Fortsatt en cowboy-næring når det gjelder sikkerhet
Det skjer alt for mange ulykker til sjøs, og når det er slik, er det fordi skipsfarten fortsatt er en cowboy-bransje der mange av aktørene leter etter smutthull i lovverket og kutter hjørner for å finne enkle løsninger. Dette var inntrykket man satt igjen med etter å ha hørt flere av foredragsholderne på Sjøfartsdirektoratets sjøsikkerhetskonferanse i Haugesund i september. Ikke minst direktoratets egen assisterende sjøfartsdirektør Sigurd Gude, brukte harde ord om dem som til stadighet leter etter smutthullene.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Som eksempler på smutthull som Sjøfartsdirektoratet stadig kommer over, nevnte han ekstrem tilpasning av største lengde, falsk dokumentasjon, skip som seiler med ukvalifisert bemanning, omgåelse av etablert praksis, skipsledelse som unnlater å rapportere uhell, skipsledelse som bryter reglene fordi myndighetene ikke er i nærheten og skipsledelse som lar være å utføre pålegg. Andre eksempler på smutthull han nevnte var short-cut skoleopplegg for maskinister med dieselsertifikat som vil ha turbinsertifikat, bevisste brudd på arbeids- og hviletidsbestemmelsene, de-rating av maskineri for å slippe krav om maskinist, rederier som søker fritak for bunnbesiktigelse etter 36 måneder på grunn av ”verkstedskapasitet”, søknader som sendes for sent og rederier som lar ISM-sertifikater gå ut på dato. I det hele tatt er det mye å ta av, og det tjener ikke næringen til ære.
Det Gude hadde minst til overs for, var rederier som forsøker å presse frem løsninger i det offentlige rom ved enten å unnlate å følge råd, å søke unntak fordi ”kontrakt er inngått”, selv om det betyr brudd på regler, eller dem som påberoper seg vikarierende, gjerne næringspolitiske argumenter.
Får ikke dø i synden
Men Sjøfartsdirektoratet har ikke tenkt å la cowboyene få dø i synden. Selv om det har vært nok av lover og regler også tidligere, har kanskje ikke sanksjonsmulighetene vært gode nok. Men med den nye sjøsikkerhetsloven, som trådte i kraft 1. juli år, har myndighetene fått helt andre muligheter til å reagere. Nye forskrifter som ble gitt i juni i år i medhold av nettopp sjøsikkerhetsloven gir direktoratet anledning til å ilegge både overtredelsesgebyr og tvangsmulkt, og Gude varslet at direktoratet kommer til å begynne å praktisere reaksjonene fra 1. januar 2009.
Den nye sjøsikkerhetsloven avløser den gamle sjødyktighetsloven av 1903, som man fant ut ikke lenger holdt mål. Blant annet er begrepet sjødyktighet fjernet, fordi det er et relativt begrep. Sjødyktig for hvilken reise?
Den nye loven har et sterkt fokus på internkontrollprinsippet. Rederen er pliktsubjekt, og skipsføreren har fått spesifikt ansvarsområde.
