Illustasjonsfoto.

”Hvem er vakrest i landet her”

Det vil si, de vil begge representere den viktigste maritime regionen i Norge. Og kanskje har både MF Nordvest og MF Bergensregionen rett hver på sin måte. Men spiller det egentlig noen rolle? Er det ikke heller “Norge mot resten av verden”. De virkelige aktørene i regionene har ganske sikkert annet å bruke tiden på.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Offshore og verft
Det er ingen tvil om at senteret for offshorevirksomheten i Norge og verftsindustrien sitter i Møre & Romsdal. En svært betydelig del av leverandørindustrien befinner seg også der.
Naturligvis beskjeftiges også offshore fartøyer nær sagt overalt på kloden, men dog ikke i oversjøisk fart. Det blir dermed lite relevant å sammenligne denne typen virksomhet med den typen fart som Bergen er eksponent for. Man skal være fornøyd med at begge eksisterer.
Verftsindustrien har hatt noen fantastiske år, og det kan synes som om nedgangsperioden kan bli kortvarig. Men som alt som har med shipping å gjøre, vil det alltid være et usikkerhetsmoment. For fluktuasjoner vil alltid forekomme, – mange er eksperter på å utnytte nettopp slike svingninger, selv om verftsindustrien kanskje helst skulle ønske seg at den var som annen landbasert industri.
Eier og leder av STX-gruppen i Sør-Korea uttalte nylig at utviklingen raskt kan forandre seg, og kjernevirksomheten kan bli en “sunset industry” når som helst og miste sin konkurransedyktighet.
Vi tilføyer gjerne det gamle shipping-uttrykket: Det eneste som er sikkert, er at alt er usikkert.
Industrishipping
Naturligvis er Bergensregionen også aktiv innenfor ovennevnte områder, men i shippingverdenen er (hvis man snakker om rederiene) Bergen mest kjent for utviklingen av industrishipping innen kjemikalietankfart og tørrlastfart for enhetslaster og selvlossere.
Utviklingen startet for over 40 år siden, og virksomheter med kontorer over hele verden ble og blir styrt fra Bergen. Det førte til enorme world-wide kontaktnett der rederiene fulgte utviklingen av industriselskaper med tanke på å kunne tilby sine skreddersydde transport- og cargohandlingsopplegg.
Langsiktige fraktkontrakter gjorde rederiene i stand til å kontrahere store serier med skip. En stabil inntjening var det de var ute etter, og dette appellerte altså til befraktere og finansfolk. Utekontorer ble en nødvendig del av virksomheten for å kunne betjene kundene på daglig basis.
Bergensrederiene har alltid vært flinke til å etablere kontakter med ekspertisen i utlandet innen hele spekteret av shippingrelaterte områder. Hvordan skulle man ellers lykkes? Typisk for dette er at flere allianser er blitt dannet med førsteklasses utenlandske partnere.
Størst innen hva
Forresten – hvordan måles hvilken region som er størst? Er det antall personer som jobber i næringen og/eller beslektet virksomhet, eller er den totale omsetningen riktigere å bruke. Skal man se på nybyggets totalpris, eller kun den som relaterer seg til arbeidet utført i Norge? Siden rederiene ofte står i sentrum for den totale shippingvirksomheten, skal man gå etter antall skip eller dødvekt (eller GT/CGT)? Eller hvor sjøfolkene kommer fra i Norge? Noen mener sikkert at det er skipets hjemstedshavn som betyr noe.
Men skal man virkelig bruke tid på å finne ut hvilken region som er størst i dag? Det gjelder vel heller å være med på det som skal skje i morgen.