- Forstår ikke sjøfolk sitt eget beste?

- Sikkerhetsstyringsystemer til sjøs har lav legitimitet, hevder Bjarne Vandeskog fra Høgskolen på Vestlandet. Han har drevet feltarbeid på 9 skip og intervjuet 150 sjøfolk.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

- Jeg er vokst opp ved Vatlestraumen og opplevd forlis. Det var en sterk opplevelse som guttunge å bli vitne til at propellen ble stående og svive i lufta og se skipet ble knust til pinneved. Det sier førsteamanuensis Bjarne Vandeskog, ved Høgskolen på Vestlandet. Han har brukt 4,5 år av sitt voksne liv til å studere Safety Management Systemer om bord i 9 ulike skip og intervjuet 150 sjøfolk. Jeg har ingen objektive tall, sier Vandeskog. Jeg har gjort et sosialantropologisk studium. Mine funn er subjektive. Man kan velge å tro på dem eller la være. Men gitt at mine funn er riktige, så gir det høy risiko og da er spørsmålet om det ville smart å redusere denne risikoen? 

Dumme sjøfolk?

-Forstår ikke sjøfolk sitt eget beste? spurte Vandeskog retorisk under Bergen Maritimt Personellforum.  Alle ønsker selvsagt høy sikkerhet til sjøs. Uenigheten handler om midlene. Hvorfor har da sikkerhetsstyringsystemer så lav legitimitet om bord? Spurte Vandeskog. – Det er noen som ”koser seg med misnøyen, ” sa folk til meg.

Sjøfolkene må selv bære fram sine kunnskaper og meninger til sine overordnede, sier Vandeskog.

Helt i tåka!

Systemene er ofte uhåndterlige. De er ofte alt for store og kompliserte. De krever mye tid. Slike systemer øker heller risikoen i seg selv enn å redusere faren . De er ineffektive. - Jeg ble med en båt i tett tåke. Plutselig fant mannskapet ut at de skulle gjennomgå sikkerhetsstyringssystemet for tåke. Alle gikk bak for å sette seg ned og lese risikohåndboken sammen, mens båten fortsatt gikk forover! De var så opptatt av systemet at de glemte sikkerheten.

Slik er funnene

Ofte er det for mye papirarbeid. Mange av tiltakene virker ikke. De er funnet på av folk som sitter et helt annet sted. De er ofte selvmotsigende,  Ofte er de er straffende. Det handler om å finne syndebukker. Hvis det har skjedd noe så ryker jo nesten en uke av min frivakt, sa en kaptein til meg. Han ble sittende på kontoret og skrive rapporter. De er ofte ”skuebrød” bare funnet på for at firmaet skal se godt ut. -Sikkerhetsmanualen er som  toiletpaper its cover my back, sa en annen kaptein. I prosedyren for når det er mørkt står det først ”Slå på lyset”.  I neste omgang står det Had you had time to adjust your nightvision! Han slo jo akkurat på lyset!

Noen av grunnene til at SMS-systemene ikke likes.

Legitimitet til systemene er en generell oppfatning at en eller annen handling er riktig eller ønskelig i en gitt situasjon ut fra gitte verdier. Sjøfolk, ikke ulikt alle andre mennesker, må føle at det er de rette målene, at det føles og kjennes rett, at de er bestemt på korrekt vis. Ikke fordi det alltid har vært slik. Vi styres faktisk av følelser.

Det er langt vanskeligere å få enn organisasjon til å fungere godt hvis man skal tvinge folk til å gjøre noe i stedet for å gjøre det frivillig.   Med lyst blir det mer effektivt, sikrere, mer effektivt. Det må oppfattes på de rette måtene,  det må føles og kjennes rett. rasjonell tro på en absolutt verdi.  Man kan forsøke å overtale eller overbevise, via holdningskampanjer, trusler, og belønning for å oppnå underkastelse. Strategiene respekterer ikke sjøfolk. Holdningskampanjer forsterker bare oppfatningen. Vi blir heller ikke velvillig innstilt av å få trusler. Ofte blir vi mer opptatt av belønningen, men det fører i alle fall til mer sikker atferd.

Hva må gjøres?

-Ta sjøfolkene på alvor! Lytte og forstå. Involver sjøfolkene i å lage systemene selv. Ta de med på råd. Skap gode forutsetninger. Lær deg sikkerhetsfaget skikkelig så du har gode argumenter. Sørg for god opplæring, så folk forstår logikken og fornuften i SMSene.

Sørg for å behandle folk i organisasjonen som likeverdige, anvarsbevisste, risikobevisste trygge, og glade.  Da vil du få økt legitimitet og bedre sikkerhetsstyringsystemer om bord, sier Vandeskog.