- CO2-avgift svekker konkurranseevnen

I Klimaplanen 2021-2030, som regjeringen nylig la frem, kommer det frem at man ønsker å øke CO2-avgiften fra 590 kroner pr. tonn i dag til 2000 kroner i 2030, altså nesten en firedobling. 

Det reagerer Kystrederiene på. 

- Det er viktig å påpeke svekkelsen i konkurranseevnen som dette medfører, sier Tor Arne Borge, administrerende direktør i Kystrederiene til Skipsrevyen. 

Særnorsk avgift

CO2-avgiften er en særnorsk avgift, selv om det er norske interesser som også prøver å få til en internasjonal CO2-avgift.  

- Kystrederiene er positive til regjeringens ambisjoner for å kutte utslippene fra transportsektoren, og vi registrerer at sjøtransport tildeles en viktig rolle i arbeidet for nullutslippsamfunnet og vi kan forsikre om at næringen selv ønsker å spille en viktig rolle i denne omleggingen, understreker Borge. 

Likevel vil de advare mot en for bratt økning i CO2-avgiften for sjøtransport, fordi det i dag ikke finnes alternative drivstoffsløsninger som er kommersielt brukbare. Flåtefornyelsen i nærskipsfarten skjer i dag, og rederiene er svært avhengige av tilgang på kapital.

Et tenkt regnestykke viser hvor dyrt det kan bli for et rederi i fremtiden, dersom regjeringens plan blir vedtatt: 

Et vanlig lasteskip på kysten vil ha et forbruk rundt 1,5 millioner liter per år, avhengig av maskinstyrke og utseilt distanse. Her vil CO2-avgiften i 2021 utgjøre 2 370 000 kroner, i 2030 vil samme utgift ende opp på 9 480 000 kroner.

- Kan ikke denne økningen i utgifter sendes over til vareeier? 

- Jo, men det vi er redde for er at vareeieren i stedet for å ta denne utgiften skal velge utenlandske rederier, eller rederier som har mulighet til å bunkre i utlandet og dermed slippe hele avgiften. Vi er også svært bekymret for at dette fører til at mer gods blir sendt med lastebiler, sier Borge. 

Urimelig

Norske rederier som seiler utenlands, har nemlig mulighet til å bunkre der og slippe unna CO2-avgiften. Den muligheten har man ikke langs kysten fra Vestland og nordover. 

-  Næringslivet langs kysten og i Nord-Norge er basert på konkurransedyktig sjøtransport, og vareeierne vil alternativt kunne velge veitransport eller skip som seiler i europeisk nærskipsfart og bunkrer i utenlandske havner og derfor ikke betaler CO2-avgift i det hele tatt. Samtidig med økningen i CO2-avgiften, har veibruksavgiften blitt redusert i de senere år, noe som svekker sjøtransportens konkurranseevne i forhold til veitransport. Dette er svært urimelig, og er i strid med stortingets vedtak om økt godsoverføring fra veg til sjø, påpeker Borge.

Det er heller ikke veldig miljøvennlig at skip seiler en omvei for å slippe å betale CO2-avgift på drivstoff. 

En fjerdedel betaler

En rapport fra Transportøkonomisk Institutt i 2019 viste at det i 2018 ble fraktet 38,8 millioner tonn mellom norske havner. Av denne godsmengden ble 27 prosent ført med NOR-skip som seiler i kystfart og betaler CO2- avgift, 14 prosent med NIS-skip som seiler i nærsjøfart, 22 prosent av nordiske og EU-skip og 37 prosent av skip under andre flagg.  

- Våre skip i ren kystfart, som betaler CO2-avgift, står altså for vel en fjerdedel av sjøtransportmarkedet. NOR-skip i kystfart har dessuten mannskap på norske lønns- og arbeidsvilkår og derved vesentlig høyere kostnadsnivå enn utenlandske skip.  Å forsterke denne særnorske kostnadsmodellen vil ytterligere svekke vår evne til å utvikle bærekraftige transportløsninger, understreker Borge. 

- Sjøtransporten er den mest miljøvennlige transportmetoden i dag, og vi skal bli enda bedre, men vi trenger mer tid, avslutter Borge.