Nasjonal Transportplan legger opp til flere bruer og tunneler, og færre ferger.

Nasjonal transportplan vil gi færre ferger

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Den nye nasjonale transportplanen (NTP) for perioden 2018-2029 ble lagt fram i vår. I løpet av de neste 12 år - tre stortingsperioder - vil staten bruke nesten en billion kroner på samferdsel – 933 milliarder. Dessuten skal det kreves inn anslagsvis 131 milliarder kroner i bompenger, så planen utgjør 1064 mrd. kr i alt. Dette gjelder både nye investeringer og vedlikehold av transportsystemet - båt, bil, bane og luft. Rundt 400 mrd. er tenkt til nyanlegg.

Av Leiv Nordstrand

Det meste skal gå til veier og jernbane, altså landtransport. For kysten er det to nye tiltak som er mest interessante. Det ene er de 2,7 mrd. kr som en Stad-tunnel vil koste, stor nok til at hurtigrutene vil kunne gå gjennom. En antar også at det kommer en ny hurtigbåtrute Bergen – Ålesund.

Det andre, og langt viktigere økonomisk, er planen om fergefri E 39, en kystriksvei som går fra Kristiansand til Trondheim. Den vil erstatte åtte fergesamband, i første omgang sju, og sikkert et enda større antall ferger - med tunneler og bruer fra nord i Rogaland til Nordmøre.

Overflødige ferger

Det viktige her er tre ting: de svære investeringene, tidsperspektivet og klima/miljø. NTP opererer med to etapper à seks år. Stad-tunnelen er beregnet gjennomført i de første seks år og er ventet å ta tre-fire år. Omfanget og tekniske utfordringer gjør at ny E 39 er kalkulert til 340 mrd. kr – og vil måtte strekke seg ut over de 12 år, kanskje til 20. En har til nå regnet med at overføring av trafikk fra land til sjø vil gi en miljøeffekt. Her skal mer overføres på vei. Men det sies at en slik overflyttingsgevinst fra land til sjø viser seg liten. Det er mer å hente miljømessig på ny teknologi, som elbiler.

Nå er det jo en bevegelse i gang for å få bygd mer miljøvennlige ferger. Og de 10 mrd. kr i nye lån regjeringen har varslet til skipsbygging, vil åpenbart også gå til slike. Med den lange levetiden fergene normalt har, kan noen altså risikere å bli overflødige etter hvert som E 39-utbyggingen skrider fram. Etappevis utbygging omfatter det planen omtaler som Rogfast, Hordfast, Hafast (Hareid-Ålesund) og Møreaksen: Ålesund - Molde. Rogfast – forseringen av Boknafjorden – ventes først realisert og omfatter verdens lengste og dypeste undersjøiske tunnel på 26-27 km. Første mål er å knytte Stavanger og Bergen tettere sammen.

Havner

Havner er en infrastruktur som er delt mellom stat og kommune. Staten har ansvar for fiskerihavnene. Det listes opp en del tiltak. Fiskeflåten skrumper inn, og fartøyene blir større, så det vil vel påvirke prioriteringen. Hvordan utviklingen innen havbruk, olje og eventuelt vindkraft vil virke inn, er visst ikke konkret tatt opp. Kystverket i Ålesund har ansvar for denne delen av infrastrukturen. Den får ikke mye av de midlene som er tenkt brukt. Sjøfartsdirektoratet i Haugesund har ikke deltatt direkte i planarbeidet.

Hvor forpliktende?

Planer dreier seg både om prognoser og politisk vilje – en kombinasjon av framskriving av trender og om ambisjoner. Det er sagt om planen at den er «et samferdselsløft uten sidestykke i nyere norsk historie». Spørsmålet er hvor forpliktende den er - en stortingsmelding er bare et dokument som forteller hva den sittende regjeringen akter å gjøre. Stortinget bevilger år for år, og regjeringsskifter og uforutsette begivenheter kan endre grunnlaget.

Det er mye politikk i samferdsel. Ikke overraskende var det delte meninger i stortingskomiteen i juni. Et flertall av regjeringspartiene og KrF og Venstre ble utfordret dels av de rødgrønne, dels av Arbeiderpartiet alene. DNA mener det legges for lite vekt på havnasjonen Norge og nordområdene.