Fra fiskeri til energi
Det jubles i Nord-Norge og pessimisme er snudd til optimisme. Stemningsskiftet skyldes de store utviklingsmulighetene man ser for seg når rike olje- og gassfunn blir oppdaget og senere utbygget. Fra å være opptatt av problemene i fiskeriene, er interessen nå vendt mot mulighetene som ligger i energi. Det er ingen ny trend, snarere tvert imot. Sakte, men sikkert, ser det ut til at norskekysten skifter identitet fra fiskeri til energi.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Hermetikkbyen Stavanger?
På 1900-tallet bygget Stavanger opp sitt ry som hermetikkby, og på 1950-tallet var det over femti hermetikkfabrikker i byen. Den siste fabrikken ble lagt ned i 2002 og det er i dag helt andre assosiasjoner med ordet ”olje” enn den olivenoljen brislingen ble lagt ned i. Nå er byen blitt «oljehovedstaden» med hovedkontor for Statoil og norske hovedkontor for en rekke internasjonale oljeselskap.
Men Stavanger er ikke det eneste eksempelet på hamskifte. Kristiansund var først og fremst kjent for klippfisk fra slutten av 1600- til siste halvdel av 1900-tallet. Nå er klippfisken for lengst byttet ut med oljebasevirksomhet. I Hammerfest er mange ganger flere i arbeid med utbyggingen på Melkøya enn på filetfabrikkene, og på Aukra ser en den samme utviklingen. Mens mange av verftene langs kysten tidligere hadde fiskefartøy som sitt hovedprodukt, arbeides det nå med å bygge offshore- og supplyfartøy og mange av utstyrsleverandørene følger i samme retning. Folk langs kysten er etter hvert blitt mer opptatt av oljeprisen enn fiskeprisen.
Herøy – fra fiskerikommune til energikommune
Herøy kommune i Møre og Romsdal er en av Norges ledende fiskerikommuner, med en moderne fiskeflåte særlig innen ringnotfiske. Der har de tradisjon for å kives med austevollingene om å være størst innen fiskeri. I løpet av de siste 15 årene er offshore-virksomheten blitt minst like viktig som fiskerivirksomheten. Mens den havgående fiskeflåten har holdt seg stabilt rundt ca. 30 fartøy de siste 15 årene, har antallet offshorefartøy vokst til nærmere 100. Antallet rederiansatte på sjø og land har vokst fra under 900 til over 2000. Det er ingen grunn til å tro at det stopper der. Listen over fartøy under bygging fra Olympic Shipping, Bourbon Offshore, Havila og de andre offshorerederiene tilhørende i Fosnavåg er lang.
Vil 1000 møller blomstre?
Det er langt større interesse for å øke letevirksomhet og å bygge ut oljefeltene i Norskehavet og Barentshavet nå enn for bare noen få år siden. I løpet av det siste året har også flere selskaper flagget interesse for utbygging av kystnære farvann til vindmølleparker. Det er kombinasjonen av høy oljepris og en ordning med såkalte ”grønne sertifikat” som gjør at lønnsomheten i vindkraft forventes å bli god i årene fremover.
Det skal vissnok foreligger konkrete planer og søknader for oppføring av 3360 vindmøller langs kysten og enda flere prosjekter står i kø. Bare på et lite havstykke utenfor Møre er det prosjektert 335 vindmøller. Vindmøllene med en høyde på opp til 160 meter, vil i høyeste grad sette sitt preg på kystlandskapet. Samtidig kan utbyggingene gi nye muligheter for sysselsetting, verdiskaping og inntekter for kystkommunene.
Langs norskekysten kan det se ut for at energisektoren nå tar over for fiskerisektoren. Det vil kunne påvirke både fokus og identiteten hos mange av de som bor langs kysten, og i så fall vil konsekvensene bli ganske omfattende.
