
Statsrådens kronikk: En strategi for blå vekst
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Når årets Nor-Fishing arrangeres er det med et Norge i omstilling. Vi trenger nye ben å stå på. Derfor lanserte regjeringen en ny havstrategi rett før sommeren. Her skal vi stake ut kursen for hvordan vi kan skape blå vinnere og nye arbeidsplasser.
Av fiskeriminister Per Sandberg
Årets fiskerimesse har valgt et godt og spennende tema, nemlig hvordan norsk fiskeriteknologi og -forvaltning kan anvendes i andre land. Norge har kanskje verdens beste fiskeriforvaltning. Vi ligger også i fremste rekke når det gjelder fiskeri- og oppdrettsteknologi. Mulighetene som ligger i havet for å skape nye, trygge arbeidsplasser er enorme.
Vi ser nå at leverandører til oljeindustrien har begynt å interessere seg for fiskeri- og oppdrettsnæringen i mangel av oppdrag for offshore-industrien. På sett og vis kan man si at norsk maritim teknologi startet med fiskebåter. Kunnskapen og teknologien på dette feltet ble så overført til norsk skipsfart, og etter hvert til norsk offshore-industri.
Norge har betydelige næringsinteresser i havområder som helt eller delvis er dekket av is: Barentshavet, Norskehavet, Framstredet, Polhavet og Antarktis. Fortsatt er det meste av havet uoppdaget. Samtidig ligger mange av løsningene på morgendagens utfordringer nettopp i havet.
I juni besøkte jeg Italia og verftet i La Spezia som bygger vårt nye isgående forskningsfartøy. M/S "Kronprins Haakon" skal gi oss kunnskap om fiskeressurser, klima og miljø i noen av de havområdene vi trenger å vite mer om.
I mer enn 40 år har Norge og Russland hatt et nært og tillitsfullt samarbeid i Barentshavet. Oppskriften på suksess er tredelt. Det handler om fiskerisamarbeid og fastsettelse av kvoter, om forskningssamarbeid og felles innsats mot fiskerikriminalitet, som var et stort problem på 90-tallet. Tidenes skreisesong, som vi nå nettopp har lag bak oss, viser betydningen av det norsk-russiske samarbeidet for norske fiskerier.
Dette er ingen selvfølge. Globalt er overfiske og synkende fiskebestander en utfordring. Havnæringene er iboende globale. Gjennom samarbeid på tvers av landegrenser og næringer kan vi få bedre utbytte av våre investeringer i forskning og utvikling.
Og ved å se havnæringene i sammenheng kan vi legge grunnlaget for effektiv havnæringsvirksomhet og bærekraftig forvaltning av havressursene og havarealer. Internasjonalt samarbeid er derfor en viktig del av havstrategien.
OECD anslår en dobling av havøkonomiens bidrag til global verdiskaping innen 2030. Allerede i dag ser vi fremveksten av nye virksomheter, som gruvedrift på havbunnen, nye arter i oppdrett, offshore vind og offshore oppdrettsanlegg.
Satsing på forskning og økt internasjonalt samarbeid er to av pilarene i havstrategien. Den tredje er innovasjon på tvers av dagens blå næringer. I mer enn 40 år har petroleumsindustrien dratt nytte av ekspertisen fra andre havnæringer, særlig maritim sektor. Mulighetene for utvikling er store gjennom mer samarbeid. Offentlige virkemidler må rettes mot tversektorielle utviklingsprosjekter.
Norge kan ikke bli verdensmester i alt. Men nettopp innen havnæringene har vi forutsetninger for å hevde oss i konkurransen. Havnæringenes bidrag til norsk økonomi er allerede betydelig. Norges maritime, marine og olje- og gassnæringer sto i 2014 for over 250 000 arbeidsplasser og bidro med om lag 850 milliarder kroner i verdiskaping. Dette tilsvarer omkring 40 prosent av næringslivets totale verdiskaping.
Norge har en sterk global posisjon i alle de store havnæringene, enten vi snakker om olje, sjøfart eller fiskeri. På flere av disse områdene er Norge verdensledende innen teknologi og kompetanse.
Vi står overfor en betydelig omstilling av Norge. Vi må skape nye, trygge arbeidsplasser. I havet ligger det store muligheter for ny verdiskaping. Vi må gripe disse mulighetene. Gjennom havstrategien skal vi få frem mulighetene som finnes for næringslivet og vi skal kartlegge hvordan myndighetene best kan legge til rette for vekst.
Myndighetene kan spille en viktig rolle gjennom rammebetingelser. Men næringsutvikling er ikke noe som kan vedtas av politikere. Sammen med næringsliv, havforskningsmiljøene og organisasjonslivet, skal vi diskutere hvordan de norske havnæringene kan utvikle seg fremover.
Regjeringen skal være en aktiv støttespiller og tilrettelegger, slik at vi kan skape bærekraftig vekst og fremtidig verdiskaping for våre maritime, marine og olje- og gassnæringer, og befeste vår posisjon som verdensledende havnasjon.