Verdens raskeste trailerferge var ren svindel

I Skipsrevyen nr. 3/06 fortalte vi historien om det som skulle bli sjøens svar på det franske lyntoget TGV – en superrask trailerferge – BGV – som skulle gå mellom Drammen og Kontinentet på 19 timer med 85 trailerhengere. Notabiliteter fra Drammen kommune og Drammen Havnevesen var i Boulogne og undertegnet avtalen. Nå har BBC i et dokumentarprogram avslørt at det hele var en svindel.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Se artikkelen i Skipsrevyen nr. 3/06 her.

BBC forteller historien om hvordan en dømt svindler fra Dover klarte å lure ikke bare den franske og britiske fergenæringen, men også politikere, investorer og journalister i England, Frankrike, Spania, Portugal og Norge – inkludert Skipsrevyens.
Det hele begynte med at en ukjent mann - John Paul Airs - plutselig dukket opp i Dover i 2006 og fortalte at han skulle revolusjonere godstransporten med hurtigferger mellom Spania, Portugal, Frankrike, England og Norge. For Norge var det interessant å få fraktet fisk hurtig til markedene på Kontinentet.
Airs store plan var å bygge en flåte av hurtigferger som skulle konkurrere med P&O og Sea France, og han var allerede i samtaler med havnemyndighetene i Dover, Folkestone og Sheerness da han dukket opp i avisene. Penger var ikke noe problem. Han hadde hundrevis av millioner av pund tilgjengelig, fra forretningsforbindelser i Midt-Østen, hevdet han.
Fra det øyeblikk han dukket opp i Dover kunne det virke som om han var like mye interessert i å skape overskrifter, som å etablere et nytt fergerederi. Til BBC sier redaktøren i Dover Express, Simon Finlay: – Her har vi en mann som på det mest usannsynlige tidspunkt dukker opp med svære investeringer og massevis av nye jobber. Jeg må innrømme at jeg hevet øyenbrynene en smule. Hvor i all verden har han fått alle pengene fra?
Chikara Shipping
John Paul Airs nye fergerederi hadde fått navnet Chikara Shipping. Han var stadig på telefonen til journalister for å få dem til å skrive om planene, og BBC fikk invitasjon til å overvære sjøsettingen av fergeimperiet hans. Det besto av kontraktinngåelse med det franske selskapet BGV Europe, om bygging av en serie hurtigferger som skulle gå mellom Spania og Norge, for å stoppe underveis i Boulogne og Sheerness.
Noe av forretningsidéen var åpenbart å tappe EU for det som fantes av subsidier til denne type virksomhet, av typen Marco Polo-programmet. Men selv EU subsidierer ikke slike opplegg hundre prosent. Noe egenkapital må man ha. Og det skulle vise seg at det hadde ikke John Paul Airs for mye av. Så hvordan skaffe pengene?
Chikara Shipping var nå i det europeiske ferge-rampelyset, takket være all publisiteten. Det gjorde det lettere for Airs å lokke til seg private investorer, med løfte om eventyrlig avkastning. Som sikkerhet for investeringene presenterte Airs bankobligasjon. Blant investorene var blant andre en rekke klienter av den internasjonale finansieren Kevin Cooper. De lånte John Paul Airs 1,6 millioner britiske pund. Som fellespant fikk de bankobligasjon verdt 100 millioner pund, utstedt av Banco do Brasil. Avtalen var at de skulle få lånet tilbakebetalt så snart Airs hadde innløst bankobligasjonen. I mellomtiden skulle de få solide renter på lånet.
Drømmer i grus
Men investorenes drømmer om solid avkastning falt snart i grus. Airs stoppet å betale renter, og etter mye om og men anla investorene sak, med mistanke om at obligasjonen var falsk. Men Airs klarte å produsere et memo fra Lloyds TSB bank i Maidstone, hvor obligasjonen var deponert, der banken bekreftet at obligasjonen var ekte. Det fikk investorene til å roe seg ned en tid.
Men etter hvert ble det klart at obligasjonene likevel ikke var ekte. Da investorene igjen begynte å røre på seg, var fuglen fløyet. BBC kontaktet Banco do Brasil, som bekreftet at lånedokumentene var falske. “JohnPaul Airs is not customer of Banco do Brasil and has no relationship with the bank”.
Hvordan kunne så depotbanken Lloyds TSB bekrefte at de var ekte? I BBC-dokumentaren blir vedkommende bankfunksjonær som hadde undertegnet bekreftelsen, oppsøkt i boligen sin. Han har nå sluttet i banken. Han åpner når journalisten ringer på, men straks han skjønner hva det dreier seg om, smeller han døren i ansiktet på journalisten. Den offisielle forklaringen fra banken er at de ikke vil kommentere saken, siden det vil bli et rettslig oppgjør.
Truer BBC med politiet
Så forsøker BBC å få tak i synderen selv, John Paul Airs. Det bringer dem ut på en lang jakt, fra Monte Carlo til Sveits for endelig å ende opp i en villa på Sardinia. Der får fjernsynsteamet beskjed om å pelle seg vekk fra eiendommen, som han sier tilhører konen. Han truer med å tilkalle politiet.
BBC har nå overlatt alt materiale det sitter på til politiet, som vil forfølge saken. Men om investorene noen gang får pengene sine tilbake, er heller tvilsomt. Og noen hurtigferge til Drammen blir det vel neppe noen gang snakk om. Synd i grunnen, for idéen var god, den.