Må hele skipsservice-konseptet endres?
Skipsservice-delen av verftsindustrien sliter i dag med for liten og for tilfeldig utnyttelse av kapasiteten. Skipene blir stadig mer komplekse, og det betyr at skipsserviceselskapene til enhver tid må ha en minimumsbemanning som kan håndtere avanserte oppgaver. Samtidig har næringen et rekrutteringsproblem, siden en overvekt av de ansatte nærmer seg pensjonsalderen.– Kanskje må hele skipsservice-konseptet endres i fremtiden, sa daglig leder Trygve Aarland i Bergen Group Laksevåg på verftskonferansen i Ålesund. Han antydet at veien å gå var å få en sterke tilknytning til rederienes driftsavdelinger – og langsiktige rammeavtaler, slik Bergen Group har med Sjøforsvaret i dag.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Trenden innen skipsvedlikehold er at service-selskapene sliter med å få utnyttet den kapasiteten de er nødt til å ha. Skal en kunde ta en skikkelig motoroverhaling på et moderne fartøy, må man i hvert fall holde seg med et 20-talls maskin- og motorkyndige operatører.
– Forutsetningene for å sikre jevn sysselsetting er ikke gode, sa Aarland. Og lite tyder på at dette vil bedre seg slik markedet forventes å utvikle seg.
Det haster
Status i dag er at kompetansen fortsatt er til stede, men man er og blir i stadig større grad avhengig av en generasjon som nå er i 50- og 60-årene. – Bransjen trenger påfyll av mannskap og kunnskap innen kort tid, sa Aarland, og føyet til at det haster. Det faglige miljøet står i fare for å erodere.
Behovet for skipsvedlikehold vil ikke bli mindre i fremtiden. Tvert i mot vil rederienes krav bli skjerpet, i takt med at skipene blir stadig mer avanserte. Det kreves høy grad av fleksibilitet, høy grad av evne og vilje til endring, stor grad av service, og evne og vilje til å forsterke eksisterende kompetanse. – Og vi må forberede oss på å konkurrere om stadig mer kompliserte oppgaver, sa Aarland.
Fremtidens krav
Hvordan kan så skipsservice-bransjen møte fremtidens krav? I følge Aarland blant annet ved å skape allianser som sikrer en helhetlig kompetanse, og ved å få erfaringsoverføring fra nærliggende industrivirksomhet. Med andre ord skaffe seg samarbeidspartnere og underleverandører som kan sikre stabilitet og forutsigbarhet.
Men er næringen godt nok forberedt på dette? Og er strukturen i næringen godt nok tilpasset dette? spurte Aarland. Han hevdet at kompetansen var til stede i bedriftene. – Stabiliteten må vi skape selv ved å bli valgt som samarbeidspartnere, sa han.
Aarland var inne på tanken om at servicebegrepet kanskje burde utvides. Kanskje har rederiene behov for tjenester ut over de tradisjonelle? Kanskje har de behov for tjenester i forkant og etterkant av den praktiske gjennomføringen, mente han.
Tettere på rederiene
Det han så for seg var en mer integrert vedlikeholdsplanlegging sammen med rederienes ship managementavdelinger, og tettere organisering og planlegging av vedlikehold basert på tidligere valg av serviceleverandør. På den måte kunne skipsservicebedriften få bedre kjennskap til systemene ombord, og derigjennom yte bedre service.
Som eksempel nevnte han det samarbeidet Bergen Group har med Sjøforsvaret med rammeavtaler av opp til åtte års varighet. Bergen Group Maritime Service har også et omfattende samarbeid og rammeavtaler med flere passasjer- og fergerederier, noe som fører til et økende krav til involvering i den daglige driften av fartøyene. – Dette gir oss førstehånds kunnskap og kjennskap til de konkrete systemene og er et vesentlig bidrag til effektivt vedlikehold, sa Trygve Aarland på verftskonferansen.
