Seilingsklar nordlig sjørute

Leder for Maritimt Forum Nord Tor Husjord kunne i Bodø i juni innlede til interessant seminar om nordlige sjøruter og til feiring av forumets 10-årsjubileum.
Om lag 100 interesserte mennesker møtte opp på seminaret om en nordlig sjørute som Maritimt Forum Nord arrangerte i Bodø i anledning 10-års jubileet til organisasjonen.

Etter at forumets leder Tor Husjord hadde ønsket velkommen til 10-års jubileet og seminaret om mulig åpning av nye nordlige seilingsruter redegjorde Statssekretær Øyvind Slåke fra Nærings og Handelsdepartementet om regjeringens nordområdepolitikk. Han fremhevet også betydningen av den maritime meldingen ”Stø kurs” hvor regjeringen legger opp til en omfattende satsing innenfor en miljøvennlig vekst i de maritime næringene. Videre la han vekt på betydningen av engasjement i internasjonale fora for å sikre norske interesser i nordområdene. I denne sammenhengen ble spesielt arbeidet med havrettstraktaten og engasjement med satellittbasert overvåkning og navigasjon trukket frem. Det var også interessant at statssekretæren trakk frem at Norge måtte være pådriver for å revidere IMOs polarkode som i dag kun fungerer som retningslinjer for operasjon i Arktis. Dette må betraktes som et markert kursskifte i forhold til holdningen for ti år siden da den internasjonale ekspertgruppen (CAGIO) la frem arbeidet sitt for IMO. I likhet med deltagerne fra Maritimt Forum ytret også statssekretæren stor glede over årets gode søkning til de maritime studiene.

Fred. Olsen skeptisk
Den faglige delen av jubileet ble dekket av en serie interessante foredrag om problemstillingene knyttet til å kunne ta i bruk mulige snarveier over Polhavet kontra det å seile de konvensjonelle rutene gjennom Suez- eller Panamakanalen. I dette lå både nautiske, geopolitiske og miljømessige utfordringer. Det var skipsreder Fred Olsen som i denne seksjonen holdt innledningsforedraget. Olsen pekte på de store vanskelighetene som en slik skipsfart vil være preget av samtidig som han ytret en dyp bekymring for de miljømessige sidene. Tør vi legge ut på en slik ferd som vanskelig lar seg reversere? spurte han. Han mente at man burde vente både med oljeutvinning og skipsfart i disse ugjestmilde strøkene som vil være islagte i store deler av året i lang tid fremover. Skjer det ulykker vil det kunne medføre store konsekvenser for både mennesker og miljø.

505FredOlsen_651623972.jpg
Skipsreder Fred Olsen uttrykte på seminaret skepsis til de miljømessige og økonomiske sidene ved å ta i bruk nye skipsleder i nord.

Nisjeskipsfart
Polarekspert Norvald Kjerstad (tidl. CAGIO medlem) som bl.a. er professor-II innen arktisk navigasjon ved Høgskolen i Tromsø delte delvis Olsens bekymring, men påpekte også forhold som kan åpne for nye muligheter. Kjerstad, som selv har seilt i de fleste områder i og rundt Polhavet, mente at både Nordøstpassasjen og Nordvestpassasjen kunne utnyttes til nisjeskipsfart snarere enn en snarvei til Østen. – At den internasjonale skipsfarten ikke har klart å ta Nordøstpassasjen i bruk på de 17 årene som har gått siden den offisielt åpnet understreker egentlig problemene det er å benytte en slik rute, sa Kjerstad. Han påpekte imidlertid nye muligheter som kan åpne seg hvis isen i det sentrale og dype Polhavet fortsetter å smelte med en slik fart man har vært vitne til de siste årene. Tykkelsen av isen har gradvis avtatt og i september i 2007 var isutbredelsen ekstremt lav – det var i praksis helt isfritt fra Beringstredet til Nordpolen. Når vi vet at strømmen over Polhavet setter fra Øst-Sibir og ut Framstredet mellom Svalbard og Grønland vil dette innebære at de vannmassene som i fjor var isfrie vil i år være representert med relativ tynn ettårsis i store områder nordvest av Svalbard og i Framstredet. Denne utviklingen ble for øvrig bekreftet av norske forskere som deltok på toktet med KV «Svalbard» i området tidligere i år.

Må tenke nytt
At den tradisjonelle harde og vanskelige flerårsisen nå er erstattet av mye mykere og tynnere ettårsis innebærer at man vil kunne tenke helt nytt i forhold til skipfart. Med et slikt isregime vil man kunne sammenligne forholdene med det som har vært vanlig i områder som Bottenviken og Kvitsjøen – altså forhold som kan takles med moderat isforsterking og isbryterstøtte. Denne utviklingen skal ikke fortsette veldig mye lengre før man virkelig kan tenke seg en realistisk rute tvers over Polhavet. Dette vil være en rute som nesten er 1000 nm kortere enn passasjene som man tidligere har betraktet som snarveier. Distansen fra sentrale europeiske havner til havner i nordlige Stillehav vil dermed kunne halveres i forhold til dagens sydlige alternativer. Dette alternativet vil heller ikke nødvendigvis være beheftet med kompliserte (og kostbare) politiske problemstillinger med territorialfarvann i Russland eller Canada.
Kjerstad avsluttet med å si at isutbredelsen og sammensetningen av isen denne høsten trolig vil gi oss langt bedre innsikt i hva vi kan forvente oss av fremtidig polar skipsfart. Hvis trenden fortsetter må Norge sørge for å bidra med bedre infrastruktur for å kunne møte denne muligheten. I dette ligger isbryterberedskap, overvåkningssystem og støttesystemer for navigasjon og kommunikasjon. Her vil satellitter i høye polare baner, såkalte Molnya-baner, kunne være et slikt bidrag. Sist men ikke minst vil det haste med å få på plass nasjonale og internasjonale regler for seilas i disse spesielle områdene.

Norges interesser
Næringslivs- og russlandekspert Johan Petter Barlindhaug fulgte opp med å utdype de utfordringene som Svalbard og Nord-Norge står overfor for å kunne få økonomisk og politisk uttelling av sin nye og sentrale beliggenhet i et stadig økende arktisk trafikkmønster. Betydningen av å satse på næringsliv og tilstedeværelse på Svalbard ble også understreket av kontreadmiral Trond Grytting og daglig leder ved Norsk Institutt for Strategiske Studier. Sammen med å bygge opp beredskapen vil dette være ekstremt viktig i en sikkerhetsmessig og geopolitisk sammenheng for å sikre Norges fremtidige interesser i Arktis.

DEL