Maritime kvinner hedret i ny dokumentar

Sjøens og kystens kvinner blir hedret i en ny dokumentarfilm fra bergenseren Eilert Munch Lund. Filmen er den fjerde i en serie på foreløpig fire dokumentarer om norsk maritim kulturarv. Flere planlegges. Han har også bak seg flere andre maritime filmer.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Dokumentarfilmen hadde Bergenspremiere på et rederiseminar for de ansatte i E. Forland rederi i Bergen før helgen. Filmen er en dokumentar om kvinners innsats, lengsel og håp.
–Jeg har dedikert filmen til skipsreder Ellen Forland som døde tidligere i år. Hun bidro økonomisk og støttet meg på alle måter slik at denne filmen og for så vidt hele serien av maritime dokumentarer har latt seg realisere, sier filmskaper Eilert Munch Lund til Skipsrevyen.
Han ønsker ikke å gå i detaljer når det gjelder den økonomiske støtten Ellen Forland har gitt til prosjektet . Etter som Skipsrevyen kjenner til, er den på over en million kroner.
–Jeg kan bekrefte at hun bidro med betydelige midler, men det var et ønske at det skulle foregå i det stille uten noe blest rundt henne, sier Eilert Munch Lund.
–Jeg kjenner ikke til hvor mye mor bidro med. Vet bare at hun involverte seg i prosjektet, sier sønnen, Frode Forland, som nå eier offshorerederigruppen Forland, der han er arbeidende styreformann.

Fra venstre, Eilert Munch Lund og Frode Forland

Et slit å lage filmen
–Det har vært et slit å lage denne dokumentaren. Det var tynt med dokumentasjon rundt de maritime kvinnene. Av de tre foregående dokumentarene om det maritime norske og kvinnne på land og til sjøs bak landets viktigste næring, var filmene om kvinnene bak mennene den mest tidkrevende og vanskeligste å lage. Sett under ett har det ikke vært noen støtte å få fra politikerne. Hadde det vært bønder det dreide seg om, ville trolig pengene satt løst. Politikerne har jo intet å frykte fra sjøens folk. De er jo sprett på alle verdens hav og kan i liten grad påvirke politikerne. Dessuten er sjøfolkene ikke de som roper høyest. Noe annet er det med bøndene. De har tradisjon for å gi lyd fra seg, og de er blant oss og politikerne er redde for aksjoner og demonstrasjoner hvis de ikke får det som de vil. Derfor har det for meg vært en tiggergang for å sikre finansieringen av de fire maritime filmene, og fru Forland stilte opp.
Fikk feriepengene fra Ellen Forland
Første gang jeg traff henne og informerte om prosjektet, sa hun følgende.
”Nå skal De høre, herr Munch Lund. Jeg og mine venninner pleier å ta en ferieturer sammen, men jeg har ikke tid i år. De skal få pengene.”
–Dagen etter var 100.000 kroner på konto.
–Helt fantastisk. Og siden har det bare kommet mer. Hun var jo veldig opptatt av norske sjøfolk og har gjort en stor innsats for dem, alltid uten blest omkring det. Det var vel ikke for ingenting hun fikk Kongens Fortjenstmedalje i gull, sier Munch Lund.
I filmen om Maritime Kvinner – til sjøs og på land, møter programleder Hanne Krogh en rekke av sjøens kvinner. Fra vikingkvinnen frem til verdens første og eneste kvinnelige ubåtsjef, Solveig Krey. Vi møter også Jenny Kristiansen og Martha Strømmen som var salongpiker i et mannsdominert miljø. Vi møter også Bjørg Schinsrud, en av de første som seilte ut som telegrafist, samt en rekke andre markante og sterke kvinner, enten som seilende eller som slitere på land, et slit som gjorde det mulig for mennene å seile ut.
Fortellere i filmen er Totto Osvold, Hanne Krogh, Liv Ullmann og Eilert Munch Lund selv.
Munch Lund har også manus og regi.
Han er lite lysten på å fortelle særlig om kostnadene for dette prosjektet, men antyder opp mot et 20-talls millioner kroner for planlagte nye filmer. De fire filmene i denne serien har kostet mellom halvannen og to millioner pr. film, anslår han.- Ideen fikk Eilert Munch Lund allerede i 2001. Den modnet frem til 2006 da prosjektet begynte å ta form. Året etter kom den første dokumentaren, ”Norske Sjøfolk”. I 2008 kom ”Krigsseilerne”, i 2009 ”Sjøfolk Forteller, fra glansperioden i Norsk skipsfart". Og nå altså ”Maritime Kvinner – på land og til sjøs”. Om et par år kommer muligens en tilsvarende film om Sjømannsmisjonen, hvis den kan skaffes finansiering.
–Jeg må nok ut på nok en tiggerrunde, du kan jo titulere meg tigger, sier en lett ironisk Munch Lund.
Han vokste opp i Bergen, som sønn i rederfamilien Eilert Lund, men ønsket ikke å gå i farens fotspor som tørrlastreder. Rederiet , opprinnelig grunnlagt av hans bestefar, ble i begynnelsen av 80-årene innhentet av skipsfartskrisen, og eksisterer ikke lenger. Det maritime ble likevel hans levevei, et område han lever og ånder for. Rederiflagget har også gått i arv, og er Sjøfartsfilm AS sitt varemerke.
Munch Lund er ikke i tvil om at kvinnenes innsats i de maritime næringer gjennom alle tider er en av de viktigste årsaker til at Norge er et moderne velferdssamfunn og ledende innen likestilling både til lands og til sjøs.

Filmen kan kjøpes i vår nettbutikk