Juletelegram og sjømannskirke

- Jeg likte meg veldig godt på sjøen. Da jeg jobbet til sjøs var jeg mest på båter som gikk i løsfart. Jeg kom meg rundt og fikk sett mye av verden, sier Johan Nepstad til skipsrevyen.no

Det er mange år siden Johan Nepstad fikk seg jobb på land, men livet til sjøs har satt varige spor, og ser han sitt snitt til å få litt sjøsprøyt i ansiktet, så gjør han det.

Nepstad var på sjøen i syv år, og var vel innom de fleste av de syv havene i løpet av den tiden. Han jobbet som alt fra byssegutt til, dekksgutt og matros.

Han begynte på Rolf Wigan rederis «Hilwi», og fortsatte på «Harwi II». Nepstad seilte langs den amerikanske kysten, i Gulfen og i Europa og jobbet også på kjemikalietankeren «Stolt Sveve» til rederiet Stolt Nielsen. - Der begynte jeg som dekksgutt. Det var mye maling og vedlikehold, man hadde vakter og styring for los, minnes han.

Så var det over til tankbåten «Gunilla Bilner» for Bilner Bolagen i Gøteborg, før det bar til lastebåten «Hamen» for Hans Utkilen rederi.

Siste utenlandsreise var han matros på «Lindo» for Paul Wilsons rederi, før han gikk over til innenlandsfart i mer hjemlige farvann med lastebåtene «Jylland» og «Lyngs».

Juletelegram hjemmefra

- Dette var tilbake på 60- og 70-tallet, så arbeidsforholdene for norske sjømenn er nok ganske annerledes i dag enn de var den gang, sier han.

Les også: Reiseglad førstestyrmann

På spørsmål om hva han husker best fra jul om bord svarer han:

- Det var lite markering av jul om bord på båtene. For de som kom i land var det sjømannskirke, ellers var det julemat og juletelegram hjemmefra. Var du heldig hadde du fått pakkene dine før du gikk fra havn. Ellers var maten om bord den eneste indikasjonen på at det var jul. Vaktene gikk som de pleide, men maten var alltid kjempegod, medgir han.