Norsk lønn til all verdens sjøfolk?

Men forunderlig nok ser det ut til at myndighetene dessuten legger opp til et alternativ med norske lønninger til utenlandske sjøfolk uavhengig av det enkelte skips flagg.

Grunnen skal være at det akkurat nå er knapt med norske sjøfolk, og for en regjering som bader i penger og gjerne vil vinne goodwill, er det ikke noe problem å dele med andre lands sjøfolk. Men hvorfor?
Teekay
Saken kommer opp fordi canadiske Teekay ønsker å flagge ut. Første melding gjaldt ni skip, som senere ble til minst fem.
Siden det var den norsk stat v/Statoil som for 6,5 år siden solgte det statseide rederiet Navion til Teekay, burde man først se hva den avtalen innehar av klausuler før man gjør en stor sak av utflaggingsspøkelset. Eller er man kommet dit hen at reforhandlinger er helt OK så lenge det er norske politikere som setter i gang prosessen?
Vi vet ikke hva avtalen sier om flagg, bemanning eller lønnsvilkår, men antar at den forteller lite eller intet (hvor var politikerne eller deres representanter i Statoil den gangen da de kunne diktere betingelsene?). En sak er salgsdelen av kontrakten, men i og med at Teekay opererer Statoils langsiktige bøyelastkontrakter, hadde Statoil som befrakter full anledning til å stipulere hva de måtte ønske. Og Teekay har sikkert i tillegg (som Navion hadde) “first refusal” på andre Statoil laster.
At salget, når det først skulle skje, gikk til Teekay var ikke overraskende. Sistnevnte hadde allerede slukt andre norske rederier og var verdens største i dette segmentet av tankmarkedet (Aframax størrelse).
Eller hadde dagens politikere heller ønsket seg Aker som motpart, for Kjell Inge Røkke med partnere var også ute etter Navion. Det skjedde et par år tidigere da Rasmussen-gruppen fortsatte eide 20% i Navion, og det var Rasmussen som sa nei.
Utflagging
Status per midten av april er at to skip skal fortsette under NOR flagg, fem skip skifter flagg og avgjørelsen for to skip utsettes. Dette er etter at Teekay har vært i samtaler med blant annet Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og Det Norske Maskinistforbund.
Bakgrunnen for flaggskiftet ble av Teekay forklart med at NOR lønningene hadde vokst til å stå for 50% av totalutgiftene og utgjorde den største enkeltposten i rederiets budsjett. Og mens utgiftene har steget, har rederiets inntektsside, inkludert fraktkontraktene, vært uforandret.
Politikk er makt
Gjennom media har vi fått vite at
“
• Regjeringens nyeste utspill er innføring av krav om arbeids- og oppholdstillatelse for utenlandske sjøfolk på utenlandske skip på norsk sokkel. Dette forslaget skal riktignok først ut på høring.
• I en pressemelding fra Arbeids og inkluderingsdepartementet heter det at aktørene i næringen bør påregne at sokkelen vil bli omfattet av forskriften. Regjeringen sier videre at den vil fastsette forskriften om arbeidstillatelse snarest mulig etter at høringen er avsluttet.
• Daglig leder i Norsk maskinistforbund, Hilde Gunn Avløyp, sier at et krav om oppholds- og arbeidstillatelse til utenlandske sjøfolk også vil måtte medføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår, og sier: – Jeg er spent på hvordan Teekay og andre rederier vil komme unna dette kravet. Hun legger til at dersom dette tiltaket ikke virker, kan det bli aktuelt å presse frem kravet om almenngjøring av tariffavtaler for sjøfolk på skip på norsk sokkel. Det vil i praksis si at norsk minstelønnstariff vil gjelde for alle sjøfolk ombord i skip som arbeider på norsk sokkel. Det samme prinsippet er innført i bygningsindustri og i verftsindustrien på land.
“
Konsekvenser
Er det nederlaget etter NIS debatten fra 1987 som skal revansjeres, men i kledningen “hvis ikke norsk, så skal det koste uansett”. For det er vanskelig å få øye på begrunnelsen. Fungerer ikke transportene bra nok? Er ikke sikkerheten og mannskapets dyktighet god nok? Bedres performance i takt med størrelsen på lønn? Eller koker det ned til god gammeldags proteksjonisme og iver etter å bestemme over noen?
Det er lettvint å henge seg på sjømannsorganisasjonene som generelt sett nyter stor og velfortjent goodwill. Men før man gjør det, og egentlig før stortinget gjør noe som helst, burde det vært en gjennomgående konsekvensutredning.
Det er vanskelig å få øye på hva de norske sjømannsorganisasjonene ønsker å oppnå. Å kjempe for egne arbeidsplasser er “fair enough”. Men å skulle ta vare på utenlandske sjøfolk som uansett har nok av globale valgmuligheter, er ikke helt enkelt å forstå fornuften i. Og sammenligningen med landsiden er vel utdebattert for lenge siden (ref. ovennevnte “det samme prinsippet er innført i byggningsindustri og i verftsindustrien på land”). Er det ikke naivt å tro at verdens tankflåte forandrer driftsopplegget for å tilfredsstille norske myndigheter?
Og hva ønsker egentlig Regjeringen å oppnå? Å åpne opp markedet for bøyelastere på norsk sokkel? Men bøyelastingsektoren er ikke akkurat et åpent marked. Mange av skipene (de fleste) er blitt/blir kontrahert i forbindelse med langsiktige kontrakter, og er spesialutrustet. Resultatet blir derfor at man må leve med Teekay og andre spesialister enten man vil eller ikke, og hvis utenlandske mannskaper skal betales basert på norske betingelser, betyr det endring av kontrakten. Rederiet vil forlange tilsvarende mer i frakt som i sin tur betyr lavere inntekter for Statoil, og i neste omgang lavere inntekter til Staten.
Men hvis saken egentlig dreier seg om subsidiering av utenlandske sjøfolk, så la det i hvert fall komme klart frem at det er det som er hensikten.
For å returnere til virkelighetens verden og shuttle tankerne, så kontrollerer Teekay mer eller mindre dette markedet med sine rundt 40 bøyelastere og selskapet har ekspertisen innen denne spesialtraden. Dermed er det ikke bare for StatoilHydro å gå i markedet for å finne andre skip til å utføre jobben, og dessuten eksisterer det altså fraktavtaler mellom de to partene allerede.
Dermed når ikke vår tankerekke lenger enn at det blir Staten eller “oss alle” som må betale ekstraregningen i siste omgang dersom Teekay skal tvinges til å betale norske lønninger for sine Bahamas-flagg skip.
Vi tipper at hvis myndighetene gjør alvor av sitt markeringsbehov på dette området, kommer StatoilHydro til å få laget en klausul der befrakter dekker rederiets ekstrautgifter. For hvis det er snakk om kun tiden det tar å laste, og det går som kjent raskt med olje, blir det ikke rare beløpet for hvert enkelt anløp, selv om det totalt vil bli en betydelig utgiftspost for Staten. Men dersom det er snakk om hele tiden i norsk farvann, vil utgiftene eskalere betydelig, – for ikke å nevne at om det skal gjelde til reisen er sluttført og lasten losset.
En annen sak er at tiden for å få nevnte arbeids- og oppholdstillatelse kan bli avgjø

rende for StatoilHydros operasjoner. Når det gjelder spot befraktning kan antallet søknader bli betydelig.
Morsomt blir det i hvert fall for mannskapet på disse utenlandske skipene, for noe slikt hadde de nok ikke trodd at de skulle få oppleve. En ting er å få dobbel betaling for fart i en krigssone, noe helt annet blir et Norgesbesøk.

zachs@skipsrevyen.no