En fare for omgivelsene

Skipet på 3.592 dwt bygget 1985 ved J.J. Sietas i Tyskland er likevel ikke av de eldste som trafikkerer norskekysten, men negativt er det at båten har ført en svært omflakkende tilværelse.
I skipets 24 årige historie har hun byttet navn omtrent annet hvert år. Noen av ex-navnene er Renis, Karen Danielsen, Esperanza, ANL Purpose, Esperanza, Melfi Panama, Manzur, Frontier Columbia, Esperanza, Manafoss, Esperanza.
Eierskap og management: Tre navn fremkommer, Maritime Management, Leikanger, Falkeid, Finnøy og Hagland Haugesund. Hvem som står for hva (eierskap, drift etc.) er ikke godt å vite.
Samme skip gikk like før jul på grunn i Danmark, og i 2005 kolliderte båten (som da het Karen Danielsen) med Storebæltbroen. Med andre ord; båten har ikke akkurat den beste “track record”.
«Mirabelle» var lastet med tømmer. Mye av lasten havnet i fjorden til fare for andre fartøyer, – det er blitt nevnt 1.200 tømmerstokker. Gard inngikk kontrakt med Bømlo maskin om å utføre jobben, men mottar gjerne hjelp fra lokalbefolkningen som kan ta de stokkene de finner.
Eldgammel kystflåte
I SKIPSREVYEN har vi flere ganger vært innom den svært så gamle flåten av fraktefartøyer som trafikkerer norskekysten. At tiden er overmoden for fornyelser vet alle, men intet gjøres. En storstilt opprydding med kondemnering er påkrevd, men da må de norske rederiene få finansierings- og/eller andre typer bistand.
Slår alarm
Nå slår Sjøfartsdirektoratet alarm og uttaler at hver tredje eller fjerde dag går et skip på grunn i norsk farvann. Sjøfartsdirektoratet innfører nå en rekke tiltak for å holde båtene på rett kjøl.
Grunnstøtinger med norske skip viste en fallende tendens i perioden 1998 til 2004. Men fra 2004 til 2007 økte antall grunnstøtinger med 10 prosent pr. år. Mens 90 norske fartøyer grunnstøtte i 2007, var det 80 fartøyer som grunnstøtte i 2008. Nedgangen det siste året skyldes først og fremst at færre fiskefartøyer har vært involvert i grunnstøtinger. Antallet passasjerskip og lasteskip som går på grunn, er imidlertid noenlunde stabilt.
I tillegg til de norske fartøyene grunnstøtte 21 utenlandske fartøyer i norsk farvann i 2008, mot 23 året før. Det er særlig lasteskip som utmerker seg negativt på denne statistikken.
Totalt gikk 101 norske og utenlandske skip på grunn i norsk farvann i 2008. Det tilsvarende tallet i 2007 var 113.
Årsakene
Årsakene til grunnstøtinger er flere. De rapportene Sjøfartsdirektoratet har fått, viser blant annet feilnavigering, brovakt som sovner, uoppmerksomhet og bruk av ikke-autorisert elektronisk navigasjonsutstyr som noen av årsakene. I enkelte tilfeller er det også snakk om feil ved styre- og fremdriftssystemer.
– Tallene for de nevnte fartøysgruppene er fortsatt altfor høyt. Når vi ser på størrelsen på disse fartøyene og det forurensingspotensialet noen av disse representerer, mener vi det er grunn til å handle. Vi vil derfor iverksette tiltak for å få ned antallet grunnstøtinger, sier fungerende sjøfartsdirektør Sigurd Gude. Dette er tiltakene som Sjøfartsdirektoratet nå vil sette i verk:
• Brovaktalarm: FNs maritime organisasjon IMO har besluttet at dette skal være på plass innen 1. juli 2012. Sjøfartsdirektoratet vil fastsette kravet tidligere enn IMO, trolig allerede 1. januar 2010. Sjøfartsdirektoratet starter nå arbeidet med å endre den aktuelle forskriften, slik at dette kan gjennomføres.
• Sjøfartsdirektoratet vil fortsette informasjonsarbeidet overfor næringen.
• Sjøfartsdirektoratet vil intensivere kontrollen av blant annet planlegging av seilas, bruk av utkikk og navigasjonshjelpemidler, samt mannskapets arbeids- og hviletidsregistrering.
• Sjøfartsdirektoratet vil intensivere kontrollen av skip som har begrenset seilingstillatelse. Dette vil bli gjort i samarbeid med Kystverket og Kystvakten.
Selv om Sjøfartsdirektoratet nå iverksetter tiltak for å redusere antall grunnstøtinger, er det viktig å understreke rederienes ansvar for å unngå slike hendelser.
– Det er reders ansvar å se til at skipet har en driftsbemanning som er tilstrekkelig for den driften fartøyet til enhver tid har. Sjøfartsdirektoratet setter bare krav om minimumsbemanning på fartøyene, sier Gude, og fortsetter: – Ansvaret for sikkerheten til skip, sjøfolk og miljø ligger hos rederiene. Dersom rederiene ikke viser at de tar dette ansvaret, vil vår reaksjon være å ilegge overtredelsesgebyr, avslutter fungerende sjøfartsdirektør Sigurd Gude.