KNM «OTTO SVERDRUP»

Bildet viser KNM«Fridtjof Nansen». Fotos:Torbjørn Kjosvold (FMS) og Magne Åhjem,Sjøforsvaret.
Den tredje fregatten i serien på fem enheter, KNM «OTTO SVERDRUP», ble overtatt av Sjøforsvaret v/Forsvarets logistikkorganisasjon fra Navantia i Ferrol den 30. april 2008. Fartøyet var verftets byggenummer 307. Først ut i serien fregatter var KNM «Fridtjof Nansen» som ble levert 5. april 2006, og som ble fulgt av KNM «ROALD AMUNDSEN» den 21. mai 2007. Kontrakten med den spanske verftsgrupperingen ble undertegnet i juni 2000.

Verftet
Den spanske verftsgruppen vant kontrakten etter internasjonal anbudskonkurranse der tre anbydere var med helt til sist fase. Det var Noreskortgruppen, Blohm & Voss og Bazan som senere ble til Izar og i dag er organisert i Navantia. Verftet er hovedleverandør med systemansvar for fregattene som et integrert våpensystem, mens Lockheed Martin er underleverandør til Navantia. Fregattene skal leveres klargjort for helikopteroperasjoner med full funksjonalitet.
Navantia ble dannet i desember 2000 etter en sammenslåing av Astilleros Españoles S.A. (AESA) and Empresa Nacional Bazán og har verft over hele Spania.

Prosjektet
Prosjektet hadde opprinnelig en kostnadsramme på 14,066 milliarder kroner som skulle justeres for pris- og kostnadsvariasjoner. Prosjektet omfattet ikke anskaffelse av nye sjømålsmissiler, nye helikoptre eller bygg- og anleggsinvesteringer, eksempelvis utvidelse/ny dokk ved HOS.
Hvert fartøy utstyres med et NH 90 helikopter som bemannes og driftes av Luftforsvaret. Det innebærer ca. 10 helikoptermannskap per fregatt. Dette er altså et eget prosjekt og vil øke effektiviteten av fregattene som et fellesoperativt våpensystem.
Etter siste tids omorganiseringer har Sjøforsvaret nå bare 11 overflatefartøyer, der 6-7 seiler til enhver tid. Fregattene er de eneste havgående krigsfartøyene som kan sikre landets forsvar. De er i stand til å overvåke og sikre luftrom og hav i Nordsjøen, Midt-Norge og i nord.

Erfaringer fra den første fregatten
En artikkel på Forsvarsnett i februar oppsummerer erfaringene gjort med den første fregatten som ble levert, KNM «Fridtjof Nansen», i forbindelse med at det var kort tid til garantiperiodens utløp.
Fregatten hadde da seilt nesten 50.000 nautiske mil, noe som tilsvarer to ganger rundt jordkloden med anløp på Svalbard, i Sør-Amerika og California. Luftvernsystemet ble testet i Vestfjorden med suksess.
På tampen av høsten 2006 ble fartøyets kanonsystemer testet. Testene ble noe avkortet grunnet dårlige værforhold, men fartøyet fikk erfare å bli skutt mot av både missiler og kalde granater. Slik fikk det testet om radarsystemene er gode nok til å oppdage enheter som skyter mot det.
I januar 2007 seilte KNM «Fridtjof Nansen» nordover for å teste fartøyet i arktisk klima med lave temperaturer. Like før Svalbard møtte det isen og måtte snu. Seilasen foregikk i samarbeid med kommandoapparat på land. Det ble utført en rekke øvelser sammen med Orionfly, F16 jagerfly og Kystvaktfartøy. Selv om øvelsene ikke var av de mest avanserte, understreket seilasen hvor viktig de nye fregattene er for tilstedeværelse i Nord.
Våren 2007 var det tid for å teste sonarene mot norske undervannsbåter. Dette skjedde under en øvelse med den britiske fregatten HMS «Northumberland». Fartøyet fikk også øve sammen med britiske Merlin-helikoptre, som ligner på NH 90-helikoptrene som skal om bord på de norske fregattene.
I testperioden ble det også gjennomført 350 dekkslandinger med norske helikoptre.
April 2007 ga startskuddet for et tre måneder langt tokt i USA. Målet var å teste fartøyets luftvern, sensorer og linksystemer. Transitten til San Diego i California tok fire uker og gikk via Spania og Panama-kanalen.
I California gjennomgikk KNM «Fridtjof Nansen» en Combat Ship System Qualification Trials (CSSQT). Dette er et testoppsett som den amerikanske marinen benytter på alle sine fartøyer. Det er først og fremst fregattenes luftvernssystem, bestående av SPY-radar, kanon, missiler og kommando-kontrollsystemet AEGIS, som testes.
Testene bestod av 14 dagers gjennomgang av fartøyets systemer langs kai, en ukes øving mot bemannede fly og helikoptre og til sist en uke med skytende øvelser.
Under USA-toktet fikk fregatten også testet evnen til å etterforsyne materiell og diesel i sjøen. Det skjer ved at to fartøyer ligger parallelt med kort avstand. Overføringen skjer i fart under all slags vær. Dette er en av de farligste operasjonene som gjennomføres i fredstid, men helt nødvendig for å unngå kaianløp.
Høsten 2007 fortsatte KNM «Fridtjof Nansen» den operative evalueringen med ytterligere garantitester. I vinter har fartøyet vært på målestasjoner i Tyskland for å etablere såkalte elektromagnetiske signaturer. Målet er å være minst mulig magnetisk. Om kort tid seiler fregatten nordover for videre evaluering, herunder støtte til britiske og nederlandske enheter under Armatura Borealis 08.
Etter påske drar fartøyet til Spania for et ti ukers opphold ved verftet der det ble bygget. Hensikten er å utbedre feil og mangler som er avdekket under garanti- og testperioden. I tillegg vil Link 16 bli ettermontert.

KNM «OTTO SVERDRUP»
Hoveddata:

Lengde o.a. 133,25 m
Største bredde 16,80 m
Max. høyde 32,25 m
Max. dypgang 7,60 m
Displacement ca. 5.300 t
Dybde KVL 6,50 m

Maskineri
Fartøyet har CODAG kombinert diesel- og gassturbinmaskineri bestående av to CAT dieselmotorer hver på 4500 kW v/1000 o/min og en GE LM 2500 gassturbin med ytelse 22.000 kW og to el. motorer hver på 2500 kW. Videre er det to CPP propellanlegg med diam. 4200 mm, og fregatten er utstyrt med en Brunvoll AR-80-LNC-2100-1000 360 graders opptrekkbar azimuth baugthruster. I inntrukket posisjon er thrusteren innfelt i skroget i et lukket rom. Thrusteren kan også brukes som nødfremdriftsanlegg. Gear er merke MAAG. Farten er oppgitt til cirka 26 knop.
Fregatten har fire MTU 396 serie dieselgeneratorer hver på 1000 kVA til strømproduksjon. De to styremaskineriene er type Tenfjord. Brannvarslingsanlegget for maskinrommet er levert av Heien-Larssen. ABB har levert maskinvare til skipsteknisk kontrollsystem, og rørmerking er utført av Flowcode.

Diverse
Aker Yards AS, Florø og Bergen Mekaniske Verksted AS har begge levert moduler til fregatten. Fartøyet er utstyrt med et par aktive stabiliseringsfinner. Beha har levert bysseutstyr, og Jets Vacuum har leveransen av vakuumtoalettsystemet. Kongsberg Maritime er leverandør av integrert bro-kontrollsystem med 3 navigasjonsradarer – 2 x X-band og 1 x S-band.
Underleveransen fra Lockheed Martin omfatter også et Combat Management System. Kongsberg Maritime leverer delsystemer til Aegis-systemet for anti-ubåtsystem, og er underleverandør av skrogmontert sonar, anti-overflatesystem som omfatter bruk av kanon til forsvar mot skip i fregattens nærområde og kontroll av NSM, deler til anti-luftsystemet som målbelysningsystem til Sea Sparrow-missilet og operatørkonsoller.

De to siste fregattene fra Nava
ntia er bnr. 308 «Helge Ingstad» som skal leveres i høst og bnr. 309 «Thor Heyerdahl» som kommeer våren 2009.

DEL