Ukens skipsbesøk: «Kabelfergen»

Kabelfergen kommer langsomt glidende fra Brønnøya. Ombord sveiver Anxhlina og Carl Henrik Dubois og en matros som ennå ikke har sett dagens lys. 

Vi har hatt en helt fantastisk tur med kabelfergen til Brønnøya sier Anxhlina (32) og Carl Henrik Dubois (32). Hun kommer opprinnelig  fra Albania og Carl Henrik er halvt tysk med franske aner og norsk mor. Det er første gang Anxhlina hilser på svigermor på Brønnøya. Hun er overstrømmende begeistret både for folk, øy og ferge. - Det er så vakkert her, sier hun. I dag er det til og med hennes 28. fødselsdag! Vi gratulerte! Paret har også sikret seg 8 gratis putevar som noen på Brønnøya bare skulle gi bort. Det er familieforøkelse i vente.

Ulykken

Året er 1982. Det er St.Hans aften og mange folk. Erling Storm skal i land fra Brønnøya. Han må avvise folk om bord på den vesle fergen, for det kommer alt for mange på en gang. Han får tatt fergen over og reiste hjem. De som ble avvist går om bord på neste ferge. Der er det ingen som advarer mot for mange passasjerer. Fergen velter og en blir alvorlig skadet. Brønnøya Vel stenger fergen hver St.Hans aften siden.

I 2003 var det flere som tok til orde for bilbro til Brønnøya. Juni Dahr sammenkalte til møte for å kjempe mot planene og for å bevare Brønnøyas bilfrihet. 

Tegnet på en serviett

-Vi hadde allerede en flytebro på vinteren, sier Erling Storm. Jeg var til stede på møtet og fikk ideen om at hvis vi bare kutter av flytebroen på midten, så blir strekningen som vi trenger ferge bare førti meter. Jeg skisset av opplegget på en serviett der og da. Sammen med designer Niels-Erik Heger og Knut Antonsen på Brønnøya startet vi prosjektet. Det er Niels-Erik Heger som har designet den vakre fergen, for det har blitt et veldig vakkert skip, sier Storm.

-Jeg hadde en seilbåt som het “Eileen II” på den tiden. Hun stikker 3,5 meter dyp. Vi konstruerte kabelfergen slik at kabelfergen skulle kunne sveives over og båter som var 3,5 meter på kjølen skulle kunne passere over wiren. Det er spent over en wire på dypet som holder kabelfergen på plass ved hjelp av trinser som også motvirker sideveis kreftene som vind og strøm, slik at denne wiren nærmest fungerer som en skinne, sier Storm. Trekkwiren går i plastrør ned på 3,5 meters dyp. Dermed kan andre båter også fint passere i Vendelsundet, sier Storm.

-Først tegnet vi en flåtelignende båt, men fikk beskjed fra en venn i Veritas at den ville kunne kantre med 12 personer på den ene siden. Det var vinter. Vi gikk på ski til Mylla og kjøpte vafler. Asjettene ble liggende slik at jeg fikk ideen til en flåte med pontonger på begge sider. Dermed ble det en flåte på 7 meter lang, 90 centimeter høye og 50 brede pontonger og dekket stakk ca 45 centimeter over vannet. Blir det for mange på fergen vil det komme vann på dekket lenge før båten velter, sier Storm.

Første gang det var flertall for noe som helst på Brønnøya

Planene var klare. Det skulle være generalforsamling i velet. Det var første gang det var flertall for noe som helst på Brønnøya. Det var 20 mot og 125 for. Dermed fikk vi det travelt. Det var Finn Alexandersen ved Engelsviken slipp som fikk tegningene og fikk oppdraget med å bygge. De var raske med å bygge skipet. Men sveivesystemet ville de ikke ha noe med å gjøre. Det trodde de ville bli noe “rallemikk.” Vi fikk tak i trinsehjul fra Doppelmaier som driver skitrekk og trinser fra Stalloi og en veldig flink polsk sveiser fra firmaet til Knut Antonsen som sveiset sammen hele sveivesystemet.

Under tiden hadde vi mange møter med Asker kommune som bevilget 1 million kroner til prosjektet og som vedtok at det skulle være vikeplikt for kabelfergen i sundet. Dette hadde jeg fått råd om fra Sjøfartsdirektoratet for det var ingen som hadde peiling på disse reglene i teknisk etat i Asker. Selv er jeg elektroingeniør og skipper så jeg visste litt om det vi var i gang med.

Det var Tom Lindberg som med sin 42 fots båt fikk tauet fergen fra Ellingsviken. I 2004 var det generalforsamling og vi hadde bare seks uker på oss fergen skulle være klar og kunne døpes. Det var Illiana Koefoed som hadde drevet pleiehjem på Brønnøya som fikk æren av å være Gudmor. Ordføreren var til stede og det var en stor fest.- Jeg har hele tiden ment at dette skulle være en midlertidig løsning, som i høyden skulle vare i ti år, men nå har den gått i 16 år uten noen som helst driftsproblemer. 

-Velet  vil nå elektrifiser fergen, sier Storm. Det har jeg ikke stor tro på. Alle som har vært borte i elektronikk og saltvann vet at det er en dårlig kombinasjon. Men det er satt om bord solcellepaneler til lanterner og noen strømbokser for forsøksvis elektrisk drift, så det blir veldig spennende å se hva det blir til, medgir Storm.