Vi presenterer skipene i Hurtigruten – del 10

I en serie på i alt tolv artikler presenterer Skipsrevyen dagens hurtigruteflåte i tekst og bilder. Flåten som seiler strekningen Bergen-Kirkenes-Bergen, består av to klassiske skip, et mellomgenerasjonsskip (1983) og ni (i skrivende stund er et skip til reparasjon etter brann og et til oppgradering etter utleieperiode) moderne hurtigruteskip med cruiseskipstandard – bygd i perioden 1993-2003.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Med en ny avtale med Samferdselsdepartementet i boks kunne hurtigruteselskapene våren 2000 gå til kontrahering av neste generasjons hurtigruteskip. Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab hadde hatt et godt samarbeid med Kleven-verftet i Ulsteinvik, og prosjekteringen av et nytt og større hurtigruteskip begynte allerede i 1999. Arkitektfirmaet Arne Johansen ble også trukket inn i dette samarbeidet.

Det nye OVDS- skipet ville bli Hurtigrutas største noensinne, adskillig større enn ”Nordkapp” og ”Nordnorge”. Et dekk høyere, 15 meter lenger i skroget, to meter bredere og med nye og utvidete tilbud for passasjerene. For skipsverftet ble dette skipet et meget prestisjefullt oppdrag. I prosjekteringen var det lagt vekt på å få til et fartøy med god sjødyktighet, stabilitet og manøvreringsevne. Skrogformen ble grundig testet ved Marinteks laboratorium i Trondheim, samtidig som arkitektene la planer for interiør og utsmykning.

Skipet ble bygget i seksjoner med moduler levert fra verft i Litauen, Polen og fra Klevens egen avdeling på Rovde. Skipet ble sjøsatt 15. september 2001 og 9. februar 2002 gikk skipet teknisk prøvetur. Dåpen ble utført i Ulsteinvik den 4. april 2002 av samferdselsminister Torild Skogsholm og gitt navnet ”Finnmarken”. Kapteinene Sten Magne Engen og Per Pedersen skulle som de første dele kommandoen om bord på nybygget.

Byggesummen på skipet kom opp i 750 millioner kroner, det dobbelte av det ”Richard With” kostet i 1993. Nye M/S ”Finnmarken” var i hovedtrekk ei storesøster av ”Nordkapp” og ”Nordnorge”. Skipet hadde sertifikat for 1000 passasjerer i kystfart og nytt om bord var et trenings- og velværesenter, samt Hurtigrutas første svømmebasseng.

M/S ”Finnmarken” er et vakkert og imponerende skip. Ja, av mange betegnet som det vakreste i flåten av nyere hurtigruteskip sammen med ”Polarlys”. Ytre design og styling har fulgt selskapets linje. Nytt er også den overbygde bakken og den avrundete hekken.

Første tur

i Hurtigruta gikk fra Bergen 20. april etter først å ha vært på et to ukers cruise til Orkenøyene, Hebridene, Man, Dublin, Southampton, København, Oslo og Stavanger. M/S ”Finnmarken” er det fjerde skipet i kystfart siden 1864 og det tredje i Hurtigruta med dette navnet. De to tidligere VDS-hurtigruteskipene er D/S ”Finmarken” (1912-1956) hvorfra den kjente og legendariske kapteinen Fredrik Ottar Hegge må nevnes. Videre M/S ”Finnmarken” (1956-1993) som er landsatt i Stokmarknes som museumsskip.

Interiøret om bord i nye ”Finnmarken” er inspirert av jugendstilen, men også av de to tidligere nevnte hurtigruteskipene som bar samme navnet. Tretten anerkjente kunstnere har gjort skipet til et seilende kunstgalleri. Det mest iøynefallende kunstverket om bord er Nicolaus Widerbergs skulptur Ægir. Denne er plassert ute ved svømmebassenget på dekk sju. Ægir eller Æge er i norrøn mytologi havguden, som også ble kalt Hle eller Gymir. Bak bassenget har skipets arkitekt formet et vannfall.

Men starter vi i resepsjonen er Brit H. Fuglevaags naturinspirerte vevnad det første arbeidet vi møter. Videre opp hovedtrappene finner vi Dagfinn Bakke sine humoristiske tegninger fra livet om bord på Hurtigruta før og nå. Ørnulf Opdahl har maleri med motiver fra Møre-kysten, også disse plassert i hovedtrappene.

I skipets storstue, restauranten på dekk fire, kan vi betrakte et større tekstilarbeid i sort med gull, vevd av Ellen Lenvik. I Kystarkaden utenfor restauranten er det plassert en skipsmodell av gamle D/S ”Finmarken”, samt fotomontasje med blant annet bilder fra silde- og klippfisknæringen på 1900-tallet i tilknytning til Kristiansund og Ålesund. ”Fløybaren” på samme dekk har store fresker malt av Kjell Nupen. Ved siden av maleriene til Nupen er det montert en rekke fotografier fra gamle Bergen, noe som dessverre gir et overlesset inntrykk.

Helt forut ligger konferanseseksjonen med rommene ”Lyderhorn”, ”Løvstakken”, ”Rundemannen” og ”Ulriken” – altså er vi i Bergen. Her har Turid Børretzen levert en rekke malerier og akvareller i tillegg til tekstilarbeid av Kari Vevle. I ”Finstuen” hvor sigarer og konjakk kan nytes, har Egil Rådal et oljemaleri som skildrer det yrende bylivet i Bergen ca. år 1900. Går vi høyere opp i skipet til ”Stiftsstaden Salong” på dekk sju, er vi i Håkon Blekens maleri i Trondheim rundt 1900. Vegg i vegg med denne salongen ligger ”Babettes kafe”, oppkalt etter historien om et gjestebud i Berlevåg fortalt av Karen Blixen. Håkon Blekens litografier utsmykker kafeen.

I hovedtrappen opp til dekk åtte henger et større maleri av Yngve Henriksen. Fotograf Per Eide viser fotokunst i spa-avdelingen på øverste dekk, hans temaer er kropp/helse og natur. Antikke maritime gjenstander er stilt ut i den store panoramasalongen. Lugarer og korridorer har litografier signert Olaf Storø. Det er rikelig med plass på skipet, dermed kan reisende også oppleve temporære kunstutstillinger om bord, i tillegg til de faste installasjonene.

Hotellskip i Australia

Etter den 18 måneders lange utleieavtalen som hotellskip i forbindelse med utbyggingen av et stort oljefelt utenfor Australia, gjeldende fra januar 2010, er ”Finnmarken” snart tilbake langs Norskekysten.

Når dette skrives er skipet på verksted i Singapore for ei fullstendig oppgradering, der hun blir tilbakeført som hurtigruteskip. Dette innbefatter også, etter at skipet som i utleieperioden har vært hvitmalt, nå får tilbake sitt tidligere sorte og rødmalte skrog. Samtidig blir det foretatt 10-års klassing.

I midten av februar 2012 skal M/S ”Finnmarken” igjen være tilbake i hurtigrutefart.

Noen fakta

Bygget i 2002 ved Kleven Verft A/S, Ulsteinvik. Antall passasjerer: 1000, 647 i internasjonal fart. Antall køyer: 639 fordelt på 256 lugarer, inklusiv 14 suiter og 18 mini-suiter. Bilplasser: 55. Bruttotonn: 15.530. Lengde: 138,5 meter. Bredde: 21,50 meter. Dypgående: 4,90 meter. Lasterom: Tre thermorom tilsammen 790 kubikkmeter. Sideportsystem med to palleheiser og bilheis.

Maskineri: 2 stk. Wärtsilä NSD 9L32 4-takt dieselmotorer på 5630 bhk, hver, pluss 2 stk. Wärtzila NSD 6L32 4 takt dieselmotorer på 3780 bhk hver – samlet effekt 18.820 bhk. Denne effekten sørger både for skipets fremdrift og for elektrisk kraftforsyning. I tillegg finnes et Mitsubishi nød- dieselaggregat. Motorene driver to vripropellere og maks fart er oppgitt til i overkant av 18 knop. Fremdriftssystemet er gearet og kan kjøres i fem forskjellige driftsmoduser med både diesel-elektrisk og konvensjonell mekanisk overføring. Skipet har to sidethrustere i forskipet og en nedfellbar Azimuth kompassthruster på 1650 hk i hekken.

Selvsagt er ”Finnmarken” i likhet med de andre nyere hurtigruteskipene utstyrt med sidestabilisatorer for behagelig gange i sjøen.

Kilder: Boka ”Hurtigruten, sjøveien mot nord” av Dag Bakka jr. – 2003, samt egne innsamlede opplysninger.

Tekst: Øystein Rysst

Foto: Trond G. Johnsen

Vi presenterer skipene i Hurtigruten - del 9

Vi presenterer skipene Hurtigruten – del 8

Vi presenterer skipene i Hurtigruten – del 7

Vi presenterer skipene i Hurtigruten – del 6

Vi presenterer skipene i Hurtigruten – Del 5