God søkning til maritime utdanninger

Haugesund vokser på svensker
Ser man isolert på søkningen til nautiske studier, er det en formidabel økning på 58 prosent fra 301 i fjor til 475 i år. Vestfold som i fjor hadde en markert tilbakegang, har i år klart å snu trenden både på nautisk og maskin med hhv. 107 og 34 søkere. Tallene fra Haugesund viser den mest bemerkelsesverdige veksten, fra 61 til 181 søkere på nautisk – noe som i hovedsak kan tilskrives de ca. 70 svenske søkerne som har meldt sin interesse etter en bevisst kampanje i Sverige. I Ålesund har søkningen også i år vist en god vekst. I tillegg til de 128 ordinære søkerne er det ca. 40 nautikkere via Y-veien, altså en total søkning til nautisk på 168 kandidater. I fjor var Ålesund alene om Y-vei alternativet, men i år kan også Haugesund gi dette tilbudet – noe som gir skolen ca. 20 nye søkere.
Y-veien dreier seg om inntak av kandidater som har seilt en stund og har fagbrev som matros. Til det ingeniørbaserte nautikk studiet ved Universitetet i Tromsø (tidl. Høgskolen) er det i år en nedgang på nesten 40 prosent, fra 31 søkere i fjor til 19 i år. Med unntak av Tromsø kan altså alle de nautiske tilbudene kjøres også neste år med god dekning. Når det gjelder maskin så er det kun Vestfold som kjører dette som høgskole utdanning. I år var det her en fin oppgang fra 31 til 34. De siste årene har dette vært en temmelig marginal utdanningsvei i forhold til det store behovet for maskinister, så kanskje burde også de andre skolene forsøke å blåse liv i maskinutdanningen – noe som diskuteres både i Haugesund og Ålesund.
Nye tilbud
De fleste skolene leter stadig etter nye bein å stå på. Både i Vestfold og Ålesund satses det også på maritim logistikk og økonomi, hvor de to skolene har hhv. 68 og 121 søkere. Tallet fra Ålesund viser en fin vekst og det er gledelig å se at økningen ikke ser ut til å ha gått på bekostning av de andre maritime studieretningene.
I den sterke konkurransen med universitetene i inn- og utland, jobber flere av høgskolene med opprettelse av nye studier på mastergrad nivå. På sikt vil dette være nødvendig for å kunne tilby ambisiøse ungdommer et komplett karriereløp. På sikt kan man også se for seg tettere bindinger med universitetene. Lengst i så måte har man kommet i Tromsø hvor Høgskolen og Universitetet nå er sammenslått og nye mastergradsprogram er startet.
I Ålesund er man også godt i gang med nye masterprogram mot marine operasjoner og skipsdesign. Både i Ålesund, Haugesund og Vestfold har man også spesielt jobbet med tettere integrasjon mellom Teknisk Fagskole og Høgskolen. I Ålesund har prosjektet med opptak via Y-veien nå eksistert tre år og gitt meget positiv erfaring, og skolen håper på en konkurransebasert miks på ca. 50/50 mellom Y-vei og vanlige søkere.
Kursaktivitet
Det er spesielt den store veksten i offshorerederiene på Vestlandet som har ført til et stort og økende behov for spesialiserte kurs. Dette er også selskaper som opererer svært avanserte skip og hvor man har hatt en bevisst satsing på å rekruttere nordmenn. Høgskolen i Ålesund har derfor så langt lykkes i å skaffe de fleste av sine studenter relevante praksisplasser i denne delen av flåten, samtidig som studentene har fått en rekke spesialkurs, som for eksempel DP, ankerhåndtering, hurtigbåt, ECDIS og AIS, inkludert i studiet. I tillegg gikk blant annet ca. 500 kandidater gjennom DP-kurs ved skolen i 2010.
I Ålesund er det også et tett samarbeid med Offshore Simulation Centre som både utvikler kurs og simulatorpakker, spesielt rettet mot ankerhåndteringsoperasjoner. I året som kommer vil man i Ålesund også kunne få helt nye samarbeidsmuligheter med næringslivet ved at Rolls-Royce da vil flytte inn i sitt europeiske kurssenter som bygges vegg i vegg med høgskolen.
Skolen i Haugesund opplever også boomen i offshore segmentet med stor aktivitet ved DP-kursene. Åpningen av det nye kurssenteret i Haugesund vil også sikkert medføre en sterk vekst i aktiviteten der i kommende år.
Tromsø har siste året jobbet med å finpusse sin arktiske profil med å styrke laboratoriene med en dedikert simulator for isoperasjoner – noe som vil kunne være nyttig både for de ordinære studentene, MAK-studiet (Maritim Arktisk Kompetanse) og for fremtidig lostrening ved Svalbard. Tromsø kan også endelig se fremover mot detaljprosjektering av sårt tiltrengt nytt bygg for blant andre de maritime studiene.
Rekruttering ved fagskolene
Denne våren har også vist en fin oppgang på ca. 9 prosent i søknaden for maritime fag ved tekniske fagskoler. Det er i år 682 kandidater som har søkt maskin og nautisk utdanning denne veien, mot 624 i 2010. Av dette er 441 nautikere og 241 til maskin.
I likhet med høgskolene ser vi også her en betydelig bedre søkning til de nautiske fagene. For fagskolene er det også Vestlandet som er dominerende med Ålesund på topp med 110 søkere. Like bak kommer Bergen med 107 og videre Tromsø, Haugesund, Trondheim og Bodø på de neste plassene med hhv. 76, 63, 59 og 53 søkere.
Det er også interessant å se at selv om den nautiske utdanningen ved Universitetet i Tromsø viser en markert nedgang så har fagskoleutdanningen både i Tromsø og andre steder i Nord-Norge (med unntak av Honningsvåg) en betydelig økning i søkningen.
Videregående skoler
2011 ble også et meget godt år for de videregående skolene. Det er registrert 1162 søkere til Vg-2 sjøfartsfag – en oppgang på over 30 prosent fra 2010. Selv om dette er en nedgang på 3 prosent fra 2009, er det likevel langt over 2007 og 2008 nivå. Også her er det Vestlandet og Nord-Norge som kan vise til de sterkeste tallene og med Tromsø som hårfin vinner med hele 118 søkere, foran Bergen og Bodø med hhv. 116 og 108 søkere.
Trenden er også her at Vestlandet og Nord-Norge har en vekst mens Øst- og Sørlandet stagnerer i forhold. Ser vi eksempelvis på fylkene på Øst- og Sørlandet så er det bare 83 søkere – ca. 7 prosent av den totale søkermassen.
Alt i alt burde dette borge for god rekruttering til offisersutdanningene også i årene fremover og, ikke minst, vil det bli en stor utfordring for næringen å komme ungdommen i møte med nok opplæringsplasser.