Verdens mest kjente cruiseskip

Bergenske Dampskipsselskap hadde tradisjon for å gi sine skip navn etter himmellegemer. Stella Polaris er det latinske navnet på Nordstjernen, en del av stjernebildet Lille Bjørn.

Etter første verdenskrig var tapene i skipsindustrien store. For å kompensere på dette ble det satt i gang en storstilt gjenoppbygging.

I siste halvdel av tiåret var skipsfarten i vekst, med større skip som seilte på alle verdenshav. Den økende velstanden i de industrialiserte landene førte også til at flere rederier satset på cruisemarkedet. Bergenske Dampskibsselskap var blant disse. De hadde allerede kjøpt dampyachten DY «Meteor» i 1921. Den ble bygget i 1904, spesielt for å gå i turistfart i norske fjorder.

I 1925 bestemte rederiet seg for å kontrahere et nytt fartøy. Anbudet ble vunnet av verftet Götaverken i Göteborg. Det til tross for at de aldri hadde bygget et passasjerskip tidligere, langt mindre et cruiseskip fylt av luksus. Derfor ble innredningen utformet og bygget av underleverandører.

Skipet var tegnet av Det Bergenske Dampskibsselskabs tekniske sjef Knud Zimmer. Skrogfasongen var inspirert av de hurtiggående klipperskipene fra 1800-tallet. Klipperbaugen med baugspryd, de bakoverlente mastene, den gule skorsteinen og skipets hekk ga det hvitmalte skipet et elegant utseende.

Karrieren begynner

11. september ble skipet sjøsatt, og døpt «Stella Polaris». Gudmor var Lillie Lehmkuhl. Datteren til rederiets direktør Kristofer Lehmkuhl.

Han var arbeidsminister i Christian Michelsens regjering fra 1905 - 1907, og mannen som sørget for at «Statsraad Lehmkuhl» ble kjøpt til Norge i 1923 .

Prøveturen med «Stella Polaris» var en suksess, og det var snart klart for for å starte seilingene. 26. februar 1927 la hun ut fra Göteborg på sin jomfrutur. Reisen gikk til Tilbury i England, der forsyninger og flere passasjerer ble tatt om bord. Deretter gikk reisen videre til Lisboa i Portugal.

Jorden rundt

På vår og høstparten seilte skipet vanligvis i varmere strøk som Middelhavet, og Kanariøyene. I vintermånedene ble hun derimot brukt til jordomseilinger, som regel med utgangspunkt i New York. De seilingene startet typisk i januar, og besøkte Cuba før hun seilte gjennom Panamakanalen, som fremdeles var forholdsvis ny. I Stillehavet besøkte hun Ny-Guinea, Filippinene, Indonesia og Singapore før reisen gikk videre til Sri Lanka og India. Etter å ha rundet Kapp det gode håp gikk ferden mot Sierra Leone, Las Palmas, Casablanca, Tanger og Gibraltar før seilasen ble avsluttet i England. På regulære cruise hadde skipet omkring 200 passasjerer, mens passasjertallet var redusert til det halve på jordomseilinger.

På sommeren reiste hun i nordlige farvann som norskekysten, Svalbard og Østersjøen.

Drama i Åramsundet

Natt til 12. juni 1937 kunne det gått riktig galt for «Stella Polaris». På vei gjennom Åramsundet i Møre og Romsdal kolliderte hun med DS «Nobel», som var lastet med dynamitt og ammunisjon. Til alt hell sank dampskipet, uten at noen av eksplosivene ble detonert. «Stella Polaris» fikk mindre skader i baugen, blant annet knakk det karakteristiske baugspydet.

Skipet fortsatte i turisttrafikk frem til andre verdenskrig brøt ut 1. september 1939. Da ble hun lagt i opplag i Oslo. Da Norge ble angrepet 9. april 1940 besluttet rederiet å flytte henne til Osterfjorden, nord for Bergen.

Krigen

Ikke overraskende ble «Stella Polaris» rekvirert av den tyske Kriegsmarine. Det skjedde i oktober 1940, og hun ble da brukt som rekreasjons-skip for ubåtmannskaper. Etterhvert fungerte hun også som losjiskip flere steder langs norskekysten. I september 1943 fikk hun tysk mannskap og flagg. Etter krigens slutt ble «Stella Polaris» underlagt britenes krigsministerium. Hun ble da brukt til å frakte sovjetiske krigsfanger til Murmansk. Hun gjorde også flere turer som troppetransportskip mellom Norge og Skottland.     

Tilbake til fordums stolthet

Først i september 1945 ble hun overlevert til eierne. Skipet fremsto da som nedslitt og forfallent. Innredningen var ødelagt, baugspydet var borte og skroget var rustent. Rederiet mente likevel at skipet hadde en stor nytteverdi, og besluttet å restaurere det. Jobben ble gjort av verftet som bygget skipet, Götaverken i Göteborg.

Allerede 1. juni året etter ble det nyrestaurerte skipet overlevert til eierne. Prisen på oppussingen var høyere, enn det skipet hadde kostet nytt i 1927. Broen var nå innebygd med datidens moderne navigasjonssystem, i tillegg var det installert ventilasjonssystem og det var bygget en ny dansesalong.

10. august 1946 la «Stella Polaris» ut på sin første seiling med betalende passasjerer etter krigen, et cruise i Karibien. Sommeren året etter vikarierte hun på englandsruten mellom Bergen og Newcastle, mens MS «Venus» var på verksted for oppussing.
 

Svenskene overtar

På slutten av 40-tallet ble «Stella Polaris» lagt ut for salg. I januar 1951 la hun ut på en 134 døgn lang jordomseiling, og deretter ble hun solgt til den svenske rederen, og forleggeren, Einar Hansen i Malmø. De originale kunstverkene og utsmykkingen var derimot ikke en del av kjøpet, og ble derfor fjernet før overtakelsen. Nok en gang ble skipet fraktet til Götaverken for modernisering.

10. desember samme år var hun ferdig, og for første gang seilte «Stella Polaris» under svensk flagg, for rederiet Clipper Line. I 1954 måtte hun gjennom en større ombygging og oppgradering. Køyekapasiteten ble redusert til 155, men til gjengjeld ble lugarene gjort større, og nesten alle hadde eget bad.

«Stella Polaris» var flere ganger inne til moderniseringer i løpet av årene. Men i 1969 ble det klart at det ikke lenger var økonomisk forsvarlig å holde henne i drift, og hun ble lagt ut for salg.   

Til solens rike

Den 23. oktober 1969 ble det kjent at «Stella Polaris» var solgt til japanske International House Ltd. for 850.000 amerikanske dollar. Fem dager senere forlot hun Lisboa under japansk flagg og seilte gjennom Panamakanalen for siste gang. Dette var også den siste reisen hun gjorde for egen maskin.

De nye eierne moderniserte henne for bruk som hotell og restaurantskip. «Stella Polaris» ble nå permanent fortøyd til kai i byen Kisho. Propellene ble også fjernet, slik at hun ikke skulle kunne skattlegges som et skip. Nå ble hun markedsført under navnet «Scandinavia», selv om det fremdeles sto «Stella Polaris» på skroget. I 1999 ble hotelldriften på skipet avviklet, mens man fortsatte med restaurant om bord frem til 2005.

Slutten

I 2006 ble skipet solgt til det svenske selskapet Petro-Fast AB i Stockholm. Planen var å benytte det som hotell og restaurantskip i den svenske hovedstaden. I august samme år forlot hun Kisho under slep, for å fraktes til et kinesisk verft, der hun skulle klargjøres. Utenfor Shionomisaki, sør for Nagoya i Japan, begynte hun å ta inn vann. Skipet lot seg ikke redde, og det 79 år gamle skipet sank på 70 meters dyp. Ingen personer var om bord da ulykken skjedde, men det skal ha vært en hel del vel bevart norsk kunst om bord.
Den sterke Kuroshiostrømmen passerer vrakstedet som også ligger under en travel skipsled. Dette kompliserer eventuelle bergingsforsøk. I 2007 klarte en internasjonal dykkergruppe å komme ned til vraket. Et tredimensjonalt sonarsveip viser at skipet ligger på en sandbunn. Hun ligger med kjølen ned, og toppen av aktermasten er omkring 40 meter under vann.

Kilder: Wikipedia, Nasjonalbiblioteket