Skjult olje på Gullfaks-feltet

Gullfaks A - Foto: Øyvind Hagen/StatoilHydro
Fortsatt jaktes det på olje på Gullfaks, som nå har en forventet utvinningsgrad på over 60 prosent. Firedimensjonal seismikk (4D) har bidratt til ny produksjon på mer enn 60 millioner fat ekstra olje fra feltet.

–Dette tilsvarer over ett års produksjon på feltet og viser den høye treffsikkerheten som 4D seismikk gir, sa Petek-sjef Reidar Helland i et foredrag på den store World Petroleum Congress i Madrid i begynnelsen av juli. På kongressen deltok nærmere 4000 delegater. Den arrangeres hvert tredje år og er som en olympiade å regne innen internasjonale olje- og energiarrangementer.
535Helland_961959566.jpgI sitt foredrag på sesjonen om økt olje- og gassutvinning på modne felt trakk Helland fram de gode resultatene som er gjort med firedimensjonal seismikk på Gullfaks. Denne teknologien gjør det mulig å påvise oljeforekomster som ikke er blitt identifisert gjennom etablerte reservoarsimuleringsmodeller. Gjennom gjentatte innsamlinger av 4D-seismikk kan man påvise endringer i reservoaret over tid.

Teknologi-treff
Siden StatoilHydro tok denne teknologien i bruk på midten av 90-tallet, er det boret 17 brønner på Gullfaks basert på 4D seismikk. Disse brønnene hadde neppe vært boret uten bruk av teknologien.
– I alle brønnene ble det funnet olje. Med andre ord en formidabel treffsikkerhet. Disse erfaringene viser med all mulig tydelighet hvor viktig det er å anvende ny teknologi, understreker Helland.
Målet er å øke utvinningsgraden på Gullfaks ytterligere, og ambisjonen er å nå opp i 70 prosent basert på en levetid for feltet til 2030. Helland innrømmer at det kan bli en krevende ambisjon å oppfylle.

Flere faktorer
Bakgrunnen for de gode produksjonsresultatene for Gullfaks ligger i flere faktorer, påpeker Helland. Han nevner trykkvedlikehold med blant annet bruk av superinjektorer, alternerende vann- og gassinjeksjon, økt prosesskapasitet topside, avanserte brønnbaner og bruk av 4D-seismikk for å identifisere gjenværende olje i reservoaret.
Den første repeterte 4D-seismikken kom i 1996, og Gullfaks er ikke alene om å bruke 4D-seismikk på norsk sokkel. Eksempelvis har også Heidrun benyttet teknologien med suksess. Det som særpreger Gullfaks er særlig omfanget, den store datamengden og antall årganger som er lagt inn.
– Å bygge reservoarsimuleringsmodeller er sterkt ressurskrevende. Når vi i tillegg anvender 4D-seismikk får vi en mer presis modell som gir et bedre grunnlag i jakten etter oljen, fastslår Reidar Helland.

DEL