Sjøforsvaret som et sikkerhetspolitisk verktøy

Det 11. Sjømaktseminaret med tittelen ”Sjøforsvaret som et sikkerhetspolitisk verktøy”, ble avviklet 28. og 29. August 2008. Målsettingen var å belyse hvilke utfordringer som bør ivaretas av norske myndigheter og av Sjøforsvaret.
Sjømaktseminarene er med tiden blitt en verdifull arena hvor aktive og pensjonerte sivile og militære fra alle forsvarsgrenene, stortingspolitikere og embetsmenn i Forsvarsdepartementet deltar, godt supplert av næringslivet med utstillinger og foredrag. Den store og brede deltakelsen viser at mange ser verdien av å kunne møtes på en åpen og ærlig måte, med stor takhøyde, for å diskutere maritime forhold rundt norsk forsvar og suverenitetshevdelse.
Et nytt maritimt verdenskart
I seminarets åpningsforedrag tok tidligere stortingsrepresentant Stein Ørnhøi opp det temaet som skulle prege det meste av seminaret. Der tegnet han opp hva han kalte det nye maritime og sikkerhetspolitiske verdenskartet. Den vanlige oppfatningen om at jorden er rund ”fra øst til vest”, må endres nå som polarområdene tas i bruk som hovedtransportlinjer til sjøs. Jorden vil nå bli rund ”fra nord til sør”.
Og uansett om seilingsledene går gjennom Nordøst-passasjen eller over Polhavet, vil trafikken ende opp utenfor Norskekysten. ”Satt på spissen, vil Malangsgrunnen bli det nye Malakkastredet, og Honningsvåg blir den nye Singapore”, poengterte Ørnhøi. Både han og de etterfølgende foredragsholderne fremholdt at Norge må være aktivt tilstede for å sikre innflytelse og kontroll over nordområdene. Lover og regelverk som regulerer forholdet mellom sivile og militære myndigheter, må tilpasses slik at vi evner å samordne landets ressurser i forhold til de nye utfordringene.
Kanonbåtdiplomati
I sitt foredrag om Russlands sikkerhets- og forsvarspolitikk fremholdt den polske forskeren Katarzyna Zysk at selv om Russland offisielt anser terror og masseødeleggelsesvåpen som de største truslene mot verdensfreden, så holder det gamle fiendebildet med NATO og USA seg fremdeles levende. Når så de russiske væpnede styrkene i nord også har økonomisk sikkerhet som oppgave, og holdningsendringer viser at militæret lettere kan bli trukket inn i økonomiske og ressursmessige konflikter, mente hun at vi må forberede oss på et høyere konfliktnivå og flere konfrontasjoner i nordområdene.
Et alvorlig varsel i så måte var sommerens konflikt i Georgia, hvor Russland både stilte med fredsbevarende styrker i området, sendte store militære styrker mot Georgia, og var den første og eneste stat som godkjente utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia som uavhengige stater. Det er nå tydelig at den russiske bjørnen er på vei ut av dvalen.
Rettigheter og ansvar
Japan og Sør-Korea planlegger nå med 40 seilinger gjennom Polhavet allerede i 2009, og Norge må sammen med Russland være forberedt på å ivareta ansvaret for Søk og redningstjenesten (SAR) i området. Hvis Norge ikke er i stand til å ivareta sin del av dette ansvaret, vil Russland ganske sikkert kjenne sin besøkelsestid og tilby seg å ivareta oppgavene. Vi må dessuten kunne vente at Russland vil skape økte konflikter og aktiviteter i området for å vise at Norge ikke er i stand til å kontrollere området. Dermed vil Russland kunne øke sin legitimitet til de norsk-russiske konfliktområdene, inkludert Svalbard.
På seminaret var det stor samstemmighet om at Russland kommer til å øke den militære aktiviteten i nordområdene. De har behov både for å markere seg etter den lange nedgangstiden, og for å ivareta Russlands økonomiske og geografiske interesser. Norge har derfor ikke anledning til å forholde seg passiv i dagens situasjon, men må være aktiv hvis vi ønsker å beholde kontrollen og tilgangen på naturressursene i nord.
Russland er heller ikke alene om å kritisere Norges ”enevelde” på Svalbard og i Fiskevernsonen. Det er derfor ikke lenger tilstrekkelig for Norge å vise til Svalbard-traktaten og folkeretten når det gjelder Svalbard og Fiskevernsonen, men må finne praktiske løsninger sammen med de andre nasjonene som har interesser i området.
Ekspert på nordområdepolitikk og samarbeid med Russland, Johan Petter Barlindhaug, hevdet at hvis Norge ønsker å beholde kontrollen, må det etableres et nytt Svalbard-regime, med norske lover som håndheves konsekvent, og uten dagens selvpålagte restriksjoner på Svalbard. Hyppige besøk av norske marinefartøyer og kystvaktfartøyer bryter ikke med Svalbard-traktatens Artikkel 9 om at Norge forplikter ”sig til ikke å opprette eller tillate oprettet nogen flåtebasis i de egner som er nevnt i artikkel 1 eller anlegge nogen befestning i de nevnte egner som aldri må nyttes i krigsøiemed.”
Geopolitikken er tilbake
Espen Barth Eide fra Forsvarsdepartementet påpekte at verden ikke bare forandret seg da den kalde krigen tok slutt og Muren falt. Det har vært kontinuerlige forandringer, og forsvaret av Norge skjer nå ikke lenger ved Grense Jakobselv, men i Kabul. Asymmetriske konflikter er ikke lenger det eneste, og krig mellom stater er igjen høyst aktuelt. Geopolitikken er således tilbake, og i denne situasjonen vil en av Norges hovedutfordringene være situasjonen i Svalbardområdet.
Entusiastiske sjefer, men ……
På seminaret ble det naturlig nok også gitt presentasjoner av status og fremtidsplaner for Kystvakten og de enkelte våpnene innen Kysteskadren. Disse ble fremført med en positivitet og entusiasme som indikerte at Sjøforsvaret er på vei inn i en ny gullalder.
Sant nok tar det tid å få innfaset de nye fartøyene, men som den nye Generalinspektøren for Sjøforsvaret, Haakon Bruun-Hansen, sa i sitt foredrag, vil Norge i 2012 ha en av verdens mest effektive mariner.
Sjøforsvaret står imidlertid over for et stort problem med å kunne skaffe tilstrekkelig personell med tilstrekkelig kompetanse til å bemanne fartøyene. Behovet for maritim kompetanse de nærmeste årene er enormt, og Sjøforsvaret må derfor konkurrere med de sivile maritime næringene om personellet.
Navigare necesse est
Et annet alvorlig tema ble tatt opp av sjef Fellesoperativt Hovedkvarter (FOHK), viseadmiral Jan Reksten. Han hevdet at Sjøforsvaret bruker for lang tid på å få fartøyene i operativ tjeneste. Personellet får derfor ikke tilstrekkelig sjøgående erfaring og praktisk kjennskap til norskekysten og værforholdene i fartøyenes primære operasjonsområder. Ved å bruke de fartøyene Marinen allerede har, ville personellet få sjøgående erfaring, nyte godt av erfarne offiserers kompetanse, samtidig som Norge kunne markere tilstedeværelse i havområdene våre.
Den danske marinen har i løpet av kort tid bygget og satt i operativ drift to nye støttefartøyer (”kombifregatter”). De to fartøyene ble bygget i Danmark for 2,5 mrd danske kroner fullt utrustet. Fra 15.

september ledet Søværnets Taktiske Stab ombord på HDMS Absalon den multinasjonale maritime koalisasjonsstyrken Task Force 150 utenfor Somalia. På grunn av økt piratvirksomhet i området, var det stort behov for flere marinefartøyer for å bekjempe terrorisme, piratvirksomhet, våpen-, menneske- og narkotikasmugling. HDMS Absalon ble derfor sendt nedover tidligere, og inngikk allerede 1. september i den da canadisk-ledede styrken.
Den danske marinen viser således det danske flagget og profilerer seg både nasjonalt og internasjonalt, mens den første norske fregatten ikke kan vise hverken flagg eller propell før i 2010. Ti år etter at byggekontrakten ble inngått, og fire år etter at fregatten ble overtatt fra verftet. Og først i 2013 vil fregattene være operative med det organiske helikopteret.
I år startet også byggefasen for de nye danske fregattene som skal være klare for global tjeneste om fire år, samme år som Norge skal ha ”en av verdens mest effektive marine”.
Selv om det er viktig med en målrettet innfasing av de nye og komplekse våpensystemene, kan det være på sin plass å stille spørsmål om vi bruker for lang tid på å få de nye fartøyene i operativ tjeneste, i en tid hvor militær tilstedeværelse, spesielt i nordlige farvann, er viktig for å sikre norske interesser. Og hvordan passer dette med Sjøforsvaret som et sikkerhetspolitisk verktøy i dagens situasjon? Det hjelper lite at de nye fregattene skal være et multifunksjons sikkerhetspolitisk verktøy når verktøyet blir liggende i verktøykassen.
Nytt logistikkfartøy
Kommandørkaptein Frode Løseth fra Kysteskadrens Logistikkvåpen/Maritime Combat Service & Support (MARCSS) oppdaterte deltakerne om logistikkfartøy-prosjektet. Det har lenge vært et sterkt ønske fra Sjøforsvaret å få et oppgavekonstruert logistikkfartøy som kan levere alle typer forsyninger der fartøyene opererer, slik at de slipper å bruke verdifull seilingstid på å gå til havn for å ta om bord forsyninger.
Det eneste av Sjøforsvarets fartøyer som kan ivareta noen av disse oppgavene er KNM Valkyrien, bygget ved Ulstein Verft i 1981 som ankerhåndteringsfartøy type UT 708. Fartøyet ble kjøpt av Sjøforsvaret i 1993 som havgående slepefartøy og støttefartøy. På grunn av konstruksjonen er mye av fartøyets tjenester basert på containere plassert på dekk. Det nye logistikkfartøyet ventes godkjent av Stortinget våren 2009. Så får vi bare håpe at byggeoppdraget går til et norsk verft denne gangen, og at fartøyet kommer i operativ tjeneste snarest mulig.
Minimessen
Seminarets minimesse er etter hvert blitt et viktig kontaktforum for forsvarsleverandører og ansatte i Sjøforsvaret. I år var det 16 leverandører som deltok på minimessen.
* Børge Naxys (Undervannsteknologi)
* Electronicon A/S (Maritim elektronikk)
* EuroTorp (Lettvekts torpedoer)
* Equipnor (Arbeids- og treningsklær, utstyr)
* Firstventura (Konsulenttjenester merkantil støtte)
* Forsvarets logistikkorganisasjon/TV/Maritim (Verkstedsdrift)
* Kongsberg Defence & Aerospace (Forsvars- og romrelaterte systemer)
* Kongsberg Maritime (Navigasjon, overvåkning, hydroakustikk)
* NaCom Energy (Prosesserings- og konstruksjonsteknikk)
* Nammo (Rakettutvikling og ammunisjon)
* Navantia (Konstruksjon og bygging av marinefartøy)
* Scandinavian Bunkering AS (Drivstoff, smøreoljer)
* Sporrong (Profilerings- og reklameprodukter)
* Thales (Kommunikasjon og elektro-optikk)
* Umoe (Rederivirksomhet, skipsindustri)
* Vinghøg (Elektro-optisk utstyr, våpenmontasjer)
* SAAB (Kommando-, kontroll- og kommunikasjonsutstyr)