli stadig viktigere med sine dypvannsdepoter.

Til stede
Med slike rikdommer er de her alle sammen, de internasjonale Oil Majors, som BP, Royal Dutch Shell, Total, ExxonMobil og Chevron. Og så kom altså ganske nylig Kina inn med 45% andel i Nigerias Akpo felt til pris $2,3 milliarder. Og det var faktisk i konkurranse med India. Det sies at Kina har vært spesielt aggressiv til å komme i mål og har tilbudt lån og andre incentives. Og Kina har også valgt seg ut politisk ustabile Sudan, noe som har ført til at FNs Sikkerhetsråd ikke får innført sanksjoner mot landet fordi Kina er et av de faste medlemslandene i rådet og har anledning til å nedlegge veto.

Også vårt eget Statoil er i gang i Afrika, og det samme er Petronas of Malaysia og Brasils Petrobras.

Naturgass
Afrikansk naturgass blir allerede levert til U.K. og Europa samt U.S.A. Afrika oppgis av IHS å ha 50 millioner tonn per år med LNG kapasitet per i dag, som utgjør nesten 30% av verdenstotalen. Algerie og Nigeria fører an, men også Egypt kommer med nye anlegg som kan håndtere 3,6 millioner tonn LNG per år, og Ekvatorial Guinea og Angola har også annonsert at de er igang med utvinning av naturgass.

Naturgass pluss litt olje
Noen innen energisektoren liker å si at Nigeria egentlig er et naturgass-land med litt olje attåt. Nigeria Liquefied Natural Gas (NLNG) prosjektet i Bonny er allerede i sin femte fase og vil ekspandere til 22 millioner tonn per år innen 2007.

Med nye prosjekter vil den forurensende prosessen med brenning/fakling av gass kunne konverteres og eksporteres. For øyeblikket sies det at fakling av gass fra prosjektet slipper ut større mengder greenhouse gasser enn resten av sub-Sahara Afrika tilsammen.

NLNG eies av Nigerian National Petroleum Corp med 49%, Shell 25,6%, Total 15% og ENI 10,4%.

Andre prosjekter
Shell, Chevron og BG er sammen med NNPC igang med evaluering av et nytt LNG prosjekt med årlig kapasitet på 20 millioner tonn per år når ferdig. Første fase skal kunne levere 10 millioner tonn per år innen 2010.

Også ExxonMobil har undertegnet et MoU med NNPC for en feasibility studie for et annet LNG anlegg med 5m tonn årskapasitet.

Trekker seg
Men ikke alle prosjekter går like glatt, og Chevron har nå trukket seg fra Brass LNG prosjektet der selskapet var partner med ConocoPhillips, ENI og NNPC. Hele prosjektet er dermed satt noe tilbake, samtidig som mange er overrasket over denne handlingen ettersom Chevron er kommitert til å utvikle ny gassressurser.

Angola
Angolas råoljeproduksjon ligger nå på 1,3 millioner fat per dag (mbd) og er ventet å nå 2 mbd i 2010. ChevronTexaco og ExxonMobil produserer hver 500.000 fat/dag, og snart kommer ny produksjonskapasitet for både BP og Total.

Den store interessen blant oljeselskapene betyr at landet kan fremsette nye krav. Et av disse går på at Angola ønsker seg investering i et nytt raffineri i Lobito, og den/de som er med på dette, vil få fortrinn når det gjelder utviklingen av nye oljefelt.

Kina er kommet godt i gang med samarbeid også med dette landet og har blant annet blitt tildelt en andel i Block 18.