Vi presenterer skipene i Hurtigruten – del 3

M/S ”Vesterålen”
I en serie på i alt 12 artikler vil Skipsrevyen presentere dagens hurtigruteflåte i tekst og bilder. Flåten som seiler strekningen Bergen – Kirkenes – Bergen består av to klassiske skip, et såkalt mellomgenerasjonsskip (1983) og ni (et i skrivende stund bortleid til Australia) moderne hurtigruteskip med cruiseskipstandard – bygget i perioden 1993-2003:

M/S ”Vesterålen”
Nitti år etter at kaptein Richard With på Stokmarknes gjorde seg klar til å starte Hurtigrute-seilingene med D/S ”Vesteraalen”(1), fikk Vesteraalens Dampskibsselskab levert et nytt skip.
Det var i november 1980 at VDS skrev kontrakt med Kaarbøs Mek. Verksted i Harstad om nybygget. Det største og samtidig eneste hurtigruteskip bygd ved et nordnorsk verft. Det ble bygd etter samme tegninger og spesifikasjoner som sine to søstre M/S ”Midnatsol” og M/S ”Narvik”, og ble levert 16. februar 1983. Prosjektet var utarbeidet av Norsk Skipsforskningsinstitutt i Trondheim som senere overlot det til Skipskonsulent A/S i Bergen. Arkitektfirmaet Arnstein Arneberg stod for interiørene. Gudmor var Elfie Kobro og skipet ble døpt ”Vesterålen”(4). Skipet hadde et blått belte rundt skroget for lettere å skille det fra sine to søsterskip.
Nye ”Vesterålen” var det fjerde i rekken med dette tradisjonsrike navnet. Da VDS ble startet i 1881 fikk rederiets aller første skip navnet ”Vesteraalen”. Da D/S ”Vesteraalen”(2) ble levert fra Akers Mek. i Oslo i 1891, ble det nettopp dette skipet som startet seilingene i Hurtigruta den 2. juli 1893 fra Trondheim med kaptein Richard With på broen. Senere husker vi M/S ”Vesterålen”(3) bygget i Italia, og som seilte i Hurtigruta fra 1950-1983.
Nye M/S ”Vesterålen” ble bygd med passasjeravdeling forut og laste- og maskinrom akter. Skipet hadde dusj og toalett på samtlige lugarer og salongene holdt en standard en hittil ikke hadde sett på kysten. Skipet hadde sideport med palleheis for lasting/lossing på babord side og stor kran for containerhåndtering på akterdekket. Nytt var også skipets bildekk med plass for 40 personbiler.
Sammenliknet med de nyere hurtigruteskipene er det begrenset plass for utsmykninger på mellomgenerasjonsskipene. Men M/S ”Vesterålen” ivaretar på en tilfredsstillende måte tradisjonen om at det skal være kunst om bord. Alt i trappeoppgangen finner vi tekstilarbeidet ”Sommerlandet”, vevd av Ellen Lenvik. Beveger vi oss videre inn i salongen forut finner vi to tekstilarbeid av Inger Anne Utvåg, kalt ”Mørketid” og ”Mørketidminne” – i teknikk ligner disse den tradisjonelle båtrya. I spisesalen har Jan Harr store litografier med motiver fra nordnorske blomsterenger og fjell. Han har også bilder i kafeteriaen. Dessuten er Willibald Storm og Marit Bockelie representert med verker i salong og trappeoppganger.
Allerede første sommeren ”Vesterålen” var i drift viste det seg at det var behov for flere passasjerlugarer. De tre hurtigruteselskapene kom således frem til et felles konsept for å bygge ut denne kapasiteten. ”Midnatsol” ble først bygd om vinteren 1988 i Hamburg, så fulgte ”Narvik” og til slutt ”Vesterålen” på høsten samme år. Den nye passasjermodulen ble plassert over akterskipet med 70 nye lugarer. Her ble det også plass til ny salong og bar. Spisesalen forut ble utvidet og en utsiktssalong ble bygd øverst midtskips med 140 sitteplasser. Eksteriørmessig ble skipene en god del forandret.
M/S ”Vesterålen” ble det aller siste hurtigruteskipet bygd for tradisjonsrike VDS i Stokmarknes. Hun fulgte med på lasset da VDS og ODS fusjonerte og skipet ble malt om i Ofotens farger.
M/S ”Vesterålen” er i dag blitt en av hverdagssliterne i hurtigruteflåten og et hyggelig skip å reise med. I skrivende stund seiler skipet videre langs kysten under rederiflagget til Hurtigruten ASA i Narvik.

Noen fakta
Bygd i 1983 som byggenummer 101 ved Kaarbøs Mek Verksted i Harstad. Lengde: 108,5 meter, Bredde: 16,5 m. Dypgående 4,60 m. Bruttotonn: 4072, senere etter ombygging er bruttotonnasjen økt til 6261. Antall køyer: 190, senere utvidet til 314. Antall passasjerer: 540 i kystfart. Lasterom: kjøl/frys 580 kubikkmeter, lastedekk 1200 kubikkmeter.
Hovedmaskineri: 2. stk Bergen Diesel 4-takt type KVMB-16, hver på 3197 bhk, til sammen 6394 bhk. Motorene driver hver sin vripropell. For å lette manøvreringen i havnene har skipet 2 stk. elektrisk drevne sidepropeller i forskipet. På prøveturen oppnådde skipet en maks fart på 19 knop.
”Vesterålen” er i dag det siste av de såkalte mellomgenerasjonsskipene som er i fart etter at både ”Midnatsol” (senere ”Lyngen”) og ”Narvik” er solgt. ”Vesterålen” er nylig oppgradert med et aktivt stabilisatorsystem av samme type som på de nyere skipene. Dette gir ”Vesterålen” en betydelig roligere gange i sjøen.

Tekst: Øystein Rysst
Foto: Trond G. Johnsen

Kilder: Bygget i hovedsak på Dag Bakkas bok: ”Sjøveien mot nord” 2003, i tillegg til annen skriftlig og muntlig informasjon.

DEL