Gå til innhold
El-sjarken «Karoline» var verdens første. Foto: Selfa Arctic
El-sjarken «Karoline» var verdens første. Foto: Selfa Arctic

En ny el-sjark er kontrahert fra Selfa Arctic, bekrefter administrerende direktør Erik lanssen. Et utvalg vurderer nå dieselsubsidiene til fiskerne som hvert år beløper seg til 520 millioner kroner, opplyser poltisk rådgiver i Fiskeridepartementet til Skipsrevyen. 

El-sjarken «Karoline» var verdens første elektriske sjark da hun ankom Tromsø i 2015. Båten er utviklet og produsert ved Selfa Arctic i Trondheim. - Det begynte med en erkjennelse av at vi ikke kan fortsette som vi gjør i dag med hensyn til klimaet, og det var et ønske om å gjøre noe med dette som var opphavet til ideen om å lage verdens første elektriske sjark, forteller Erik lanssen til Skipsrevyen. Det tok flere år å utvikle prototypen men nå har «Karoline» tjent fiskeren Bent Gabrielsen i to år uten en feil.

– Paradoksalt nok er det eneste som det har vært trøbbel med ombord dieselaggregatet, smiler Gabrielsen. «Karoline» ankom Tromsø i 2015 og har siden dengang gått som en klokke. Gabrielsen berømmer også båtens stillegående fremdriftsmaskineri som har fått ned støyen om bord, samtidig som ristingen i båten er vekk. – El-sjarken har ført til et mye bedre arbeidsmiljø for meg, sier Gabrielsen.

Les mer:

«Karoline»-oppfølger kontrahert

Nå bekrefter Erik lanssen at det er kontrahert en ny el-sjark ved bedriften. Ved utgangen av 2016 var det registrert 11 244 fiskere og 5959 fiskefartøyer i Norge, i følge tall fra Fiskeridirektoratet.

Langt de fleste, eller omlag 3000 av dette, er fiskefartøyer under 11 meter eller såkalte sjarker. Dette er også den fartøygruppen som viser størst økning med pluss 46 båter i løpet av det siste året i følge tallene fra Fiskeridirektoratet. 

Erik Ianssen, administrerende direktør i Selfa Arctic. Foto: Selfa Arctic
Erik Ianssen, administrerende direktør i Selfa Arctic. Foto: Selfa Arctic

Insentivordning etter modell av NOx?

–  Det kunne kanskje være smart av regjeringen å innføre en insentivordning som den man for eksempel har laget med NOx-fondet, påpeker Ianssen.

NOx-fondet har stimulert fiskebåtrederne til å velge mer miljøvennlige løsninger når fiskebåtene skal moderniseres og oppgraderes fordi de får deler av moderniseringen finansiert av fondet. Dette har bidratt til å redusere utslippene fra fiskeflåten.

Politisk rådgiver i Fiskeridepartementet Hannah Sumeja Atic (H) påpeker at hele fiskeflåten er omfattet av de ulike statlige insentivordningene. - Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Skattefunn, Enova og Nox-fondet bidrar til å utvikle og implementere ny miljøvennlig maritim teknologi. Gjennom NOx-fondet kan bedrifter søke om støtte til å investere i miljøvennlig teknologi. Her er også fiskeflåten med. Og Enova gir støtte til både lavutslipps fiskefartøy, arbeidsfartøy i havbruket og til elektrifisering av oppdrettsanleggene. Med egne programmer for landstrøm, klimatiltak i skip og båter, og utvikling av ny teknologi, støtter Enova opp under omstilling i stadig flere typer fartøy.

Utviklingen av «Karoline» fikk blant annet tilskudd fra Enova, og etter at el-sjarken har bevist sine gode driftsresultater kan det stakes ut kurs for et bedre miljø på fiskebankene med elektrisk fremdrift for sjarkflåten.

–  Det er Sjøfartsdirektoratet som sertifiserer oss for å produsere el-sjarkene, forteller lanssen.

Atic legger til at myndighetenes miljøkrav til fergefarten har hatt ringvirkninger. - Myndighetene har stilt krav om lav- og nullutslippsteknologi ved innkjøp av fergetjenester, og dette har bidratt til at elektrifiseringen av skipsfarten har kommet lengre enn i fiskeriene. Denne teknologiske utviklingen kommer nå andre fartøystyper til gode, blant annet el-sjarker, sier hun.

Regjeringen sponser diesel med 520 millioner

–  Regjeringen sponser i dag dieselen med 520 millioner kroner i året for norske fiskere, opplyser han. - Skal det virkelig bli fart i dette så er vel kanskje dette også noe som bør sees på? Spør lanssen.

Atic sier det stemmer at fiskeflåten får refundert deler av CO2-avgiften, enn så lenge. - Etter et anmodningsvedtak fra Stortinget, har Nærings- og fiskeridepartementet sammen med Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet satt ned et utvalg som skal vurdere økt CO2-avgift, samt se på andre mulige klimatiltak, i fiskeriene, sier Atic avslutningsvis.

Les også: