Vi presenterer skipene i Hurtigruten – del 2

M/S ” Lofoten ”
Hurtigruteskipet M/S ”Lofoten” som seiler langs kysten idag, er det fjerde skipet som bærer dette navnet. Første skip med navnet ”Lofoten” ble levert i 1884 og gikk fram til 1912. Året etter fulgte nok et skip med samme navn, to år senere ble det solgt. Begge disse var kombinerte laste- og passasjerdampskip, bygd ved Akers Mek. i Oslo. Det tredje skipet, hurtigruteskipet D/S ”Lofoten”, ble bygd ved Fredriksstad Mek. Verksted, og levert i 1932.
Etter over 30 år i hurtigrutefart, det siste året under navnet D/S ”Vågan”, var det snart slutt for den populære ”gammeldampen” som i alle år hadde vist særdeles gode sjøegenskaper. Vesteraalens Dampskibsselskab, Stokmarknes (VDS) fikk nemlig vinteren 1962 tillatelse til å kontrahere et nytt hurtigruteskip som erstatning for D/S ”Lofoten”. Rederiene Stavangerske DS og Ofotens DS fikk samtidig tillatelse til bygging av hvert sitt nye hurtigruteskip. De to sistnevnte ble levert våren/sommeren samme år fra henholdsvis Bergens Mek. og Akers Mek. De tre nye skipene skulle bygges etter samme lest, i hovedtrekkene basert på M/S ”Harald Jarl”, levert i 1960 fra TMV i Trondheim til Nordenfjeldske DS.
Etterhvert tok Vesteraalskes nye skip form på beddingen som byggenummer 547 ved Akers Mek. Verksted i Oslo. Ved sjøsettingen den 7. desember 1963 ga gudmoren, fru Asbjørg Bergsmo fra Stokmarknes, skipet navnet ”Lofoten”. Overleveringen fant sted 27. februar 1964. Første tur i hurtigrutefarten gikk ut fra Bergen 5. mars samme år med kaptein Svenn Eriksen på broen. Skipets innredning var et samarbeid mellom arkitekt Wenche Nyquist Kraugerud og snekkeravdelingen på Akers Mek. Salonger, haller og oppholdsrom ble kledd med treplater og vossepanel. Dette i kontrast til søsterskipene fra 1960-tallet, ”Harald Jarl”, ”Kong Olav” og ”Nordnorge” som var dominert av plastlaminerte og malte plater. På ”Lofoten” ble denne typen materialer brukt i mindre utstrekning, og da kun i lugarer, korridorer og trappehaller. Linoelum ble imidlertid benyttet som dørkbelegg over hele skipet.
Gamle D/S ”Lofoten”
var som nevnt blitt omdøpt til ”Vågan” og fortsatte en kort tid til før hun endelig ble tatt ut av hurtigrutefart. M/S ”Lofoten” har gjennom de 46 årene hun har vært i drift, hatt et heldig liv i Hurtigruta – forskånet fra de store dramatiske hendelsene.
Kaptein Karl Glad forbindes gjerne som selveste ”Lofoten”-kapteinen. Han stod om bord fra 1964 til 1977, avløst av blant andre Nils Frøskeland, Alf Johansen og Fredrik Hals. Fra de senere årene må vi også nevne kapteinene Kjell Skjoldvær og Roger Olsen. Skipet har fått prøve seg både i Ekspressruten til Svalbard (fra 1968 av) og på vårturer til Shetland i 1977. Etter at ny ruteplan for Hurtigruta kom i 1982/83, ble Svalbard-seilingene innstilt. Da VDS og ODS fusjonerte til OVDS i 1988, ble ”Lofoten” registrert i Narvik og fikk Ofotens skorsteinsmerke.
Senere samme år ble skipet solgt til Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap i Hammerfest (FFR). Finnmark hadde nå fått sin egen Hurtigrute, og ønsket å bli med videre ved å bygge et nytt skip. Den vanskelige økonomiske situasjonen i Hammerfest-selskapet gjorde at planene om nytt hurtigruteskip strandet.
I 1996 ble det besluttet å selge ”Lofoten” tilbake til OVDS. M/S ”Lofoten” tilhører nå rederiet Hurtigruten ASA. Skipet har seilt i denne traden fra 1964 til 2002. Da avløst av nye M/S ”Finnmarken”. Siden har skipet vikariert høst- og vinterstid som avløser for et av nyskipene som har seilt i cruisefart på Antarktis. Nå vet vi imidlertid sikkert at ”Lofoten” skal gå på helårsbasis i Hurtigruta frem til 2012, da forhandlinger om en ny hurtigruteavtale med Staten skal gjøres.
Skipet er et av de to siste ”klassikerne” i Hurtigruta og er mektig populært både blant passasjerer og mannskap. Der er en spesielt god atmosfære om bord på dette skipet. Hun har på en måte oppnådd en tilnærmet kult-status i flåten, og har mange svorne tilhengere og entusiaster ”world wide” som elsker å reise med henne langs vår vakre kyst – både i storm og i stilla.
Skipet er godt vedlikeholdt og innredningen i messing, teak og mahogny er i stor grad beholdt og fornyet. For ikke lenge siden kom skipet tilbake i Hurtigruta fra Danmark etter en større reparasjon/overhaling av den gamle Burmeister & Wain diesel hovedmotoren. Hurtigruteskipet ”Lofoten” har også fått status som verneverdig skip av Riksantikvaren og er en meget verdig representant for norsk skipsbygging på 1960-tallet.
Noen fakta
Bygget 1964 ved Akers Mek. Verksted, Oslo. Lengde 87,41 meter, bredde 13,28 meter, dypgående 4,66 meter. Bilplasser: 0. Kjøle-/fryseromkapasitet: 798 kubikkmeter. Bruttotonn: 2621. Antall køyer: Opprinnelig 233, i dag redusert til 171. Salongene er på samme dekk bortsett fra utsiktssalong i forkant av broen på båtdekk.
Hovedmotor: Akers Burmeister & Wain, 7 sylindret 2-takt krysshode dieselmotor, type 7-42 VT2BF-90 på 3325 bhk ved 200 omdr. pr. min. Maks prøvetursfart var 17,5 knop. At skipet fremdeles har orginalmotoren i drift gjør ”Lofoten” enda mer interessant i teknisk sammenheng. Av de tre orginale Bergen Diesel hjelpemotorene (hver med en generatorytelse på 190 kW) ble en av dem i 2002 skiftet ut med en ny Volvo Penta diesel på 560 kW.
Tekst: Øystein Rysst
Foto: Trond G. Johnsen