U 864 – hva hendte egentlig?
Hva skjedde egentlig med U 864 – ubåten ved Fedje som det er besluttet skal heves. Vår kollega sjøkaptein Steinar Oppedal har beskjeftiget seg med hendelsen i en årrekke og ved flere anledninger kommentert den i Skipsrevyens spalter.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Redaktør Asle Strønen forteller at Oppedal i sin faste spalte “Ved roret” i neste papirutgave av Skipsrevyen igjen tar fatt i hva som faktisk hendte. På tampen av utdraget under, kommenterer han medias løsaktige omgang med fakta. – Vi forteller her hva som egentlig hendte da U 864 ble torpedert, sier Strønen:
Om Den Yndige…
har smuglest “Skipsrevyen” og “Ved Roret” - eller at det skyldes AP’s logring med halen i anledning årets valgkamp vites ikke sikkert, men den 29. Januar i år offentliggjorde ho Helga fra Vester-Tana at problemet U 864 skal løses ved at de to vrakdelene utenfor Fedje er bestemt hevet - dog etter intense diskusjoner internt i bestyrelsen. Dog, sikkert er det at hadde det ikke vært for Fedje-buen og kystbefolkningens sterke engasjement og krav, i første rekke fra ordførerlosen Erling Walderhaug - og hans etterfølger, ordfører Kristin Handeland, så hadde KV-direktrisen Kirsti Slotsvik (tidligere Statens Veivesen) sin anbefaling om tildekking av vrakdelene med sand og sten blitt fulgt.
Om SV kan det pinadø ikke sies mye positivt, men partiets NK, unge Audun Lysbakken fortjener i alle fall en smule hederlig omtale for sitt engasjement i saken og hans reise til Fedje i fjor høst for at tilkjennegi sin støtte til kravet fra øyens befolkning. Naturligvis var dette en politisk jippo, men det som var bemerkelsesverdig var at han støttet flertallet - noget som ikke er vanlig fra den kanten. Dog var han langt fra den eneste av de partivalgte som støttet Fedje og den øvrige kystbefolkningens krav, men i de årene denne saken har versert synes FRP’s Mr. Arne Sortevik at være den som sterkest, sentralpolitisk, både i skrift og tale, har engasjert seg for hevingsalternativet.
Fullt utrustet og tillastet for sin lange reise til den tyske Monsun-basen henliggende ved Georgetown på &osla
sh;en Penang i daværende japansk-okkuperte Malaya, avgikk U 864 av type IX D2, Bergen om morgenen den 7. Februar. Sjef om bord var korvettenkapitän Ralf-Reimar Wolfram, 33 år gammel og en av Tysklands mest erfarne ubåtsjefer. Han hadde for øvrig vært sjef på fartøyet siden kommandoen først ble heist ved byggeverftet Deschimag AG Weser Bremen den 9. Desember 1943. Om bord befant seg 73 mann, hvorav to offiserer fra Luftwaffe, samt fire tyske videnskabsmenn/ingeniører, alle oppført på besetningslisten. Det er også hevdet at to japanere var om bord, uten at disse figurerer på listen - men dersom så var - omkom altså 75 mann da fartøyet ble torpedert. Lasten omfattet bl.a. et demontert jet-drevet, tysk Me262 jagerfly, 65 tonn kvikksølv - og dertil har et parti uranoksid vært nevnt, uten at dette har vært bekreftet.
Dog ble det fra U 859, som på reise fra Tyskland til Penang, ble senket av en britisk ubåt i September 1944, i 1973 fjernet både kvikksølv og anriket Uran under en skjermet undervannsoperasjon. Dertil ble U 234 på en tilsvarende reise oppbragt av US Navy i Mai 1945 - med 560 kg Uran om bord. Så kan nærmere fem års trenering vedrørende hva som skal skje med U 864 skyldes at det virkelig finnes Uran om bord ??
Vel klar Fedjeosen satte U 864 kursen VNV mot Færøyene og Nord-Atlanteren for sin lange reise, rundt Cape, og en lang reise ville det ha blitt. Søsterbåten U 861, under kommando av korvettenkapitän Jürgen Osten, brukte tre måneder på turen den motsatte veien, fra Surabaya på Java til Trondhjem, og denne båten var ikke utrustet med snorkel. Men for U 864 rant nu timeglasset fort ut, for den 8. Februar da båten var kommet langt vest og uoppdaget i havet, oppsto et teknisk havari som ikke lot seg utbedre om bord, og fartøyet måtte gjøre vendereis til Bergen. “Av det som skjebnens finger skriver - kan intet endres”.
Den 9. Februar var HMS “Venturer” (senere KNM “Utstein) på rutinepatrulje utenfor den norske vestkysten på en nordlig kurs, de allierte hadde på den tiden stort sett herredømme over Nordsjøen både på havet og i luften. Kl. 1030 oppfanget man lyder fra en ubåt i undervannsstilling på en sydostlig kurs ifølge Asdic-peilinger. Etter observasjon av det ukjente fartøyets periskop kl. 1050 la HMS “Venturer” seg på en tilnærmet parallell kurs - mot Fedjeosen. Både kl. 1120 og 1150 observerte man det andre fartøyets periskop og ved hjelp av disse observasjonene - og Asdic-peilinger kunne man fastslå at det ukjente fartøyet sikk-sakket - og dertil intervallene mellom hver kursforandring.
Kl. 1212 fyrte HMS “Venturer” sine fire baugtorpedoer i vifteform på en avstand av 2000 yards, satt på en dybde av 12 meter. Kl. 1214 traff den (sannsynligvis) siste torpedoen U 864 midt på og blåste vekk midtskibet med sentralen og forre del av tårnet med sjefens kommandoposisjon, samtidig som ammunisjonen til 10,5 cm dekkskanonen på fordekket og AA-skytset på aktre tårn, alt lagret midtskips, eksploderte. Samtidig som synkelyder fra vraket kunnet registreres, hørtes to mindre eksplosjoner da batteriene eksploderte. Slik endte et avansert fartøy og en gjeng med utrolig modige menn - fiende eller ikke fiende. Og det hersker vel ingen tvil om at ubåtflåtens menn er de modigste krigere som finnes, de får ikke mange sjangser !!!. Og det tyske eskortefartøyet som ventet innenfor Fedjeosen ventet forgjeves.
I denne forbindelse skal BA ha en smule ros for én ting, de klarte at fremskaffe nogen portrettbilder av enkelte av de ombordværende, og har derved gitt U 864 et ansikt, selv om denne avisen til stadighet bruker bildet av KNM “Utstein” som illustrasjon i hellige forvissing om at den er U 864. Det har i årenes løp ei heller nyttet at forklare dem dette.
