Fremtidens maskinsjefer? (f.v.) Helge Hansen, Reidar Skogseng og Iver Boch. Foto: Andrea Bærland

Norges største lærlingbedrift?

- Jeg liker godt å være lærling om bord på MS «Nordkapp». Her på hurtigruta lærer du mye. Det er bestandig noe å gjøre, og de har bestandig svar på det du lurer på, sier Reidar Skogseng fra maskinrommet på hurtigrutens MS «Nordkapp». 

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Maskingjengen har morgensamling om bord på MS "Nordkapp". Foto: Andrea Bærland

Maskinlærlingen kapret en av de 130 lærlingeplassene som Hurtigruten lyser ut til de ulike departementene på sine 11 fartøy. På hurtigruteskipet MS «Nordkapp», som seiler mellom Bergen og Kirkenes, er det ni personer som har ansvar for maskin, og to er på frivakt grunnet døgnbemanning av maskinrom.
Han skryter spesielt av samholdet om bord, og det er det flere gamle «travere» som er enig i, for eksempel 1. maskinist Even Edvardsen som har seks års fartstid om bord på Nordkapp. Han mener det er mer sosialt enn andre steder han har jobbet, som for kystvakten og på tankskip.
- Her er alle aldre og av begge kjønn. Det er større variasjon av hvilke folk du har å prate med. Jeg trives, sier Edvardsen og får medhold fra sidelinjen der Bjørn Kristian Johnsen, elektrikervikar, og motormann Steffen Hansen sitter.
  
- Dette er den beste båten når det kommer til samhold og samarbeid mellom departementene. Selv med utskiftningen av folk, blir vi som en liten familie, sier motormannen.

Ifølge gjengen i maskinrommet det mest preventivt vedlikehold å henge fingrene i, altså planlagt vedlikehold basert på driftstimer.
- Det er bra hvis du ønsker kontinuitet i driften. I tillegg er det ting som ryker av og til, og det må jo fikses. Det er mye lugarer og folk. Det treng vedlikehold på hele båten, ikke bare i maskinen.

I «hjertet» av skipet
- Vi har to hovedmaskiner og to hjelpemaskiner. I vanlig fart går vi kun på hovedmaskineriet, og så har vi akselgeneratorer som produserer strøm. Når vi ligger til kai, har vi hjelpemotorer som produserer strøm. Det er MAC hovedmotorer og hjelpemotorer fra Bergen Diesel, sier Edvardsen.

Maskineriet er 20 år gammelt, men det fungerer fint ifølge dem som kjenner den best.
- Skulle vi får problemer med en hovedmotor har vi mulighet til å kjøre en akselgenerator og dermed ha drift i begge propellene selv med en motor er ute. Det er et gammelt, men stabilt opplegg, legger han til.

Systemet er i alle fall driftssikkert, men det er klart at en motor som er bygget på begynnelsen av 90-tallet ikke er like miljøvennlig som en motor bygget i 2018, men vi er fortsatt innenfor de gjeldende krav. Etter hvert som Hurtigruten bygger nye båter, blir det tatt hensyn til nye krav, og det vil muligens blir andre typer motorer og andre typer drivstoff, de nye fartøyene er jo såkalt hybrid. Men vi vet ennå ikke hvordan ting blir. Vi går og venter på det nye anbudet. Det er strengere krav til den nye ruta enn i dag. Det er en spennende tid vi går i møte.  

- Det er bra mange lærlinger i Hurtigruten til sammen i alle departementer. Hurtigruten er nok en av Nord-Norges største lærlingebedrift, hilser maskingjengen fra MS “Nordkapp” .