Rustflekker på Kronprins Haakon?

Mange spør seg om det nye skipet til Havforskningsinstituttet allerede har begynt å ruste?

Det nybygde forskningsskipet Kronprins Haakon har flere flekker som kan se ut som rust. – Uvanlig, sier direktør ved Fiskerstrand verft, Magne Standal.

 -Et nybygd skip skal jo være ferdig og ikke ha slike flekker, sier Standal. Han leder det veletablerte norske verftet Fiskerstrand, som har bygget skip i Norge i fem generasjoner.  –Båten er ikke ferdig ennå, sier prosjektleder Tore Nepstad ved Havforskningsinstituttet. Han opplyser at det vil bli sendt over en liste med krav som må utbedres til det italienske verftet. Om rustflekkene ikke allerede er med på listen, så vil de i alle fall bli det, sier Nepstad. Der hvor vi har bemerkninger eller krav til utbedringer er det selvsagt at vi ikke er fornøyd, sier Nepstad.

Tilbakeviser rustflekker

Det italienske verftet Ficantieri tilbakeviser at flekkene skyldes rust, men sier at flekkene synes å være skitt etter mekanisk kontakt med ankeret, i følge Cristiano Musella ved verftets informasjonsavdeling. I følge Musella har verftet benyttet stål til skipet i henhold til kontrakten fra en førsteklasses Europeisk leverandør sertifisert av DNVGL. Slike flekker er ikke uvanlige på denne typen skip og kan ha oppstått etter den lange turen fra Italia til Norge under krevende forhold til sjøs, sier Musella til Skipsrevyen.

Omtales som «rustholk»

På Facebook kalles det nye forskningsskipet i et innlegg uærbødig nok for «en rustholk.» Det må i rettferdighetens navn bemerkes at det har falt noen svært tungt for brystet at et nytt norsk havforskningsfartøy ikke ble bygget i Norge. Myndighetene har da også måttet tåle skarp kritikk blant annet fra Norsk Industris Lars Gørvell-Dahll som hevder at norske myndigheter ikke stiller samme krav til utenlandske verft som til norske. Gørvell Dahll påpeker at HMS-regler, sikkerhetsbestemmelser, og miljøtiltak for det grønne skiftet, som politikerne innfører for norske verft i det ene øyeblikket, driver kostnadene opp på norskbygde skip så mye, at de samme norske politikerne ikke vil betale for det som tiltakene faktisk koster, i det neste. Dermed går oppdragene som myndighetene selv kontraherer i stedet til utenlandske verft, som ikke trenger å ta hensyn til slike krav. Næringsminister Monica Mæland er ikke enig i kritikken, og har i et intervju med Skipsrevyen poengtert at regjeringen har fått på plass et nytt regelverk som gjør offentlige innkjøp både enklere og bedre.

-Båten er ikke ferdig ennå!

-Båten er ikke ferdig ennå, sier Tore Nepstad ved Havforskningsinstituttet. I følge Nepstad er det ingen mistanker om at stålkvaliteten på Kronprins Haakon ikke holder mål. -Båten er fortsatt under bygging og ennå ikke klar for levering i henhold til kontrakten, sier Nepstad. Vi legger til grunn at båten vil være i upåklagelig stand når tiden for levering er kommet. Prosedyren for valg av verft ble gjennomført i henhold til de regler som gjelder for slike anskaffelser. Til orientering er ca. 70 % av leveransene fra leverandører i Norge, sier Nepstad.

Ville det vært annerledes om skipet hadde blitt bygget ved et norsk verft?

– Det er et spørsmål som jeg ikke ser det hensiktsmessig å svare på, sier Nepstad. Vi fikk inn et tilbud fra et norsk verft som lå over den bevilgningen Stortinget hadde gitt. Andre norske verft oppfylte ikke de formelle krav til tilbudet slik anbudsreglene den gang var. Det var på forhånd kommunisert tydelig til norske verft hvilke krav som var gjeldende, sier Nepstad.

Om du har spurt norske verft som hevder at de ikke har rustflekker på sine nybygde skip så bør du spørre om igjen, sier Nepstad.

HI sender kravliste til det italienske verftet med mangler som må rettes 

-Er dere fornøyd med leveransen?

-Det er ikke mulig å svare med et enkelt ja eller nei på spørsmålet ettersom båten ikke er ferdig, sier Nepstad.  Der hvor vi har bemerkninger eller krav til utbedringer er det selvsagt at vi ikke er fornøyd.  På andre områder er vi fornøyd. Nepstad opplyser at det vil bli sendt over en kravliste til det italienske verftet med mangler som må rettes ved det nybygde skipet.

-Det er helt normalt at vi presenterer en liste med krav ved leveransen av et nybygd skip, som vi ber verftet om å rette opp, sier Nepstad. Det gjorde vi også da vi bygde skip i Norge. Vi skal også sende over en slik liste til verftet denne gang, og om rustflekkene ikke allerede er med på listen, så skal de i alle fall bli det, sier Nepstad.

Havforskningsinstituttet har også tidligere bygget forskningsskip. G.O. Sars ble bygget i Flekkefjord. Er det annerledes å bygge skip i Norge enn i utlandet? –Det er flere som snakker norsk ved norske verft, skjønt det er vel også mange ved norske verft i dag som også snakker andre språk, sier Nepstad.

 

 

DEL