Maritim øyklynge er Norges fremste vekstområde:

Idar Ulstein (Foto:Ulstein Group)
Gudfedrene Per Sævik og Idar Ulstein takker fiskeflåten for veksteventyret i hjemkommunene Herøy og Ulstein. Rekordvekst i supplymarkedet har gjort den maritime klyngen på Ytre Søre Sunnmøre til Norges fremste vekstområde.

Den maritime klyngen i Ulsteinvik, Herøy og Hareid er Norges bakvendtland. Over hele Norge pendler folk fra landet til byer, og fra øyer til fastlandet. På Sunnmøre er det imidlertid motsatt. Hver dag fylles hurtigbåten fra Ålesund med kvalifisert arbeidskraft som pendler til jobb i små øysamfunn en halv times reisevei unna. I Ulsteinvik går pendlerne over i busser som overtar den siste etappen ut til flere gigantiske bedrifter.
En av disse bussene går til Ulstein Gruppen, hvor styreleder Idar Ulstein (74) har brukt 46 år av sitt yrkesaktive liv til å bygge opp familiebedriften. Som tidligere konsernsjef i den gamle Ulstein Gruppen, og gründer og styreleder i den nye Ulstein Gruppen, er Ulstein den nålevende personen som har bidratt mest til at den maritime klyngen i Ulstein, Herøy og Hareid er blitt Norges fremste vekstområde.
Det er den årlige undersøkelsen Nærings-NM, i regi av Telemarksforskning og NHO, som viser at Søre Sunnmøre har hatt størst økonomisk fremgang de siste årene. Underlagsmaterialet viser at det er Ulstein, Herøy og Hareid som sørger for regionens norgesmesterskap, blant de syv kommunene i regionen.

Gudfar Ulstein
Idar Ulstein gir fiskeflåten æren for dagens supply-eventyr, og han forklarer bakgrunnen ved å trekke linjene helt tilbake til begynnelsen av 1900-tallet.
– De første motoriserte fiskebåtene erstattet seil-, ro- og dampbåter på slutten av 1800-tallet. I kjølvannet av denne utviklingen startet min far, og hans svoger, Ulstein Mekaniske Verksted i 1917.
Ulstein, som er født i 1934, kan huske at han som liten gutt så Marius Kleven ta båten over fjorden for å dra på jobb for hans far Martin Ulstein. Kleven var kjent som en dyktig smed, med små harpuner til hvalfangst som sitt spesialfelt. I 1939 bygde Kleven ei lita smie utenfor huset sitt, og denne smia har senere utviklet seg til Kleven Verft, som sammen med Ulstein Verft utgjør de to verftene i dagens maritime klynge rundt Ulsteinvik. Arbeidsfordelingen mellom Herøy i havgapet, og Ulsteinvik i fjordarmen, etablerte seg tidlig.
– Herøy utviklet seg etterhvert til å bli landets største fiskerikommune, mens vi i Ulsteinvik utviklet oss innen skipsdesign, skipsbygging, skipsutstyr og service.
Selv begynte han å jobbe i familiebedriften i 1962, da det var 50 ansatte. Det var fem år etter at Ulstein Mekaniske Verksted hadde bygget selskapets første stålbåt, og syv år før det første oljefunnet i Nordsjøen. Det skulle ennå gå 12 år før Ulstein kjente lukten av det store oljeeventyret, sier Idar Ulstein.
– Da vi leverte den første offshore-båten til A.P. Møller, basert på amerikanske design, i 1974, så skjønte vi at båten var lite tilpasset værforholdene i Nordsjøen. Basert på vår erfaring med fiskebåter visste vi at det måtte være større avstand mellom sjøen og dekk, for å tåle dårlig sjø. Dessuten hadde vi utviklet sideveis styring på fiskebåtene, for å kunne kjøre fra været da nøtene ble kastet. Dette kunne vi overføre til offshore-båtene, slik at de kunne øke manøvreringsevnen i forhold til plattformene i dårlig vær.

Gudfar Sævik
Det skulle imidlertid ennå gå syv år før fiskebåtrederne i Fosnavåg skjønte at også de kunne foreta det samme spranget fra fisk til olje. Per Sævik kjøpte Fosnavågs første supplybåt i 1981.
– Jeg så at oljeaktiviteten var under sterk opptrapping utenfor norskekysten, og at det ville pågå i lang tid fremover. Jeg mente at forsyningsskip og havgående fiskebåter bød på samme type utfordringer, sier Sævik, som i dag er en av flere milliardærer i Fosnavåg og Ulsteinvik.
Da Sævik kjøpte sin første supplybåt, var det allerede store supplyrederier flere andre steder i landet. Det var lite som tydet på at lille og avsidesliggende Fosnavåg etterhvert skulle bli Norges supplyhovedstad.
– Vi hadde med oss et konkurranseinstinkt fra fiskerinæringen som nok har bidratt positivt. Dessuten har vi jo hatt nære forbindelser innenfor den maritime klyngen, som har sørget for at vi har ligger i forkant av den teknologiske utviklingen.
Tidligere i år merket Sævik den pågående finanskrisen da Glitnir plutselig trakk seg som byggelånsbank for Havyard Leirvik, som er kontrollert av Sæviks familieselskap Havila. Havyard Leirvik fikk imidlertid på plass en avtale med DnB Nor, og Sævik er fortsatt ikke skremt av finanskrisen.
– Hvis oljeprisen skulle stabilisere seg på under 50 dollar fatet over lengre tid, så vil det dempe aktiviteten ved at noen marginale felt blir ulønnsomme. Personlig tror jeg imidlertid på en høyere oljepris som følge av oljens status som knapphetsfaktor.

844Saevi_539225721.jpg
Per Sævik (i midten) – her fotografert ved dåpen av “Havila Mars” i Bergen – regnes som foregangsmannen blant offshore-rederne på Nordvestlandet.(foto: Bjørn Ottosen)

Brødrene Remøy
Sambygding og supply-reder Stig Remøy, som er hovedeier i Olympic Shipping, har samme oppfatning om oljeprisen.
– Hvis oljeprisen forblir på under 50 dollar fatet så blir det betydelig lavere investeringer blant oljeselskapene, som igjen vil påvirke leverandørindustrien og supply-sektoren, poengterer han.
Også Remøy gir fiskeflåten kreditt for dagens supplyeventyr. – Særlig på vinsjsiden har vi hentet mye fra havfiske. Men også på flere andre områder har vi hentet grunnpilarene fra havfiskeflåten.
Midt under finanskrisen, nå i oktober, ble det satt ny raterekord for et ankerhåndteringsskip i Nordsjøen, med en dagrate på 2,1 millioner kroner. Omtrent samtidig kom nyheten om at eksporten fra norsk oljeleverandørindustri er doblet fra 47 milliarder kroner i 2005 til 95 milliarder kroner i fjor.
– Vi ser at tilbudet av olje har forandret seg fra overflaten til havbunnen og fra grunne til store havdyp. Den internasjonale aktiviteten har tatt mange supplybåter vekk fra Nordsjøen til blant annet Kina, India, Vest-Afrika og Brasil, sier Remøy.
Stig Remøys bror, Åge Remøy, som kontrollerer Rem Offshore, tror at bakgrunnen som fiskebåtredere har bidratt til å styrke supplyredernes kjennskap til eksportmarkeder.
– I Nord-Norge har det vært tradisjon for å gå ut og inn fra fiske samme dag. Vi har imidlertid ikke hatt samme tilgang til fisk utenfor døra, og vi har tradisjonelt vært ute 10 uker for å fiske lodde i Barentshavet, sild ved Island, håbrann ved New Foundland, haifiske utenfor Afrika eller reker ved Grønland, slik som min familie gjorde da vi startet fiskebåtrederi i 1979.

844Remoy_275954237.jpg
Stig Remøy (nr. 2 fra v.) er her fotografert med
tre andre medlemmer i Fosnavåg Shippingklubb; fra v. Arnulf Goksøyr, Geir Idar Kvalsvik og Geir Johan Bakke.
(foto: Nils Erik Langva)

Omsetter for 20 milliarder
I år omsetter den maritime klyngen i Ulstein og Herøy for over 20 milliarder kroner. Omsetning og overskudd er henholdsvis doblet og tredoblet siden 2005, ifølge en ny rapport fra Møreforskning. Størst overskudd får rederne i Fosnavåg i Herøy, som i følge rapporten fra Møreforskning forventes å få et samlet resultat på over to milliarder kroner i år, fordelt på syv rederier, hvorav seks i Herøy, og ett i Ulsteinvik.
Tradisjonelt har den maritime klyngen stått sterkest i Ulsteinvik og Fosnavåg, men utstyrsleverandøren Odims flytting fra Ulsteinvik til Hareid har bidratt til å utvide den maritime klyngen. Heller ikke adm.dir. Jogeir Romestrand i Odim tror at finanskrisen kan slå bena under den store oljeaktiviteten.
– De fleste har nok ordrereserven på plass for både i år og neste år, og flere er nok også i ferd med å fylle opp 2010, og noen har sågar begynt å booke for 2011. De fleste sjekker nok nå kvaliteten på ordrereserven, men jeg tror det er relativt liten grad av usikkerhet. Dessuten må man kunne forvente at kredittmarkedene etterhvert begynner å fungere igjen.
På lengre sikt fester Romestrand lit til oljens erstatningsrate. – I dag finner vi kun 0,8 fat olje for hvert fat som pumpes opp, og slik kan det jo ikke fortsatte i lengden. Dessuten går det sent å bygge ut alternativ energi i stor skala. Derfor ser jeg positivt på det langsiktige bildet for oljerelatert industri.
Forskningsdirektør Rune Garen i Rolls-Royce Marine i Ulsteinvik mener vi så langt kun har sett begynnelsen på utvinningen av ressursene i havet. – I historisk sammenheng har utnyttingen av havets ressurser nettopp begynt. Vi bruker i hovedsak havet til transport, fiske og fangst samt olje og gass, men det er antagelig langt flere ressurser i havet enn det vi fatter i dag.
Garen er ikke i tvil om hva som er Norges fortrinn.
– Folk tror vi er en nasjon med fredsmeglere, men det er jo ikke det vi er. Vi er en sjøfartsnasjon, og forøvrig er vi en ubetydelig nasjon.

DEL