Sølvtrans AS i Ålesund med ambisiøst kontraheringsprogram:

Daglig leder Ole-Peter Brandal utenfor selskapets kontorer på Brunholmen i Ålesund. Byens indre havn med noen av de berømte jugendstilhusene, og byfjellet med Fjellstua, i bakgrunnen.
– Vi er verdens største på transport av levende laks, og den beste på kvalitet, sier administrerende direktør Ole-Peter Brandal i Sølvtrans AS i Ålesund til SKIPSREVYEN. Det fosser formelig rundt baugen på rederiet, som seilte inn fra det store ukjente i 1991, og temmelig raskt etablerte seg som en sentral aktør i sitt segment, med brønnbåter i Norge, Chile og Skottland.

Tekst og foto: Nils Erik Langva

Gründeren Roger Halsebakk er fremdeles største aksjonær, men etter hvert har andre investorer kommet inn og i dag inneholder aksjonærlisten kjente bransjenavn og -selskaper, men også andre som kan tilføre så vel kapital som kompetanse på ulike områder.
– Til høsten får vi vår 14. og 15. brønnbåt, og disse fører rederiet et langt stykke fremover på flere områder, forsikrer Ole-Peter Brandal.

ISO godkjenning
Sølvtrans har allerede lagt ned store ressurser i å bli godkjent etter ISO 9001- og 14001-standarden, påpeker han:
– Vi mener dermed at organisasjonen allerede er siktet inn mot høyest mulig kvalitet på tjenesten vi leverer, og på fisken vi frakter. Vi fikk levert to nybygg sist høst. Begge disse går på lange kontrakter i Norge. I tillegg kjøpte vi Frøyfisk AS med fire fartøyer, hvorav ett er i Chile og tre i Norge.
Inneværende investeringsprogram startet i 2006. Det er på ca. 900 millioner kroner og inkluderer to nybygg i år og ett i 2009, og har gjort oss til det største brønnbåtrederiet i verden.
De første brønnbåtene kan ikke sammenliknes med den typen som seiler nå, eller de som planlegges. – Vi ser klart at både lakseprodusentene, opinion og politikere kommer til å stille helt andre krav til rederienes evne til å møte nye miljøkrav, sier Brandal.

I forkant
– Vårt byggeprogram tar ikke bare sikte på å møte disse kravene, men å ligge i forkant og på den måten nærmest være en premissleverandør for den fremtidige utviklingen i bransjen. Vi er nemlig helt enige i at kravene skjerpes, i betydelig grad. Vi kan for eksempel ikke leve med at urenset slaktevann, eller det som blir brukt under transport, spyles ubehandlet eller urenset på sjøen. Miljøet tåler ikke belastningen, og vi lager ris til egen bak på både lang og faktisk også kort sikt med ubevisste holdninger på dette området.
– Storartede viljeerklæringer om miljø blekner noen ganger når investeringsbudsjettet skal settes opp?
– Kostnadene kan fortone seg store. Men kravene kommer, og den som er seriøs og tidlig ute vil nok etter hvert ha muligheter til å hente økonomisk gevinst, og samtidig kanskje legge seg en hestelengde foran konkurrentene.
La meg ta Skottland som eksempel, der vi allerede er tung inne. Myndighetene setter strenge krav til miljø og dyrevelferd. Dette er drevet av en aktiv miljølobby, med opinionen i ryggen, og avvik fra standarden blir slått ned på. Jeg tror utviklingen går i samme retning i Norge også.

133Solvtrans3_945837577.jpg
To av skipene i flåten til Sølvtrans AS under kai ved Marine Harvest AS’ anlegg på Ulvan på Hitra. Den største er ”Ronja Harvester”, til høyre, som har en lastekapasitet på vel 1900 m3, mens ”Ronja Superior” har lastekapasitet på 1040 m3.

Sertifisert
Sølvtrans AS har lagt seg opp til de aller høyeste kravene og har de strengeste sertifikater. – I første omgang påvirkes selvsagt bunnlinjen. Men ved selv å ta initiativet til sertifiseringene viser rederiet at vi ikke utelukkende opererer med blomstrende og uforbindtlige verbaløvelser. Imidlertid er både styret og jeg enige om at rederiet innenfor miljø og dyrevelferd har satset på tiltak som også er fornuftige betraktet fra en forretningsmessig synsvinkel.
– Hva er så, rent konkret, gjennomført og planlagt på de nyeste båtene?
– La meg først understreke at tiltakene også gjelder for de båtene som skal gå i norske og oversjøiske farvann. Vi snakker blant annet om transport i ett lukket miljø, der vannet blir resirkulert og bl.a. tilsatt O2 og luftet for Co2. Etter at fisken er pumpet om bord blir lasten nedkjølt til 4-6 grader Celsius. Den miljømessige gevinsten oppnås ved at vannet går i lukket system, fra merdene til fisken er levert på slakteriet. Når tankene er tømt for laks blir slaktevannet tatt om bord og behandlet med ozon, for på den måten å drepe alle bakterielle forekomster. Siden fraktes det rensede vannet til et dumpested som er bestemt av helsemyndighetene.

Vil komme
– Produsenter som tidvis strever med pressede priser vil kanskje foretrekke
billig transport fremfor frakt som er miljømessig optimal?
– Pris er et vesentlig moment uansett bransje, og de løsningene vi tilbyr må selvsagt være konkurransedyktige. Men vi er ganske overbevist om at skjerpede krav vil komme. Dessuten vil nok gode produsenter ha en tendens til å velge løsninger som holder høy kvalitet, også i befraktningssektoren.
Direktør Brandal forteller at Sølvtrans AS i dag opererer seks brønnbåter i Skottland, fire i Norge og tre i Chile. På beddingen ligger tre nybygg.
Nybyggene illustrerer på ren størrelse utviklingen for rederiet og bransjen. Mens den første båten som ble satt i trafikk hadde en tankkapasitet på 337 kubikk, har den nye ”Ronja Harvester” en kapasitet på vel 1900 kubikk. Veksten i selskapet ble initiert av sykdomsutbrudd i Skottland i 1998, da Ila viruset, som forårsaker infeksiøs lakseanemi, slo til. Myndighetene var umiddelbart ute med skjerpede krav i hele verdikjeden og gründeren, Roger Halsebakk, så da mulighetene som åpnet seg for transport med brønnbåter, – og satset!

DEL