Stort behov for flere skip i Brasil

Det var Marius D. Fjeldstad, seniorpartner i Nor-Ocean Offshore AS som trakk opp de store linjene i Brasil på Ålesundkonferansen til BI. For utviklingen i Brasil har vært eventyrlig de siste 20 årene, når det gjelder olje og gass. Siden 1980 har landet hatt en årlig vekst i oljeproduksjonen på ni prosent, sammenlignet med den gjennomsnittlige verdensproduksjonen på én prosent. Nylig har landet gjort nye funn som har økt Brasils totale olje- og gassreserver enda mer, fra 14 til 68 milliarder fat oljeekvivalenter. Det er feltene Caricoa, Tupi, Jupiter, Guara, Caramba, Iara, Parati og andre, som alle har det til felles at de ligger langt til havs på ultradypt vann.
Verdens største funn
I et trettiårs-perspektiv har Brasil gjort verdens største funn, bare slått av Tengiz-funnet i Kazakhstan på 25 milliarder fat oljeekvivalenter. Tupi-feltet, som ble oppdaget i 2006, er det tredje største funnet på 40 år. Carioca, som ble funnet sent i 2007, er potensielt fire ganger større og det tredje største oljefunnet som noensinne er gjort på verdensbasis. Alle feltene har også det til felles at de ligger langt til havs, opp til 350 km fra kysten. Et annet fellestrekk er at hovedforekomstene ligger dypt i undergrunnen på mellom 5000 og 7000 meter. Selve vanndypet er også en utfordring. I gjennomsnitt er det 2000 meter ned til havbunnen.
Men i tillegg til hovedforekomstene, som altså ligger dypt, fins det mindre forekomster av olje og gass på lenger oppe i undergrunnen, som krever annen boreteknologi. Geologien på brasiliansk sokkel domineres av et enormt saltlag ca. tre-fire kilometer ned i undergrunnen, og det er petroleumsforekomster både over og under saltlaget. Minst over, mest under.
Enorme investeringer
Det sier seg selv at Brasil trenger enorme investeringer i infrastruktur og utstyr for å kunne bygge ut og produsere fra disse feltene i årene som kommer, og for dem som kan tilby rigger og offshore serviceskip er dette et eventyrlig marked. Per januar 2010 var det 55 borerigger av alle typer i aktivitet i Brasil, og per januar 2012 vil tallet være 64 rigger. Vel og merke som allerede er på kontrakt. Dette gjelder alle operatørselskaper, ikke bare Petrobras.
Men Petrobras er det førende selskapet, og har varslet at det om kort tid vil be om anbud på et antall halvt nedsenkbare rigger eller boreskip som kan operere på vanndyp mellom 2.400 og 3000 meter, for oppstart i 2011. I tillegg er Petrobras opptatt av å få bygget flere leterigger/boreskip i Brasil, og snakker om at det er behov for 28 enheter på 10 års kontrakter. Oppstart er mellom 2013 og 2018.
Flytende produksjon
Men leting er én ting, produksjon noe annet. Det meste av oljeproduksjonen på brasiliansk sokkel foregår ved hjelp av FPSO’er, altså flytende produksjonsskip. I 2009 var det 29 FPSO’er i sving på brasiliansk sokkel, og operatørselskapene har gitt uttrykk for at det er behov for ytterligere 40, hovedsakelig for å produsere de grunne forekomstene i Santos-bassenget. Også her er Brasil opptatt av å få bygget produksjonsskipene innenlands, og landet har derfor satt i gang et program for å få bygget åtte skip ved innenlandske verft. Modulbyggingen blir spredt på flere mindre verft, mens skrogbyggingen og sammensetningen blir gjort ved hovedverftene.
Det er klart at alle disse riggene, FPSO’ene og undervannsplattformene vil ha behov for et enormt antall serviceskip av ulik kategori. Som eksempel kan nevnes ett av operatørselskapene på brasiliansk sokkel, OGX, som har meget ambisiøse planer om å komme i produksjon på sine lisenser allerede i 2011 med en produksjon på 20.000 fat pr. dag, stigende til 1,4 millioner i 2019. Selskapet har allerede inngått kontrakt om å overta FPSO’en Nexus, som vil bli omdøpt “OGX 1”. Dette er bare begynnelsen, selskapet vil totalt ha behov for ikke mindre enn 19 FPSO’er, fem TLPS’er og 24 brønnhodeplattformer for å bygge ut funn som allerede er gjort.
Og dette er bare ett selskap. Andre store utenlandske operatørselskaper er Shell, som driver en FPSO i Parque das Conchas i Campos-bassenget, Chevron som opererer en SBM FPSO på Frade-feltet og har en majoritetsandel på 37,5 prosent på det Petrobras-opererte Papa Terra-feltet. Eni er 50 prosents eier og operatør på BM-S-4 i Santosbassenget samt lisensdeltaker på to andre felt, Statoil er 100 prosent eier og operatør på gruntvannsfeltet Peregrino i Camposbassenget, Repsol er operatør på to blokker i Santosbassenget hvor SS “Sovex” borer, samt deleier på Carioca-feltet. Dette selskapet har for tiden ute en forespørsel på to AHTS’er og en PSV. Og endelig er det Sonangol-kontrollerte selskapet Starfish eier og operatør på gruntvannsfelter i Campos- og Santosbassengene.
Petrobras skal ha 195 skip
Men den virkelig store aktøren i Brasil er naturligvis det statseide selskapet Petrobras. I følge Fjeldstad skal dette selskapet leie inn 195 offshore seviceskip i årene 2009 til 2020. Den andre anbudsrunden for den såkalte tredje flåtefornyingsplanen er nå lukket, en plan som innebærer at 146 meget avanserte serviceskip skal bygges i Brasil. Uansett om skipene bygges i Brasil eller importeres utenfra, stilles det store krav til fartøyene. Ankerhåndteringsskipene må være kraftige, d.v.s. ha en trekkraft på mer enn 200 tonn, de må ha torpedoankere, kraftige vinsjer og rikelig med lagringsplass for fibertau, vaier og kjetting. Forsyningsskipene må være store med stor tankkapasitet og stort arbeidsdekk, stor kapasitet for vann og brennolje, og de må være spesialiserte i den forstand at de kan frakte store mengder av et fåtall produkter. Flerbruksskip er mindre interessant.
Utfordring for norske redere
Hvilke utfordringer står så den norske offshore-rederen overfor i Brasil?
For det første blir det gitt preferanser til brasilianskflaggede skip når et fartøy skal chartres inn. Utenlandskflaggede skip blir tatt inn, men blir skattlagt høyt. Dessuten er selve prosessen tungvint. Problemet for Brasil er imidlertid at landet har begrenset verftskapasitet til å bygge alle skipene det er bruk for. Dessuten er byggeprisene i Brasil svært høye, selv etter norsk målestokk.
For det annet er det et krav om brasiliansk mannskap på skipene, uansett om skipene er brasilianske eller utenlandske. På skip med brasiliansk flagg skal det være 100 prosent brasilianere, på skip med utenlandsk flagg minst to tredjedeler brasilianere. Men dette kan bli et problem siden det er mangel på sjøfolk i Brasil. Dessuten er utdanningskapasiteten alt for liten. Myndighetene har derfor etablert en ordning der utenlandske rederier som bygger skip i Brasil kan få importere tilsvarende tonnasje utenfra på samme vilkår som de brasilianske (to ganger dødvekttonnasjen i byggefasen og en halv gang tonnasjen etter levering).
Politiske problemer
Man skal imidlertid ikke undervurdere de politiske implikasjonene ved å drive næringsvirksomhet i Brasil. Den økende betydning oljevirksomheten har fått i landet, har resultert i en massiv politisk innblanding i de fleste forhold. Det har etter hvert utviklet seg et komplisert forhold mellom regulerende myndigheter, Petrobras og lokale og sentrale enheter. Ikke minst har

stadig skiftende lovendringer skapt mye usikkerhet med hensyn til skattlegging. Det er derfor ikke bare enkelt å drive virksomhet i Brasil, sa seniorpartner Marius D. Fjeldstad fra Nor-Ocean Offshore på Ålesundkonferansen.