eFuture 13000C typens skrogform

Nye skipstyper fra Japan

I SEA-Japan presenteres flere nyheter fra den japanske skipsbyggingsfronten – fra levering av en WOZMAX, til nye design av containerskip og Supramax bulk carrier.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Namura Shipbuildings WOZMAX står for W: Western, OZ: kort for Aussie og MAX: dimensjoner innenfor havnebegrensningene i Port Hedland, Port Walcott og Port Dampier.
M/S «Bao Fu» designen er basert på eksisterende 230.000 dwt design med flere forbedringer:
• Skipet er utstyrt med Namura Flow Control Fin og “high efficiency” propell,
• en tinn-fri anti-fouling maling er anvendt på skroget under vannlinjen,
• fortøyningsarrangementet tilfredsstiller den brasilianske malm-havnen Ponta Da Madeiras krav,
• “sewage” behandlingssystemet er klargjort for ballastvann utskifting.
Skipet har en dødvekt på 250.877 tonn med lengde x bredde på 329,95 x 57 meter [ref Maersk Lines nye gigantskip (verdens største uansett type) som måler 400 x 59 meter]. Hovedmaskineriet er type MAN B&W 7S80MC-C (Mark 7).
Drivstofftankene er bygget med doble sider, og beboelsesarrangement er oppgradert i forhold til tidligere versjoner.
Nye container designs
IHI Marine United og Mitsubishi Heavy Industries kommer med nye designs for store containerskip der reduksjon i CO2 utslippene står i fokus. Det er snakk om 30/35 prosent reduksjon for begge typene.
IHI typen har kapasitet for 13.000 teu, er utstyrt med “twin skegs and energy efficiency” som skal resultere i 30 prosent reduksjon i miljøutslipp og bunkersforbruk sammenlignet med konvensjonelle skip.
Skipstypen har fått benevnelsen “eFuture 13000C”, og den nye twin-skegg skrogformen er slående. Propellakslingene er integrert i skroget noe som forbedrer effektiviteten. Broen er plassert helt forut.
Maskineriet er en hybrid utgave der exhaustgass og waste heat blir benyttet i generatorene. Ved slow-steaming kan miljøeffektiviteten økes ytterligere. I fremtiden kan LNG-fremdrift bli et alternativ.
Mitsubishi Heavy Industries konseptdesignet heter “MALS-14000CS” som har containerkapasitet på 14.000 teu. Dette designet skal nytte seg av Mitsubishi Air Lubrication System (MALS) som pumper luft langs skrogbunnen for produksjon av luftbobler som reduserer friksjonsmotstand mellom skroget og sjøen. Reduksjon av GHG (greenhouse gases) på 35 prosent oppgis for dette designet. CO2 utslippsreduksjonen oppgis som 10 prosent. Også her er det snakk om en ny “high-performance” skrogform, og broen er trukket forover med eksosutslippene akterut. Ved installasjon av en SOx scrubber kan utslippene reduseres ytterligere.
Maskineriet beskrives som “two-engine, two-shaft” fremdriftssystem.
Neo Supramax 66BC
Mitsui Engineering & Shipbuilding har startet markedsføringen av en 66.000 dwt neste generasjon bulk carrier som har fått navnet neo Supramax 66BC. Også her er det mulig å oppnå store utslippsreduksjoner, og konkret nevnes 30 prosent forbedring av CO2 utslippene. Skipstypen er basert på Mitsuis kjente 56.000 dwt Handymax som det er bestilt mer 160 enheter av.
Forut for den endelige designen er det foretatt samtaler med rederier og operatører basert på erfaringene med trading mønsteret, samt at Panama-kanal utvidelsen er tatt med i beregningen (skal være ferdig i 2014). Derav følger at skipet blir bredere enn max. tillatt gjennom dagens kanal. Dimensjonene er oppgitt som 200 m L.o.a. – 36 m bredde – 18,45 m dybde – 12,9 m draft. Dødvekten er som allerede nevnt, 66.000 tonn.
Til tross for økning i størrelsen skal bunkersforbruket reduseres sammenlignet med 56.000 tonneren ved bruk av Mitsuis nylig utviklede energibesparende skrogform.
Det planlegges to versjoner, Standard og Premium. Sistnevnte vil få reduserte CO2 utslipp på ca. 21 prosent på ton/mile basis. Dette kan forbedres til opp mot 30 prosent ved å ta i bruk soft-/hardware teknologier som vil være opsjoner.
Mitsui har også målsetting om å forbedre både SOx og NOx utslippene i takt med stadig strengere regelverk. System for behandling av ballastvann er også hensynstatt i designen.