Offshoreskip i aluminium med Voith propeller?

Det var Per Kavli fra Green Ships AS som presenterte to nye skipskonsepter på konferansen Avanserte fartøyer i Bergen i november. Hans utgangspunkt var at verden forlanger mer miljøvennlig skipsfart, med lavere utslipp av særlig CO2 og NOx. Derfor må skipsfarten ta sin andel av miljøkuttene. Dessuten vil oljeselskapene fortsatt presse på for at kostnadene med leie av offshore servicefartøyer må ned. Det er derfor nødvendig å finne rimeligere løsninger.
Svaret på disse utfordringene er etter Green Ships’ mening å bygge i aluminium, bruke LNG som drivstoff, eventuelt i kombinasjon med diesel, og med Voith Schneiders propelløsning (noe man vanligvis forbinder med slepebåter). Firmaet har utviklet to skipskonsepter, ett forsyningsskip og ett ankerhåndteringsskip, begge med 85 meters lengde og en helt spesiell skrogform. AHTS’en har en bollard pull på 220 – 250 tonn.
Aluminium har mange fordeler
Pr. i dag har ikke DNV og andre klasseselskaper tilpasset regelverket slik at aluminium kan brukes som byggemateriale i offshorefartøyer, men Kavli er overbevist om at det bare er et spørsmål om tid før dette vil komme. Fordelen med aluminium, etter hans mening, er først og fremst at vekten kan reduseres med 60 – 70 prosent, avhengig av design og konstruksjonsmetode. Denne vektreduksjonen gir betydelig større lasteevne og lavere drivstoffkostnader, samt behov for mindre motorinstallasjoner. Båten får lengre levetid fordi materialet ikke korroderer, dersom det brukes riktig med anoder, og når levetiden er slutt kan materialet resirkuleres til høyere priser enn stål. Dessuten kan aluminium kombineres med andre metaller. Ulempen er at aluminium normalt vil være noe dyrere enn stålskrog, rundt 10 til 20 prosent.
Kavli viste til at aluminium har vært brukt i en rekke typer skip gjennom mange år, med få tekniske problemer. Som eksempler nevnte han P&O sin JetLiner på 95 meter og en skrogvekt på 570 tonn, bygget ved Mjellem & Karlsen, samt en 65 meters katamaran - «Macao Dragon» - en bil/passasjerferge med skrogvekt 240 tonn, bygget ved Marinteknik Shipbuilders i Singapore. Begge utmerkete fartøyer som har fungert godt.
I de to fartøystypene Green Ships har utviklet, er følgende hovedleverandører lagt inn: Rolls-Royce hovedmaskineri, Voith propeller, Brunvoll thrustere, ABB elektrisk, PG Gjerdrum tanker, Hydro Aluminium skrog, Jotun overflatebehandling, Mecmar eksos, Nordic Ship Interior interiør, DNV klasse og Kongsberg DP, styring og overvåking, navigasjon og kommunikasjon.
PSV
Forsyningsskipet er 85 meter langt, 21 meter bredt, har et fribord på 2,5 – 3 meter, dypgang maks 7,5 meter, lastedekk på 1000 kvm, dødvekt på 3500 tonn, avansert multi-cargo-tank og handling system fra PG Gjærdrum (14 tanker a 100 m3), to maskinrom med total kraftproduksjon på 7,3 Mw, hybrid gass/diesel-elektrisk løsning samt DP2. I transit brukes kun én motor om gangen. LNG-forbruket er meget gunstig under normal transit-fart på 12 til 16 knop. Dieselforbruket er 10 tonn pr. døgn i 12 – 13 knops fart, 18 tonn hvis farten økes til 14 – 15 knop. Maks fart er 16 knop.
I følge Kavli fungerer skipet meget bra i DP-modus fordi hovedthrusteren er i fremre del av skipet og derfor aldri trekker luft, og fordi skipet har lav vekt (inkludert last) kombinert med høy virkningsgrad på propellanlegget og rask responstid på Voith-propellen. Resultatet er at skipet kan laste og losse i opp til fire – fem meters signifikant bølgehøyde.
På grunn av Voith-systemets helt spesielle aktive rulle-reduksjonssystem kombinert med propellenes elektriske drive-system, blir skipets rullebevegelser redusert med 60 til 80 prosent. Dette gjør at man kan operere vesentlig tryggere under vanskelige værforhold enn tilsvarende type skip av samme størrelse. Resultatet blir bedre sikkerhet for skip og mannskap, og totalt bedre driftsegenskaper ved at dødtiden på grunn av hardt vær blir redusert.
AHTS
Når det gjelder ankerhåndteringsskipet har dette de samme størrelsesmålene som forsyningsskipet, men naturligvis større kraftpakke. Hybrid løsning i tre maskinrom, med total kraftproduksjon på 16 til 18 Mw. Lastedekket er på 600 kvm og dødvekten ca. 2.500 tonn. Skipet er utstyrt med en avansert ROV-pakke for inntil 2.500 meters dybde.
AHTS’en har de samme fordelene som PSV’en, og i tillegg er det en fordel å ha Voith-propellen så langt fremme under kompliserte ankerhåndterings- og slepeoperasjoner, dersom kjetting eller slepetrosse skulle komme på siden av skipet. Og siden Voith-propellen har så gode og raske bevegelser, vil en ankerhåndteringsoperasjon kunne utføres raskere i forhold til en tradisjonell AHTS, i følge Kavli.
Så gjenstår det å se om noen tenner på dette konseptet.