Leder: NOx-fondet har overoppfylt forpliktelsene sine

Hittil har NOx-fondet gitt rundt 1,8 milliarder kroner i støtte til rederier og andre som har gjort motortekniske forbedringer på skipene sine, for å få ned utslippene. Av alle skip som er innmeldt i fondet har nå 30 prosent gjort tiltak. Spesielt fiskeflåten har hatt stort utbytte av å være med. Fiskeflåten har fått mye mer igjen enn det den har betalt inn. Det viser seg at over halvparten av alle større fiskebåter vil gjennomføre NOx-reduserende tiltak med støtte fra fondet på over 400 millioner kroner. Den sektoren som har fått minst igjen, er olje- og gassvirksomheten. Den står for 60 prosent av inntektene til fondet, noe som har sammenheng med at produksjonsplattformer betaler 11 kroner pr. kg NOx, mens skipsfarten bare betaler fire kroner. Dessuten er det ikke så lett å gjennomføre utslippsreduserende tiltak på plattformer som på skip.
NOx-fondet er en privat affære, et resultat av den såkalte Miljøavtalen mellom 14 næringsorganisasjoner og Miljøverndepartementet inngått 14. mai 2008. Avtalen skal sikre at Norge kan oppfylle sine internasjonale forpliktelser i Göteborgprotokollen, som regulerer utslipp av sur nedbør i Europa.
Blir avtalen forlenget?
Som et resultat av avtalen og opprettelsen av NOx-fondet er utslippsforpliktelsene for 2008 og 2009 mer enn oppfylt. Også i 2010 vil utslippsforpliktelsene bli overoppfylt. Miljøavtalen kan forlenges innen 1. mai 2010, og forhandlingene med myndighetene under ledelse av NHO er allerede i gang. Norge får internasjonalt nye NOx-forpliktelser som må nås i 2020.
Poenget med NOx-fondet er å finansiere NOx-reduserende tiltak. De bedrifter som slutter seg til fondet, og det kan alle gjøre uansett om de er medlem av en av de 14 organisasjonene eller ikke, blir fritatt for å betale avgift til staten. I år er avgiften 16,14 kroner pr. kg NOx sluppet ut. I stedet må de betale en kontingent til fondet på fire kroner (11 kroner for olje- og gassvirksomheten). Nærmere 95 prosent av de utslipp som er registrert som avgiftspliktige er nå tilknyttet fondet. Så langt har mer enn 570 rederier og andre bedrifter meldt seg inn i fondet, og tallet er stadig økende.
Opprinnelig var det et krav at de skulle utrede NOx-reduserende tiltak, men dette er nå en sovende bestemmelse siden det meste av fondets midler allerede er disponert. Fondet har nemlig fått 530 søknader fra 200 ulike selskaper, og har gitt tilsagn om støtte til 391 søknader pr. årsskiftet. Dermed er det meste av fondets midler på 1,8 milliarder kroner disponert. De 391 søknadene representerer en forventet NOx-reduksjon på 26.000 tonn. Fondet har dessuten en reserve på 30 prosjekter med samlet reduksjon på nærmere 2000 tonn NOx. Forventet NOx-reduksjon overstiger derfor med meget stor sannsynlighet de forpliktelser som følger av Miljøavtalen.
Gjennombrudd for gass
En hyggelig bieffekt av tiltakene er at også utslippene av CO2 blir redusert. Man har beregnet at den samlete CO2-effekt blir en reduksjon på 169.000 tonn for alle de 391 søknadene som er innvilget, og det er jo tall som er verd å merke seg. Mye av dette skyldes overgang til gassmotorer, og mye tyder derfor på at etableringen av NOx-fondet kan føre til et gjennombrudd for gassdrift av skip i Norge.
Gassdrift var tidligere mulig bare der staten satte krav i fergedriften, eller der oljeselskap inngikk langsiktige leieavtaler med supplyskipsrederier. Tre gasskip var i drift i 2008 (utenom ferger). Gassalget var da tre prosent av omsetningen av drivstoff til skip. Per årsskiftet (09/10) har 23 skip fått tilsagn om støtte til gassdrift, og ytterligere to har søkt. Dette er ikke bare ferger og supplyskip, men også konvensjonelle short sea-skip. Dersom Miljøavtalen blir videreført til 2020, regner Det Norske Veritas med at gassandelen kan bli hele en tredjedel av det totale drivstofforbruket til skip i Norge.
Fiskebåter hardt rammet
Da den statlige NOx-avgiften på over 16 kroner ble innført, ble særlig fiskeflåten hardt rammet. Denne næringen fikk derfor et sterkt incentiv til å gjennomføre NOx-reduserende tiltak. Man var tidlig ute, og har i løpet av de siste årene gjennomført mange tiltak med god effekt. Som et eksempel kan nevnes et fiskebåtrederi som har gjennomført både motorteknisk miljøombygging av fremdriftsmotoren, etablert nytt kjeleanlegg med varmegjenvinning av eksosgass og installert katalytisk rensing av avgasser på et av sine fartøyer. Samlet effekt av disse tiltakene har gitt en verifisert reduksjon på hele 96 prosent i NOx-utslippene på det aktuelle fartøyet.
Fornuftig ordning
At Miljøavtalen og NOx-fondet har vært en fornuftig ordning, kan måles på flere måter. Alternativet var i utgangspunktet en ren statlig avgift, som f.eks. CO2-avgiften, som ikke fører til stort annet enn at staten får penger i kassen. Utslippene går i hvert fall ikke særlig ned. Som nevnt ovenfor eksisterer avgiften fortsatt (16,14 kroner pr. kg). Men så tok altså en del næringsorganisasjoner initiativ til et alternativt, valgfritt opplegg, der virksomhetene i stedet skulle betale et mindre beløp til et fond som skulle brukes til å gjennomføre utslippsreduserende tiltak.
Hvilken effekt tiltakene har hatt på utslippene er nevnt ovenfor. Men i tillegg har ordningen hatt andre effekter. Den har satt fart i utviklingen av ny teknologi som kan få ned utslippene. Og den har ført til at markedsgrunnlaget for slike forbedrete miljøløsninger er vokst frem.
En tredje virkning er at støtten fra NOx-fondet vil gi etterspørsel for leverandørindustrien på i overkant av fem milliarder kroner over fire år, for bedrifter som for eksempel Ecoxy og Wärtsilä på Rubbestadneset. Dette fører igjen til en sysselsettingseffekt på mellom 500 og 700 årsverk for hvert av årene i avtaleperioden. Det er beregnet at de indirekte samfunnsøkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge, gir grunnlag for ytterligere om lag 2000 årsverk, hovedsakelig langs kysten.
Det kan derfor ikke være tvil om at ordningen har vært en suksess. Staten får riktig nok mindre penger i kassen, men det var vel heller ikke meningen.
Et eksempel til etterfølgelse for andre miljøavgifter?
stig.ottesen(at)www.skipsrevyen.no