Klimaendringer i Barentshavet

Dette er konklusjonen i en utredning gjennomført av en arbeidsgruppe, som del av det norske klimautredningsprogrammet NorACIA (norsk oppfølging av den arktiske klimautredningen ACIA). Gruppen ble ledet av Harald Loeng ved Havforskningsinstituttet. Rapporten er en følge av at regjeringen i Soria Moria-erklæringen fremmet ønske om en egen utredning om konsekvensene av klimaendringer i Barentshavet. Den oppsummerer det vi vet om dagens og fremtidens klimaforhold i Barentshavet, inkludert effekter på økosystemet, næringsutøvelse og samfunnsforhold.
Barentshavet har vært isfritt om sommeren de siste årene. I løpet av dette hundreåret forventes Barentshavet også å være isfritt om vinteren. Arter som lever i nær tilknytning til sjøis vil få redusert sine leveområder. Det er bl.a. sannsynlig at Barentshavets nærmere 3000 isbjørner vil bli færre i løpet av de kommende tiår. Den primære produksjonen av planteplankton i den delen av Barentshavet som i dag er islagt, vil kunne øke betydelig.
Et varmere Barentshav vil utvide leveområdet til mange fiskebestander. Noen av disse forskyvningene vil skje trinnvis, avhengig av om nye gyteplasser lenger nord eller øst tas i bruk. De tradisjonelle gytefeltene for torsk i Lofoten er allerede til en viss grad erstattet av gytefelt utenfor Vesterålen, Troms og Finnmark. Det forventes at torsken fortsatt vil ha sine gytefelter langs Nord-Norge. For lodda vil mulige gytefelt i et varmere hav kunne forskyves til Novaja Zemlja, Svalbard og Frans Josefs land.
De nærmeste 100 år ventes moderate endringer i surhetsgrad (pH) i Barentshavet på grunn av CO2-opptak. Organismer med kalkskall (for eksempel kalkalger, skjell og koraller) kan påvirkes av surere vann, men omfanget er usikkert.
Dersom havisen blir borte i hele Barentshavet, vil dette kunne føre til økt press for å få åpnet det nordlige Barentshavet for petroleumsvirksomhet. Reduksjon av sjøis vil også kunne føre til økt skipstrafikk gjennom Nordøstpassasjen og Polhavet i sommersesongen, samt økt fiskeriaktivitet i nordlige deler av Barentshavet.
Fordi en god del av næringsgrunnlaget i området er relatert til Barentshavet, vil klimaendringer også kunne få følger for næringer og samfunn. Internasjonale avtaler og det nasjonale rammeverket rundt forvaltning av ressurser og miljø legger ingen hindringer i veien for at forvaltningen kan ta hensyn til klimaendringer. Særlig er forvaltningsplanen for Barentshavet et viktig redskap her.