KNM “Uredd” på ukjent sted. Foto: Digitalmuseum.no

Historisk skip: KNM Uredd

Denne gangen skal det handle om den eneste norske Ubåten som gikk tapt under andre verdenskrig. “Uredd” forsvant i 1943, men ble ikke funnet igjen før over 40 år senere.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Da USA fikk sin første undervannsbåtbåt i 1901, sendte Norge kaptein Victor Alfred Geelmuyden til USA som observatør. Han skulle overvære testene av nyvinningen. Geelmuyden var meget positiv i sine rapporter, til tross for at undervannsbåten faktisk sank i løpet av prøvene.
På bakgrunn av Geelmuyden sine rapporter foreslo forsvarsminister Georg Stang (V) at Norge skulle gå til anskaffelse av undervannsbåter. Forslaget ble den gangen nedstemt av Stortinget, blant annet fordi man mente våpenet var for lite utviklet til praktisk bruk, og at maskineriet var farlig å bruke.

Først i 1907, etter mange debatter i Stortinget, fikk man omsider midler til en Ubåt.  Byggingen ble gjort ved Germania-verftet i Kiel til en pris av 936 000 norske kroner.

28. november 1909 ble “Kobben” overlevert fra verftet, og dette anses som undervannsbåtvåpenets fødselsdag.

KNM "Uredd" Foto: Marinemuseet

Andre verdenskrig

“Uredd” ble bygget ved Vickers Armstrong-verftet i Barrow-in-Furness. Den ble sjøsatt 24. august 1941 og satt i operativ tjeneste rundt en måned senere. Ubåten var gitt av Royal Navy til Sjøforsvaret.

Det første oppdraget til “Uredd” startet 8. mars 1942. Den skulle ut på oppklaring langs Nordlandskysten. En drøy måned senere deltok den på sin første konvoi, til Murmansk. sammen med de to andre ubåtene “Minerve” og “Jastrab”.

Konvoien ble angrepet av tyske fly, men mislyktes grunnet godt forsvar fra allierte jagerfly. Likevel med “Jastrab” senket av en av ubåtjagerne som deltok i konvoien. Den hadde blitt tatt for en tysk inntrenger. “Uredd” returnerte uskadet til Lerwick på Shetland.       

Senere deltok den i flere andre konvoier.

I Åfjorden på Trøndelagskysten senket den sitt første skip. Det var det tyske handelsskipet “Libau” på 3700 brt.

17. januar 1943 senket hun en større tysk krysser ved å sende ut fire torpedoer.

Det siste oppdraget

“Uredd” sitt siste oppdrag kom i februar 1943. Det var et todelt spesialoppdrag. Det ene, Operasjon Seagull, innebar å landsette en radiostasjon som skulle operere i Noviken-området i Gildeskål kommune. I tillegg var det med en egen sabotørgruppe under ledelse av Per Getz. Han hadde blant annet deltatt i Måløyraidet i 1941. Deres oppdrag var å ta seg frem til gruvene i Sulitjelma og sprenge kraftstasjonen.

Minnesten etter de omkomne på Uredd Foto: Statens Vegvesen

Den andre delen, Operasjon Upsilon II, gikk ut på å hente to norske agenter fra Secret Intelligence Service (SIS), og to franske marinegaster som var blitt strandet etter et tidligere oppdrag med den franske Ubåten “Junon”. En av disse agentene var Hugo Munthe-Kaas. Han ble etter krigen en av høyest dekorerte for sin innsats under krigen.

Britisk etterretning hadde rapportert at Fugløyfjorden ikke var minelagt. Det viste seg å være fryktelig feil. «Uredd» traff en tysk mine, og hele mannskapet og alle agentene omkom, sammen med SIS-agent Paul Kristjern Nygaard, som også var ombord som maskinist.

- “Uredd” er tapt

Den 27. februar sendte SOK ut offisiell melding om tapet av “Uredd”. Den ble bekreftet av den britiske regjeringen ved marineminister Alexander.

I et topphemmelig brev til den norske forsvarsministeren skriver han blant annet: “ Det er den aller største beklagelse at jeg må informere Dem om at Den Kongelige Norske Undervannsbåt Uredd er savnet og må ansees tapt… Vi sender Dem og den kongelige Norske Marine vår dypeste sympati”.

Hoveddata KNM

Deplasement: 545 tonn (overflatestilling) 740 tonn (neddykket)
Lengde: 60 m
Bredde : 3,88
Dypgang: 62 meter (dykkedybde)
Framdrift: 2 dieselmotorer, 615 BHK,

Bestykning: 76 mm kanon og tre maskingeværer og 4 stk 533 mm torpedorør
Mannskap: 34

I 1982 spurte et dykkerfirma i Trondheim det britiske forsvarsdepartementets marinehistorieske avdeling om det kunne gi noen opplysninger om tapet av “Uredd”. De fikk til svar: “Når det gjelder tapet av “Uredd” er vi ganske sikker på at det ikke er riktig å tro at hun gikk på en mine mellom Grønøy og Meløy. For det første var der ingen minesperringer mellom de øyene, og for det andre skulle landsettingen foregå i nærheten av Noviken…. Jeg tror derfor at “Uredd” gikk tapt i sperringen ved innløpet til Fugløyfjorden”.

KNM “Uredd” ble funnet sørvest for Fugløyvær på 105 meters dyp i 1985, ved hjelp av en miniubåt. Man kunne se at den hadde blitt sprengt av en mine ved maskinrommet.

13. mars 1986 ble vraket erklært som krigsgrav, og en minnebauta ble satt opp på Haakonsvern, i tillegg er en monument reist i Gildeskål til minne om de som mistet livet.

Kilder: Wikipedia, Nasjonalbiblioteket, Forsvaret