Sanntidsovervåking av Nordsjøbassenget

- Før hadde Statoil egne fartøy som passet på oljeplattformene og tok aksjon på det. Det var ganske kostbart. Så begynte vi å bygge denne sentralen som nå passer på alt, forteller Grete Strøm i Statoil, leder for operasjon, overvåking og beredskap i Statoil. Her står hun sammen med maritim trafikkleder Trond Solbakken. Foto: Vibeke Blich

Trond Solbakken og Grethe Strøm bemanner Statoils operasjonssentral på Sandsli i Bergen. Herfra har de full oversikt over alt som rører seg i Nordsjøbassenget – til enhver tid.

Det er helt nødvendig at overvåkingen av disse oljeressursene finner sted, det vet Grete Strøm, leder for operasjon, overvåking og beredskap, og maritim trafikkleder Trond Solbakken alt om. En eneste endring eller ett avvik kan få store konsekvenser dersom det ikke registreres og kan meldes videre til rette instans. Og det er «Big Data» som gjør det mulig å få «det store bildet» av Nordsjøbassenget.

Idet Skipsrevyens utsendte trer inn i operasjonssentralen på Sandsli, trekkes de umiddelbare Star Trek-assosiasjonene. Et rom med dempet belysning slik at man skal få mest mulig ut av den digitaliserte informasjonen som lyser mot en fra de skjermbelagte veggene. Oljerigger, skip i bevegelse, vær og vind, er denne Statoil-stabens stjernekart.
Et gedigent apparat

– Hele operasjonssenteret til logistikk og beredskap består av mye mer enn dette. Det omfatter også en offshore-avdeling som sitter ute på plattformene og som har koordineringsansvar for søk- og redningshelikoptrene til Statoil, forklarer Grete Strøm.

Avdelingens kvinnelige utgave av «Captain Jean-Luc Picard» legger til at de har en egen luft-, personell- og logistikkavdeling i naborommet. De samarbeider tett med dem i forhold til rutehelikopter som frakter personell til og fra plattformer. De har også en avdeling for personell og logistikk i Florø, som passer på at utreisende personell får booket seg flight, lugar og de fasiliteter de trenger for å kunne reise offshore. Ved siden av dette igjen er riggflytt og riggposisjonering, en egen avdeling som skal posisjonere riggen der den skal forankres.

På Statoils operasjonssentral på Sandsli i har man full oversikt over alt som rører seg i Nordsjøbassenget. Foto: Vibeke Blich

– Vi jobber tettest med operasjon fartøy. De har en døgnåpen avdeling med hovedansvar for å styre våre forsynings- og ankerhåndteringsfartøy, sier Strøm. Noen av fartøyene er fast inne på kontrakt og noen på spot, avhengig av omfanget på jobben.

Strøm medgir at antall fartøy i drift har endret seg betraktelig den siste tiden. – Vi har optimalisert ruteplan på hvert enkelt fartøy på anløp, og innretningen har redusert antall anløp. Vi har også lavere aktivitet på flyttbare innretninger, noe som har medført reduksjon i antall støttefartøy. Det har sammenheng med aktivitetsnivået og det vi har gjort internt i Statoil med tanke på optimalisering, sier hun mens hun forteller oss at øyeblikksbildet viser 20 fartøy på kontrakt og 14 på spot.

Har passet på i 20 år

Statoil samarbeider med andre operatørselskaper om overvåkingen av den maritime trafikken rundt plattformene.

– Vi gjør mye arbeid for dem på norsk sokkel og Statoil UK på Marinerfeltet. I tillegg til havovervåkning, har vi overvåking av eventuelle oljeutslipp. Vi aksjonerer basert på funn gjennom overvåkingsbildet som satellittdata og annen teknologi gir oss, forklarer Strøm. Hun påpeker at innretningene er førstelinje beredskap i Statoil. – Dersom noen har en hendelse på en plattform og må mobilisere sin organisasjon, ringer de inn hit til stabsleder Trond Solbakken som har ansvar for å følge opp på land og mønstrer vår andrelinje beredskap. Vi har et vaktlag som er på hele tiden, og som bistår plattformene offshore, sier hun.

Allerede i 1997 startet Statoil overvåkingsarbeidet, men i den spede begynnelsen var bare to plattformer under oppsyn. Det utviklet seg til hele Nordsjøbassenget og samarbeid med andre operatører. – I 2003 begynte vi med koordinering av fartøy, og så har det vokst sakte, men sikkert frem til det vi har i dag, sier hun.

Det betyr mye for samarbeidet internt at selskapet har samlokalisert alle de operative avdelingene til logistikk og beredskap. På den måten får de utnyttet ressursene bedre.

Nofo sitter som mottaker av alle satellittdata man henter inn. Foto: Vibeke Blich

– Vi sitter på et sanntidsbilde i forhold til all aktivitet som går fra våre forsyningsbaser og våre fartøy ut til våre plattformer, og vi overvåker all den aktiviteten som foregår ute på feltene, det være seg bøyelastere, inspeksjonsfartøy, seismikkoperasjoner og fiskeri.  Vi sitter på sanntidsbilde innenfor all den maritime aktiviteten rundt de 46 plattformene. Alt som beveger seg der ute, ser vi. Utstyr der ute sender all infoen inn til oss og gir oss dette bildet, skyter trafikkleder Trond Solbakken inn.

Radarutstyr og AIS-basestasjoner gjør at fartøy blir identifisert. De signalene går til oss via fiber, radiolink eller via satellitt. Det hele blir presentert på skjermene våre her i sentralen. Vi utveksler informasjon med Kystverket om AIS-data langs norske kysten.

Når alarmen går
System Manager heter systemet som ivaretar det livsviktige overvåkingsutstyret.

– Vi får alarm på hvilken sensor det er feil på. Den som har ansvaret for å utbedre feilen får beskjed om dette av oss. Det er for øvrig Vissim AS som leverer vårt havovervåkingsutsyr som de har utviklet gjennom 20 år, sier Strøm.

Dersom et fartøy har kurs mot sikkerhetssonen til en plattform, vil alarmen gå. Da tar operasjonssentralen kontakt med fartøyet. – Hensikten er å kontakte skipet om faren som ligger der fremme, slik at de kan endre kursen og ikke lenger være i konflikt, forklarer Solbakken.

Det er med lett hjerte Grete Strøm og Trond Solbakken forteller at det aldri har vært en ulykke mellom tilfeldig forbipasserende fartøy og plattformer på norsk sokkel. Det er altså et godt risikoreduserende tiltak å ha en overvåkingssentral som kan ta tidlige aksjoner.

Denne artikkelen sto første gang på trykk i Skipsrevyen 3/2017. 

DEL