Tror på et grønt maritimt skifte

- Vi trenger en omfattende satsing på utslippsfri skipsfart. Teknologien er på plass, nå handler det om å sette den ut i livet», sier Egil Hystad i en pressemelding fra Wärtsilä Norway, som denne uken har vært til stede under FNs klimaforhandlinger, COP23, i Bonn.

Her har flere norske bedrifter vært invitert til Nordisk ministerråd sin pavilliong, for å komme med innspill på hvordan den maritime næringen kan bidra til å redusere utslipp fra skipsfarten. Norge blir trukket frem som et foregangsland, og det er særlig den pågående elektrifisering av fergeflåten, i tillegg til LNG-drevne skip, renseteknologi og ombygging av skip med disel-elektrisk framdriftssystem til hybrid og batteridrift, som blir pekt på.

«Å være til stede på klimatoppmøtet er en svært god anledning til å vise fram den kompetansen vi i Norge har opparbeidet oss på dette feltet. Vi ønsker å synliggjøre ovenfor resten av verden at det finnes tilgjengelig teknologi, som alerede nå kan bidra til å redusere utslippene av klimagasser fra skipsfarten, sier Hystad.

Han er tilknyttet Wärtsilä sin avdeling for studier av nye løsninger og trender, og følger den teknologiske utviklingen på det maritime feltet tett.

«En viktig forutsetning for å få til er grønt skifte er at myndighetene følger opp med gode rammebetingelser, som gjør en slik overgang lønnsom for de innvolverte bedriftene, sier han.

Interesse for trådløs lading

«De siste årene har trådløs lading blitt innført for biler, busser og tog. Nå har vi gjort denne teknologien mulig for store fartøy til sjøs, forteller, Ingve Sørfonn, fra Wärtsilä, prosjekteier for den trådløse laderen som nå er i full drift på Jektevik ferjekai, på Stord.

MF Folgefonn er den første bilfergen i verden som har tatt i bruk er trådløst ladesystem, basert på induktiv kraftoverføring. Teknologien har vekket internasjonal oppmerksomhet, og blir presentert under klimatoppmøtet i Bonn denne uken. Her diskuterer en hvordan en best mulig kan få på plass en elektrisk infrastuktur på land og til sjøs, for å støtte opp om en videre elektrifisering av hele den internasjonale flåten.

«Hovedfordelen med trådløs lading er opp til 20 prosent mer utnyttelse av av tilgjengelig ladetid, økt sikkerhet og større pålitelighet. Dette er et viktig skritt mot en effektiv overgang til en elektrisk fergeflåte, uten lang liggetid til kai under lading, mener Sørfonn.

Teknologioptimist

«Den maritime næringen og offentlige myndigheter har satt store mål for Norge innen skipsfarten. I dag er denne utviklingen noe av det mest positive som skjer i Norge på miljøfronten, sa Fredric Hauge, leder av miljøstiftelsen Bellona, under en Kick off i Oslo før avreise til klimatoppmøtet.

Bellona er medarrangør av programmet på Nordisk ministerråd sin stand på klimatoppmøtet i år, og ønsker at resten av verden skal se til Norge for miljøvenlig teknologi og smarte løsninger for en energieffektiv sjøtransport.

Samlet utgjør utslippene fra den totale skipsfarten i verden en billioner ton CO2-utslipp hvert år. På samme størrelse som CO2-utslippene fra hele Tyskland til sammen. Internasjonale skipsfartsorganisasjoner har som mål at den globale skipsfarten skal være CO2-nøytral innen 2050. Teknologisk sett er Hauge ikke i tvil om at målet er oppnåelig.

«Men vi er avhengig av aktører som er villige til å gå foran, slik som foreksempel Eidesvik-rederiet har gjort tidligere. Når de grønne lønsingene nå er i ferd med å bli konkurransedyktige, vil de andre aktørene innen skipsfarten ha et naturlig ønske om å være med på denne utviklingen, tror Hauge.

Han er stolt av å vise fram kompetansen i den maritime industrien i Norge, og mener at mange av svarene som kan bidra til å redusere klima- og utslippsavtrykkene til den globale flåten allerede ligger her.

«Det er riktignok et stykke igjen til den globale flåten er helt utslippsfri, men målet må jo være å komme dit en gang i framtiden», sier Egil Hystad, fra Wärtsilä Norway.

Fakta om Klimatoppmøtet i Bonn, COP23:

• Hovedtemaet på COP23 er spørsmålet om hvordan Parisavtalen frå 2015 skal gjennomføres i praksis. Neste år skal regelverket for avtalen være klart. Det handlar først og fremst om hvordan de ulike landa skal måle utsleppa sine, og innrapportere dette, på en troverdig måte.