Stor mangel på skipslærlinger

Morten "Slegga" Bjerkaker er skipslærling i Havila Shipping.

Mens kadettene står i kø for å få praksisplass om bord, så er det et stort behov for lærlinger. – Vi er bekymret for rekrutteringen av norske sjøfolk, sier leder av Maritimt Opplæringskontor Nordvest i Ålesund, Torunn Lied Giske. Noe av årsaken er at mediene har skrevet ned statusen i yrket, tror Torunn Lied Giske i opplæringskontoret og Kristin Kolgrov i Havila Shipping.

Opplæringskontorets bekymring deles av flere rederier i bransjen som Skipsrevyen har snakket med. Olympic Crewing, Fjord1 og Frøy Vest gruppen er blant selskapene som sliter med å skaffe nok lærlinger om bord.

Den mest utfordrende sommeren på lange tider.

-Sommeren 2017 opplevde vi som den mest utfordrende sommeren på lange tider når det gjaldt å finne vikarer etter hvert som behovene oppstod, sier Kristin Kolgrov i Havila Shipping. Rederiet har størst behov for dekkslærlinger, men har også Elektriker-, Maskin- og kokkelærlinger.

Lavere status

-Foreldre råder ikke lenger barna sine til å velge en maritim yrkesvei etter alle problemene i offshore, sier Giske, men faktum er jo at brønnbåter, havbruksnæringen, ferger og cruiseskip har et stort behov for lærlinger, sier Giske. Dette handler i neste omgang om å få nok studenter til maritime fagskoler og høyskoler. Med alle negative nyheter fester det seg lett et inntrykk av en usikker fremtid og en lavere status i næringen. Både Giske og Kolgrov nevner medienes negative fokus blant de viktigste årsakene til at ungdom ikke lenger søker seg til maritim sektor.

Villige rederier

-Vi synes det er viktig å få frem at rederiene har vist stor vilje til å tilby læreplasser selv i nedgangstiden som har vært. Men likevel ser vi at søknad til VG1 TIP og Vg2 Maritimefag har gått ned, sier Giske. For ungdommene er det viktig å vite at når de søker utdanning så er det til et trygt og forutsigbart yrkesvalg, dessverre har er fremstillingen i media av maritim næring innen offshore og oljesektoren ikke vist trygghet og forutsigbarhet. Resultatet ser vi på søknad til Teknikk og industriell produksjon og Maritimefag.

Mange kadetter venter med å søke seg om bord til bedre tider

Kadettene som er ferdig med Fag –og/eller høgskole/universitet trenger fartstid før de søker ut sitt første offisersertifikat. Kadett-tiden opptjenes om bord under opplæring til offiser. Opptjening av fartstid skjer i dag raskere enn tidligere år. Tidligere måtte kadetten stå minimum 180 dager om bord før de kunne søke sitt sertifikat. I dag telles timer, kravet til minimum 180 dager står fortsatt, men det går raskere (78 dager) på å tjene opp minimumskravet.

I tillegg til at dette gir kadettene mindre hastverk med å opptjene sin fartstid før utdanningen går ut på dato (5 år), så har forbundene forhandlet frem en Protokollavtale som gir rederiene mulighet til å sette ned lønnen i kadettavtalene. Protokollavtalen skulle i utgangspunktet avhjelpe situasjonen som oppstod i 2015 der det var nærmest umulig for kadetten å få kadett plass på grunn av dårlige tider. Avtalen har hjulpet hundrevis av kadetter, men dagens situasjon har endret seg og enkelte søkere til kadett plass takker nei til plass og Protokollavtale. Rederiene kan dermed få utfordringer med å fylle opplæringsstillingene de er pålagt å ha innenfor nettolønnsavtalen.

 

Det vil si at selv om det står ledige søkere til kadett plass så er det ikke krise! Mange av de som står på listen ønsker ikke plass omgående, de er ikke aktive initiativtakende søkere alle de som står som ledige kadetter fra 2017, opplyser Giske.

 

 

DEL