Foto Omar Jørgensen, Norsk Sjøoffisersforbund

Maritim næring er avhengig av den norske sjømann

En ny forskningsrapport fra Fafo viser at ansatte med erfaring fra sjøen utgjør kritisk kompetanse for landbaserte virksomheter i den norske maritime næringen. 7 av 10 mener at ansatte med praktisk erfaring fra sjø er viktige for innovasjon og nytenkning i virksomheten. Næringen frykter en kraftig svekkelse fremover fordi rammevilkårene ikke lenger er konkurransedyktige.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Det er første gang norske sjøfolks betydning for utvikling av maritim næring på land i Norge er undersøkt og analysert. Fafo-rapporten (Fra sjø til land. Betydningen av sjøbasert erfaring i maritim næring fram mot 2020) konkluderer med at tilgangen på norske sjøfolk er en kritisk faktor for videre utvikling av den maritime næringen.

De siste to-tre årene har Norge blitt gradvis mindre attraktivt som flagg-nasjon for norske rederier. Dette fordi rederiene må tilpasse kostnadsnivået til det øvrige markedet, og at de derfor må erstatte deler av den norske bemanningen med utenlandsk mannskap. Trenden vil trolig holde frem, og vi frykter at den maritime kompetansen i Norge dermed gradvis svekkes etter hvert som antall norske skip synker.

Fafo-rapporten viser at sjøfolks erfaringsbaserte kompetanse spiller en sentral rolle for den landbaserte maritime klyngen. Dette gjelder både mens de jobber på sjøen og når de eventuelt går i land og finner seg annen jobb i maritim næring. Effektiv kunnskapsoverføring bidrar til utvikling av hele den norske maritime næringen. Kompetansen til underordnet mannskap er like viktig og attraktiv for landbaserte næringer som kunnskapen offiserene bringer med seg. Samtlige maritime virksomhetsområder på land konkurrerer om sjøfolk som har mønstret av: Rederier, verft, utstyrsprodusenter og tjenesteleverandører.

Blir kompetansen til de norske sjøfolkene borte, vil Norge miste posisjonen som, ikke bare en ledende sjøfartsnasjon, men også som verdensledende utvikling og produksjon av maritim teknologi. Det er viktig at det rettes oppmerksomhet mot dette, fordi ungdommen søker seg til maritime fag som aldri før: Fra 2006 til 2011 økte antall på studenter ved maritime utdanninger med hele 36 prosent. Denne utviklingen vil endre seg etterhvert som den norske skipsflåten reduseres og jakten på hyre blir vanskeligere.

Den maritime næringen er en av Norges aller viktigste kilder til verdiskaping og velferd. Ingen andre næringer har større kompetansebasert verdiskaping (lønnsevne) enn den maritime, og denne verdiskapingen har vokst kraftig de siste ti årene. En viktig forklaring på dette er nettopp den praktiske erfaringen fra norske sjøfolk. Uten sjøfolk vil grunnlaget for et høyt verdiskapings- og lønnsnivå falle bort. Dette vil også få uheldige konsekvenser for det norske velferdsnivået.

Derfor må konkurransedyktige og forutsigbare rammevilkår sikres i hele klyngen.

BAKGRUNN OG FAKTA

Fafo-rapporten er bestilt av Maritimt Forum (finansiert av Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse). Maritimt Forum er en stiftelse som representerer hele den maritime næringen i Norge. Maritimt Forum samler om lag 700 bedrifter og organisasjoner fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i maritim sektor. Sammen representerer Maritimt Forums medlemmer hele verdikjeden. Dette utgjør et mangfold og samarbeid som er den maritime næringen i Norge sitt fremste fortrinn.

Syv av ti ledere sier at norske sjøfolk har avgjørende verdi for utviklingen av egen bedrift og hele den maritime næringen. Lederne trekker frem at praktisk erfaring er en kritisk faktor både for innovasjon og salg.

Ordninger som skal utdanne spesielle grupper om bord for senere karriere på land, blir karakterisert som ikke bærekraftig.

Det unike med den norske maritime klyngen, er nærheten mellom ”de på gulvet” og ”de på toppen” – mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Dette er en struktur vi ikke finner andre steder, og derfor har vi valgt å kalle den ”Den norske modellen”.

Den maritime næringen gir arbeid til om lag 100.000 nordmenn og skaper verdier for over 130 milliarder kroner årlig. Dette gjør maritim næring til Norges nest største verdiskaper, etter olje og gass.

Den maritime næringen har høy verdiskapingsevne, og verdiskapingen pr. arbeidsplass er langt høyere enn i andre næringer. Det gjenspeiles også i lønnsnivået, som er en viktig faktor for videre utvikling av det norske velferdsnivået. Uten næringer med høy verdiskapings- og lønnsevne, vil vi i Norge ikke kunne opprettholde vårt høye velferdsnivå fremover.

Verdiskapingen i maritim næring vokste med over 130 prosent fra 2000 til 2010. En viktig årsak til veksten har vært stabile ordninger som har gjort norske sjøfolk konkurransedyktige, til tross for at de representerer et høyt lønnsnivå.